Klyngenettverket smartPACK kan få sirkulærøkonomisk drahjelp av finans

Innlegg fra Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets og Cathrine Barth fra Circular Norway viser at finans kan bidra med sirkulærøkonomisk drahjelp.

Finansmarkedet har stort sett flyttet penger til områder der de gir best avkastning, og ifølge Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets har klimaendringer foreløpig ikke vært involvert i ligningen.


Bærekraft kommer inn

Thina Margrethe Saltvedt, Nordea

– Vi har begynt å se på bærekraft nå, sa hun til deltakerne på workshop i smartPACK på Oslo MET 22. november. I et bærekraftperspektiv er det nemlig slik at kun finansiell avkastning ikke er nok.

Lederen av verdens største investeringsfond, Laurence D. Fink i BlackRock, sa for to uker siden at investeringer må bygge på et bærekraftig grunnlag, og at avkastning vil bli dårligere hvis investeringene ikke bygger på bærekraft, ifølge Saltvedt.

– Det begynner å komme en forståelse for at dette er viktig hos selskapene. Det er ikke nok å lage en bærekraftrapport, den må løftes inn i selve forretningsstrategien.

Utslipp av fossile brensler fortsetter å øke

Nordea jobber med alle bærekraftmarkedene, men siden det kom en rapport i 1988 som fastslo at utslippene av fossile brensler må begrenses for å redusere klimautslippene, har utslippene bare økt.

– Vi må legge om livsstilen for å endre utviklingen. Saltvedt tror at bærekraftrating vil kunne bestemme hvem som får lån i fremtiden.

– Dårlig bærekraftrating vil påvirke risikovurderingen. På denne måten kan vi påvirke utviklingen. I Sverige er det nå slik at klimafotavtrykket bestemmer hvilken rente selskapene får.

Lang vei å gå

Ifølge Thina M. Saltvedt er det en lang vei å gå før bedrifter kan si at de er 100 prosent bærekraftige. Men finansverdenen kan være med å fremskynde utviklingen.

– Vi skal også tenke sirkulært. Når dere utvikler sirkulære forretningsmodeller, blir finansieringen også sirkulær. Materialer som kan gjenvinnes og gjenbrukes får en helt annen verdi enn som avfall.

  • Avskrivningsreglene blir også annerledes i en sirkulær økonomi, avsluttet hun.

Varierende sirkulær modenhet i Norden

Cathrine Barth, Circular Norway

I emballasjens verdikjede er det i dag slik at mesteparten av vareverdien forsvinner ut av verdikjeden. Circular Norway jobber med å akselerere omstillingen til sirkulær økonomi.

– Avskrivninger i dagens økonomi gjør at varer ikke har noen bokført verdi etter noen år, fastslo Cathrine Barth.

Regjeringsplattformen sier at Norge skal bli et foregangsland i overgangen til en grønn og sirkulær økonomi, men ifølge Barth er det en varierende sirkulær modenhet i Norden.

– De fleste jobber i brutte verdikjeder, men de store svenske varemerkene har en fordel av å ha full kontroll på verdikjeden.

Ellen MacArthur Foundation som pådriver

Etter å ha seilt jorda rundt to ganger, først som den første kvinnen til å gjøre det, og deretter for å sette verdensrekord, ble Ellen MacArthur klar over hvor dysfunksjonell verden er. Hun opprettet derfor Ellen MacArthur Foundation som pådriver for sirkulærøkonomi.

Og for å sette behovet i rett perspektiv: Vi er i ferd med å gå tom for en del materialer. Gull, jern, tinn, sink, nikkel og sølv er snart oppbrukt.

– I OL i Tokyo vil alle medaljer være laget av resirkulerte mobiltelefoner, sa Barth.

Etter disse innledningsforedragene, ble forsamling delt i grupper for å løse konkrete oppgaver. Se blogginnlegg om dette her.

smartPACK søker om forlenget finansiering

Jørgen Ingeberg

Næringsklyngen smartPACK har nå 36 medlemmer og er et regionalt innovasjonsprogram i regi av Akershus Fylkeskommune med nettverksmidler fra Østfold Fylkeskommune.

– Vi søker om forlenget finansiering fra Oslo/Akershus og søker om Arenastatus for 2020 høsten 2019, fortalte prosjektleder Jørgen Ingeberg.

Aktive arbeidsgrupper

Det er opprettet fire aktive arbeidsgrupper for plast, fiber, holdbarhet og kvalitet og Smart Teknologi.

– Vi har begynt å se på fiberbasert emballasje som erstatning for EPS, forteller Ruth Nilsen, markedssjef Emballasje i Glomma papp og leder av fibergruppen i smartPACK.

Ruth Nilsen

– De etablerte EPS-løsningene fungerer bra i Norge, men vi vet nesten ingenting om hva som skjer med kassene som sendes rundt i verden. Vi tror at vi må se på løsninger på verdensbasis, sier hun.

Ruth Nilsen vil også belyse de miljømessige fordelene ved økt bruk av fiberemballasje, med dokumentasjon fra nøytrale aktører.

Plastgruppe på leting etter holdbar kunnskap

Thomas Eie

Thomas Eie, senior emballasjeutvikler i BAMA, er leder for plastgruppen.

– Vi ser på hvordan plast kan gjøres mer bærekraftig. Vi regner gjenvunnet plast som CO2-fri og ser også på overgang fra plast til fiber. Det er mye kunnskap med kort holdbarhet, så vi bruker tid på å orientere oss, sa han.

Anne Marit Rødland i nettverket Fremtidsmat hold også en presentasjon på workshopen.