Prosjektet «Alpakka» skal spare Norge for mer enn 1,5 TWh – tilsvarende Trondheims årlige energiforbruk, og flere hundre tusen tonn CO2 hvert år gjennom å øke resirkulerbarheten til matemballasje.
Aluminium brukes mye i matemballasje, som kaviartuber, yoghurtbegre, makrellbokser og juicekartonger, da det gir en unik holdbarhet og dermed reduserer matsvinn.
Utfordringen er å sikre at emballasjen blir levert til gjenvinning og går tilbake i kretsløpet. Det krever tett samarbeid med eksperter fra alle felt og styrket kommunikasjon med forbrukerne.
Aluminium er fremtidens metall
Prosjektet er initiert gjennom Emballasjeforsk og er et samarbeid mellom Hydro, Metallco, Infinitum, Norsk Metallgjenvinning, Kavli, NTNU og SINTEF.
– For oss som aluminiumselskap er det viktig å ta industriansvar og sikre at metallet vi produserer kommer tilbake i kretsløpet og kan bli til nye produkter, sier Hans Erik Vatne, teknologidirektør i Hydro.
-Vi mener aluminium er fremtidens metall da det kan resirkuleres igjen og igjen, men da må vi jobbe sammen for å få til enda bedre løsninger, og øke bevisstheten blant forbrukerne.
Her er teknologi, innovasjon og samarbeid avgjørende, derfor er vi glade for å samle eksperter fra alle felt i dette prosjektet.
Disse er med i prosjektet
Hydro er prosjekteier for Alpakka, som ellers består av gjenvinningsbedriftene Norsk Metallgjenvinning, Metallco og Infinitum, samt matprodusenten Kavli.
NTNU og SINTEF vil støtte prosjektet gjennom forskning, inkludert en doktorgradsstilling. Prosjektet får 15 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet over 3,5 år (BIA).
Aluminium reduserer matsvinn – men mer må leveres tilbake etter bruk
For mye kastes
Ifølge Kavli, som også står bak Q-meieriene, blir hele fire av fem tuber i dag kastet i avfallet i stedet for til gjenvinning, noe de ønsker å endre på.
– I et bærekraftperspektiv er aluminium fantastisk for å forbedre holdbarhet og redusere matsvinn. Men for mye kastes – vårt mål er at alle tuber vi selger skal gå tilbake til gjenvinning, sier Annette Waage Jung, innovasjons- og produktutviklingssjef i Kavli.
-For å få til det er det viktig for oss å kommunisere effektivt med kundene våre, og merke emballasjen så det ikke er noen tvil om hvor emballasjen skal etter bruk.
-I tillegg vil Kavli jobbe med sine leverandører for å forbedre designet på tubene, for å sikre 100 prosent resirkulerbarhet innen 2025.
Ifølge Infinitum, som står bak pantesystemet i Norge og leverer aluminiumsbokser til gjenvinning hos Hydro i Holmestrand, er det stort potensial for å gjenvinne mer aluminium også i matemballasje.
Vil utvikle nye løsninger
– Mens mye aluminium finnes i bygg og biler som det tar lang tid å få tilbake, har emballasje – som drikkebokser – veldig kort brukstid før det kan komme tilbake i kretsløpet, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum.
– Sammen med Norsk Metallgjenvinning vil vi derfor måle hvor mye som faktisk kommer tilbake i dag, og jobbe sammen for å utvikle nye løsninger og insentiver for å øke mengden emballasje som leveres tilbake fra forbrukerne.
Her mener vi at vesentlige elementer fra Infinitums pantemodell kan overføres til andre innsamlingsordninger.
– Norge har den mest suksessrike panteordningen i verden, og denne lærdommen kan overføres til matemballasje.