Bionedbrytbar plast trenger riktige forhold

Illustrasjonsfoto: Erik Joner

Hvordan brytes bionedbrytbar plast under norske forhold? Det har et forskningsprosjekt ledet av Nibio prøvd å finne ut.

Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, har forskere forsøkt å finne svaret på hvor nedbrytbar en rekke bionedbrytbare plastvarianter er under norske forhold. Blir den fullstendig brutt ned, eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?

FN rapporterer at det blir produsert mer enn 400 millioner tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes én gang, og mindre enn 10 prosent blir gjenvunnet. Av dette, havner et sted mellom 19 og 23 millioner tonn i innsjøer, elver og hav.

En rekke bionedbrytbare plastvarianter har gjort sitt inntog på markedet de siste årene, også i Norge. Nå har forskere prøvd å finne ut hvor nedbrytbar denne typen plast er.

Det var forskning.no som omtalte dette prosjektet først.

I prosjektet slår forskerne fast at plasten brytes ned kun hvis forholdene ligger til rette for det. Resultatene baserer seg på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og komposteringsforsøk med nedbrytbare glass fra Øyafestivalen i Oslo.

– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder Claire Coutris, til forskning.no.

Hun slår fast at det er viktig hvor plastproduktene havner:

– Havner de for eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives, vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom prosjektet. 

Trengs mer infrastruktur

Bionedbrytbare engangsglass fra Øyafestivalen er blitt sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn. I stor skala ble det satt opp komposteringsforsøk, hvor nedbrytingen av glassene ble fulgt av forsøkene. Resultatene var gode.

– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.

Problemet er at det finnes få selskaper som tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast i Norge. 

– I vanlig kompost ville nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde gått lang tid, sier Coutris.

Jordbruksfolie ga resultater

Det brukes mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig i jordbruket i Norge. For det meste er det rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. I tillegg brukes landbruksfolie for å dekke jorden og sørge for bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.

Over to år overvåket forskerne jordbruksplast i nylonposer som ble gravd ned i jorda på seks ulike gårder med forskjellige jord- og klimaforhold. Resultatene viste store variasjoner fra gård til gård. Jo høyere temperatur i jorda og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.

– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.

Jordbruksfolien er altså nedbrytbar, men forskerne anbefaler å ikke bruke det oftere enn hvert tredje til fjerde år, for å forsikre at plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.