Årets emballasjehappening går av stabelen 21. og 22. november på Scandic Park Hotell i Sandefjord. Meld deg på i dag, for dette blir en konferanse stappfull av kompetanse, faglig påfyll og mingling med gode, gamle og nye bransjekollegaer!

I år byr Emballasjedagene på foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, regelverksutvikling, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering. Det vil bli dypdykk ned i enkelte temaer, mens vi også vil få med oss det store bildet, som hva Packaging and Packaging Waste Regulation vil bety for fiberemballasje, og hvilke makroøkonomiske utsikter vi har i vente.

Bildet er laget med kunstig intelligens

En forskergruppe ved universitetet i Jaén i Spania har produsert bioplast fra beskjæringsrester fra oliventrær. Denne plasten kan sprøytestøper og ekstruderes til matemballasje.

Jaén ligger sør i Spania, og regionen rundt byen har store olivenlunder, skriver Packnews.

Biproduktene fra olivenproduksjonen brukes vanligvis som kompost, generering av biomasseenergi eller som bunndekke for å holde på fuktighet og kontrollere ugress.

Forskergruppen ved universitetet i Jaén har nå kommet fram til at biproduktene også kan brukes til å produsere bioplast. I sin rapport skriver de at det oppnådde bioplastproduktet har termisk stabilitet, som gjør det egnet for produksjon av gjennomsiktig biofilm, og for bearbeiding med konvensjonell teknologi i andre plastprodukter.

Lederen for prosjektet, Maria Dolores La Rubia, forteller at bruken av avfallet fra oliventrærne til plastproduksjon vil være mer lønnsomt for både bønder og produsenter.

– I tillegg er det et materiale som er konstant tilgjengelig, siden beskjæring er en prosess som må gjennomføres årlig og som da produserer tonnevis med biologisk avfall, som kan dekke produksjonsbehovet. Den andalusiske olivenlunden kan dermed bli hovedleverandøren av råvarer for produksjon av bioplast i Spania, sier hun.

Nøkkelen til bioplasten ligger i oliventreets cellulose, ifølge forskerne. Gjennom prosjektet makulerte de beskjæringsmaterialet og optimaliserte renseprosessen med en sur løsning for å løsne cellulosekomponentene. Det ble til en gulaktig cellulosemasse, som ble behandlet med natriumhydroksid. Her ble molekylære bindinger brutt og alle ikke-celluloseholdige forbindelser fjernet.

Cellulosemassen reagerte så i surt medium med et eddiksyreanhydrid, som førte til acetylering som etter behandling med hydrogenperoksid resulterte i celluloseacetat, en hvit base med en konsentrasjon på 95 prosent cellulose.

Celluloseproduktet man sitter igjen med til slutt, kan bearbeides på vanlige måter, som sprøytestøping og ekstrudering, for å oppnå forskjellige typer plastmaterialer som kan brukes til blant annet matemballasje.