Forskning

Re3-Plast på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima og Solenne Roudot, fagleder for emballasje i TINE SA og styremedlem i Emballasjeforsk, presenterte Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast på Emballasjedagene 2024.

Grønn plattform er en nasjonal satsing som støtter forskning- og innovasjonsbasert omstilling i næringslivet. Re3-Plast har som mål å utvikle tekniske løsninger som adresserer sentrale utfordringer knyttet til EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall. Prosjektet skal bidra til å redusere behovet for ny plast i matkontaktemballasje, samt kutte klimagassutslipp fra både produksjon og energigjenvinning av plastemballasje.

Prosjektet ledes av Nofima og eies av Nortura, med et bredt konsortium av samarbeidspartnere, inkludert Emballasjeforeningen. Re3-Plast er strukturert rundt tre hovedpilarer: Reduce, Reuse og Recycle, som igjen består av flere underprosjekter. Fokusområdene inkluderer utvikling av nye emballasjeløsninger, maskiner, pakkemetoder, materialsammensetninger, design for ombruk og design for gjenvinning.

Så langt i prosjektet har TINE testet holdbarheten til spann brukt til naturell yoghurt ved gjentatt bruk. Spannene ble utsatt for simuleringer som inkluderte fjerning av yoghurt med skje, sklling, vasking, tørking og ny fylling av yoghurt. Testene ble utført i henhold til TINEs hygienekrav. Spannets mekaniske egenskaper ble ikke svekket med gjentatt bruk og vask, men bruk av metallskje førte imidlertid til riper i bunnen av spannet, noe som kan gi mikrobiologiske utfordringer.

Veien videre for denne delen av Re3-Plast-prosjektet blir mer testing, med fokus på materialtype, mengde og emballasjedesign. I tillegg vil TINE stressteste vaskerutinen, og simulere kretsløpet med fokus på logistikk og sporbarhet.

Sirkelsnakk med foredragsholderne: Marit Kvalvåg Pettersen

Bjørn Vilberg

I denne spalten stiller vi en rekke av foredragsholderne på Emballasjedagene 2024 fem kjappe emballasjespørsmål. I tråd med tidens ånd gjenbruker vi spørsmålene i hver artikkel. Her får du svarene deres.

Neste ut er Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.

– Hvordan jobber din arbeidsplass med emballasje?

– Nofima er et matforskningsinstitutt med mange fagfelt hvor emballering av mat er et område. Vi har jobbet med forskning innen emballering av mat i mange år, og jobbet med norsk industri (emballasje og matindustri), andre norske institutter og utenlandske institutter og universitet i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter – i tillegg til direkte oppdrag for norsk industri. Nofima har ledet mange emballasjeprosjekter. Det største prosjektet nå er et Grønn Plattform prosjekt, Re3-Plast. Nofima har i tillegg sekretariatet for Emballasjekonvensjonen.

– Har du deltatt på Emballasjedagene tidligere? Har du et favorittminne derfra, et spesielt foredrag som har satt seg i minne?

– Ja, jeg har deltatt tidligere – nesten hvert år de siste 10-15 årene.  Det har vært mange gode og interessant foredrag opp gjennom årene – og vanskelig å dra frem et spesifikt foredrag, men setter stor pris på ærlighet og når produsenter fremhever positive egenskaper ved andre emballasjematerialer enn de selv representerer.  

– Kan du oppsummere foredraget ditt i tre stikkord?

– Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast jobber for å

  • redusere bruken av plast i matemballasje,
  • forbedre, oppskalere og utvide resirkuleringsanlegg og sikre bedre sortering
  • sikre at endringer ikke skal gå på bekostning av matkvalitet og trygghet.

– Hvordan vil du beskrive status i emballasjeverden i dag?

– Forbruk at plast er stort, og utfordringene er knyttet til både selve forbruket av jomfruelig plast og manglende etterbruk, og plast på avveie. Dette har resultert i nye krav som PPWR. Det hersker nok en del usikkerhet knyttet både til kravene og effekten av disse i mange bransjer. For forbruker kan det oppfattes som at fokuset er å kutte plast – og fjerne emballasje helt eller kanskje erstatte med annet materiale – og det veldig ofte uten å inkludere matemballasjens viktigste rolle; ta vare på maten.  

– Hvorfor burde folk komme for å høre ditt foredrag?

– Vi vil fortelle om hvordan Norge kan gå foran for å kutte plast og om prosjektet som vil hjelpe norsk industri til å imøtekomme kravene ved innføring av EUs nye emballasje -og emballasjeavfallsdirektiv (PPWR). 

Kvalvåg Pettersen holder foredrag med Solenne Roudot, Fagleder emballasje i TINE og styremedlem i Emballasjeforsk, torsdag 21. november kl. 12:15 – 12:35.

Påmelding

Program

Bedriftenes tiltak for å nå mål om reduksjon av engangsplast

Bjørn Vilberg

Torsdag 29. august inviterte Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til webinar om hvordan bedrifter vil bli påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje.

Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortalte om Plastpartnerskapet mellom næringsliv og myndigheter, og hva bedrifter kan forvente fra det kommende regelverket for take-away-emballasje.

Det er flere rettsinstanser som regulerer plastemballasje til engangsbruk. Blant annet engangsplastdirektivet (SUP) og EUs kommende forordning Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR).

Dette inkluderer blant annet festede plastkorker og -lokk til drikkevareemballasje som rommer inntil 3 liter, påbud om innhold av materialgjenvunnet plast i drikkeflasker til engangsbruk, og forbud mot engangsemballasje i plast for ubehandlet frisk frukt og grønt når vekten på frukten/grønnsakene er under 1,5 kg.

Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco, fortalte om hvordan de jobber med plastreduksjon i praksis etter å ha tatt både Plastløftet gjennom Grønt Punkt Norge og tilsluttet seg Plastpartnerskapet.

Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, presenterte deres pilotprosjekt i Aarhus i Danmark, hvor det er innført pant på kaffekopper, og hvilke erfaringer de har gjort seg med prosjektet siden oppstarten i januar 2024.

Se webinaret i opptak her

Forskningsrådet lyser ut én milliard kroner

Bjørn Vilberg

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er en støtteordning for bedrifter som skal gjennomføre innovasjonsprosjekt med høy grad av forsknings- og utviklingsinnhold, skriver Forskningsrådet.

Det er nå satt av én milliard kroner til denne støtteordningen.

Prosjektene skal også bidra til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv.

IPN-ordningen er åpen for bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og som har økonomisk aktivitet i Norge.

I år går også utlysningen av midler til Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet innunder IPN-utlysningen. Dette gjelder spesielt forprosjekt innen petroleum.

Den fullstendige utlysningen kommer i juni, og bedrifter kan søke fra august.

Nylig lanserte regjeringen en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.

– Forskning og utvikling er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne. Innovasjonsprosjekt i næringslivet bidrar til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Dette er Innovasjonsprosjekt i næringslivet:

Støtte fra forskningsrådet til prosjekter hvor partnere jobber sammen for fornyelse og verdiskapning og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.

Partnere skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelig for flere.

Forskningsprosjekt sørger for 30% lavere klimafotavtrykk for torsk

Bjørn Vilberg

Anlaug Ådland Hansen, seniorforsker i Nofima, har ledet forskningsarbeidet i prosjektet SupremeFilet. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima.

Forskere i Nofima har, sammen med samarbeidspartnere, utviklet ny emballasje og prosesseringsmetode som sørger for betydelig reduksjon i klimafotavtrykket for torskeprodukter.

Gjennom bruk av ny emballasje og effektivisert prosessering, har man oppnådd en 30% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittlige torskprodukter på markedet.

– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima.

Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.

Nofima omtalte saken først.

Den nye emballasjen i SupremeFilet består i hovedsak av ett enkelt gjenvinnbart plastmateriale, noe som reduserer både materialbruk og avfall. I tillegg foregår all pakking og prosessering på ett sted i Vesterålen, slik at unødvendig transport blir eliminert.

Forskerne sammenligner tallene i SupremeFilet-prosjektet med både tidligere tall fra Gunnar Klo, bedriften som har bearbeidet fisken, og analyser fra Norsus. Resultatene viser betydelige forbedringer i miljøpåvirkningen, inkludert redusert forbruk av ressurser og andre utslipp.

– Det er ikke bare klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.

Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.

Funnene i SupremeFilet-prosjektet peker på potensialet for lokal prosessering av norsk fiskeråstoff for å redusere miljøpåvirkningen fra sjømatbransjen.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet, mens Nofima har ledet forskningen. I tillegg deltar Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet, består i hovedsak av polypropylen. Sammen med et tynt barrieresjikt gir det både god bevaring av kvalitet og kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Ny forskning kan føre til at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger

Bjørn Vilberg

Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens

Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.

I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.

Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.

– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.

Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.

Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.

– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.

Rekordhøyt FoU-nivå i norsk næringsliv

Bjørn Vilberg

Norske bedrifter investerer mer enn noen gang i forskning og utvikling (FoU). I 2022 utførte de FoU for 42,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent fra 2021.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Det syns administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er gode nyheter:

– Næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling. De nye tallene fra SSB er i tråd med det vi i Forskningsrådet også ser i våre analyser og tildelinger. Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til to prosent av BNP innen 2030, sier hun i den samme pressemeldingen.

FoU-innsatsen målt i utførte FoU-årsverk økte også med seks prosent i 2022, noe som viser at bedriftene satser mer på innovasjon.

– Samarbeid med forskningsinstitutter og unversiteter og høyskoler er viktig for økt forskningsinnsats. Den positive trenden viser at bedriftene vet at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft, sier direktøren.

Webinar i opptak: Norners arbeid med TERMINUS-prosjektet

Bjørn Vilberg

TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.

Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.

TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.

16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:

Se opptak

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Påmelding

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Er du klar for å spise emballasjen?

Bjørn Vilberg

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.