Hanne Larsen forsker på emballasje for poteter

Hanne Larsen har forsket på hvordan lyset påvirker poteter i butikkhyllene og hvilken emballasje som kan beskytte potetene mot denne påvirkningen ( (foto Hanne Larsen)


Nofima-forsker Hanne Larsen har studert flere ulike potetsorter under ulike lysforhold og ved ulike lagringstemperaturer. Nå forsker hun på bedre emballasje.

– Jeg ble overrasket over at poteter er såpass følsomme for lys. Nå forsker jeg på hva slags emballasje som må til for å beskytte potetene bedre, sier hun i en artikkel på nettsiden til Nofima.

Blir grønne i dagligvarebutikkene

Det er gjerne mens potetene befinner seg i dagligvarebutikkene at de blir grønne. Derfor har Hanne undersøkt lysforholdene i ulike butikker, og om LED-lamper er bedre for potetene enn lysstoffrør.

– Det viste seg at det ikke hadde noen betydning om man brukte LED eller lysstoffrør. Det var uansett såpass høy lysintensitet at det ble dannet klorofyll, forklarer hun.

En faktor som viser seg å ha stor betydning er temperaturen. Mandelpoteter som i normalt butikklys ble oppbevart ved 20 grader, ble misfarget allerede etter ett døgn. Og når de senket temperaturen til 6 grader, tok det rundt åtte dager før samme misfargingen inntraff.

Mandelpoteten tåler mindre enn Nansen

Potetene blir grønne ved påvirkning av lys i butikkene (foto: Hanne Larsen).

Neste steg var å undersøke om ulike potetsorter har ulik følsomhet for lys. Sortene Asterix, Celandine, Folva, Hassel, Mandel, Nansen og Rutt var med i testen.

Hver 12. time fikk potetene samme lys- og temperaturforhold som er vanlig under butikkenes åpningstider.

– Mandelpotetene, som var de mest følsomme, ble misfargede allerede etter 24 timer. For Asterix, Folva, Hassel og Rutt skjedde misfargingen innen 36 timer, for Nansen innen 48 timer og Celandine innen 60 timer, forklarer Hanne Larsen.

Emballasjen er viktig

Larsen har også undersøkt hvordan lys trenger gjennom emballasjen. Forsøkene så langt tyder på at papiremballasje slipper gjennom mindre lys enn plast, men det er avhengig av trykkfargen.

– Mørke farger slipper gjennom mindre lys. Det gjelder også når emballasjen er av plast. Mørk papiremballasje med sort trykk slipper igjennom minst lys, mens plastemballasje med lyst, beige trykk slipper gjennom mest lys.

– Men ingen av de testede emballasjetypene, selv ikke den mest lystette papirposen, ga tilstrekkelig beskyttelse mot lys i våre forsøk, sier Larsen.

Hun er allerede i gang med å teste ut nye emballasjeløsninger som beskytter enda bedre mot butikklyset – og som er akseptable ut fra et bærekraftperspektiv.