Month: februar 2023

PRIORs nye skåler gjør 330 tonn plast tilgjengelig til materialgjenvinning hvert år

Bjørn Vilberg

Ved å bytte til monomateriale i sine plastskåler til kylling, har PRIOR sørget for at plastemballasjen kan materialgjenvinnes.

Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt Kjøtt, Egg & Langtidsholdbart i Nortura og øverste leder for PRIOR, forteller at de har jobbet lenge med å bytte plasten i emballasjen på ferskvare for kyllingfilet.

Nå er de i mål med å fase ut ikke-gjenvinnbare materialer. Det skriver Nortura i en pressemelding.

– Fra å ha to ulike plasttyper i en enkelt skål, har vi nå én type monoplast som er tilgjengelig for gjenvinning, sier hun.

Emballasje som brukes til kontakt med næringsmidler, har strenge krav til mattrygghet, kvalitet og holdbarhet.

– I tillegg må emballasjen tåle transport og håndtering. Det er viktig at emballasjen ikke blir ødelagt slik at vi unngår unødvendig matsvinn, sier Steen.

Skal ha 100 prosent bærekraftig emballasje

De nye kyllingskålene i monomateriale er første skritt på veien for å få all emballasje i PRIOR-systemet designet for gjenvinning innen utgangen av 2024.

– Skålene i monoplast er utviklet sammen med ledende leverandører i markedet og tilfredsstiller kravene vi har til emballasje for våre produkter. At PRIOR benytter én type plast, som lar seg resirkulere på en bærekraftig måte er et viktig skritt mot PRIOR og Norturas mål om 100 prosent bærekraftig emballasje på alle produktene våre innen 2030, sier Cecilie Arnesen Hultmann, leder for bærekraft i Nortura.

Steen forklarer at denne prosessen tar tid, fordi de samtidig tilpasser produksjonsutstyr og maskinpark til de nye emballasjetypene.

Kan pasjonsfruktskall erstatte plast?

Bjørn Vilberg

En ny studie, utført av forskere ved Universitetet i Johannesburg, har funnet at skall fra pasjonsfrukt muligens kan erstatte plastemballasje til frukt i butikkene. På sikt, vel og merke.

Pasjonsfrukt har så høyt innhold av antioksidanter og polyfenoler at den kan brukes konserverende på andre matvarer.

Forskere fra Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika har frysetørret og laget pulver av skallet fra pasjonsfrukt. Deretter lagde de en mikrofilm av pulveret som de testet for ulike egenskaper.

Barriereegenskaper

Den biologiske filmen fra pulveret har vist seg å være en fungerende oksygenbarriere, som er nødvendig for å beskytte frukt fra ytre påvirkning.

– Tildekkingen reduserer både den skadelige påvirkningen av mye oksygen i luften og uttørking, ved at fuktigheten holder seg på innsiden, sier professor ved Johannesburg-universitetet, Olaniyi Fawole.

Dette kan for eksempel være nyttig til oppkuttet frukt, som gjerne blir offer for uttørking.

Antioksidanter er viktig

En slik biologisk film bør også innhole mye antioksidanter, fordi de hindrer oksidasjon og forhindrer vekst av skadelige mikrober.

Når antioksidanter blir utsatt for industriell behandling, høy temperatur, oksygen og lys, kan de bli ødelagt. Derfor har forskerne brukt ulike tilsetningsstoffer – også kalt bærer – for skallet og testet dem ut for å se hvilket potensiale det har som belegg.

Mye må gjøres før det kan brukes

Seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen, forklarer at de sørafrikanske forskerne slik fant ut at kvaliteten og effekten av pulver fra pasjonsfruktskall var avhengig av type bærer som ble brukt.

– Nytteverdien av akkurat denne spiselige emballasjen er foreløpig uviss, fordi den ennå ikke er testet ut på mat, sier hun til Forskning.no.

Vil ta tid

Hun påpeker at spiselig emballasje må testes for evnen til å binde olje og vann, struktur, bioaktive forbindelser og evnen som antioksidant.

Før spiselig emballasje eventuelt kan tas i bruk, må det kunne bevises at den faktisk kan beskytte mat og øke holdbarhet. De sørafrikanske forskerne har foreløpig ikke testet pasjonsfruktskallet på matvarer.

Derfor er det all grunn til å tro at det vil ta tid før de kan si om det kan ha effekt på produktets kvalitet.

Riktig væskeabsorbent forhindrer tørr kylling

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima. FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Ferskt svin, biff og kylling inneholder opptil 75 prosent vann, og avgir derfor mye væske når de ligger i forpakningene sine. For å unngå uttørking av produktene, er det viktig å velge riktig væskeabsorbent i emballasjen.

En væskeabsorbent er en liten «pute» som ligger under kjøttstykket i emballasjen, og trekker til seg væsken som kjøttet avgir. Uten absorbenten, vil kjøttsaften bli liggende i bunn av skålen, og dette oppfatter forbrukere gjerne som uappetittlig.

En annen antakelse, skriver Nofima, er at synlig kjøttkraft i bunn av pakningen fører til større bakterievekst.

– Våre studier viser at det er ingenting som tyder på at det er mer bakterievekst i pakninger med synlig væske/kjøttkraft, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun har ledet forskningen.

Siden forbrukere ikke ønsker synlig kjøttkraft i forpakningene de kjøper, kan det være at matprodusenter velger en væskeabsorbent som sikrer at all væske blir sugd opp.

– Våre forsøk viser at økt kapasitet kan trekke til mer væske ut av kjøttproduktet. Dermed blir væsketapet unødvendig høyt, og vekten på selve produktet ved forbruk blir noe lavere, sier Kvalvåg Pettersen.

Analyse av tekstur og sensoriske kvaliteter

Forskerne i prosjektet har undersøkt om det er en forbindelse mellom pakkemetode og tørre kyllingfileter. Ved å analysere både tekstur og sensoriske egenskaper som saftighet og mørhet, har de funnet at teksturen forandret seg i proporsjon med væsketapet. Den sensoriske opplevelsen, derimot, ble ikke påvirket, forklarer Kvalvåg Pettersen.

Gass og antall absorbenter er viktig

Opp gjennom årene er det foretatt flere studier om hvordan man kan påvirke væsketap i kjøttprodukter, men det har vært få studier på ulike emballasjeløsninger.

I dette prosjektet har forskerne sett på effektene ved to ulike løsninger:

  • Valget av gass-sammensetning (innhold av CO2, N2 eller O2)
  • Antallet væskeabsorbenter (absorpsjonskapasitet)

Ved å lagre kyllingen i ulike emballasjeløsninger i seks, fjorten og tjue dager, viser det seg at mesteparten av væsketapet oppstår de første dagene.

Gass-sammensetningene var den vanligste sammensetningen til bruk i Norge: 60 % CO2 og 40 % N2, og en som ellers er mye brukt i Europa: 75 % O2 og 25 % CO2.

De undersøkte effektene av ingen, én eller to væskeoppsamlere i forpakninger med de ulike gasskombinasjonsvariantene.

– Våre resultater er tydelige. Det er mindre væsketap i forpakningene der oksygen er den dominerende pakkegassen. I pakninger med mye CO2 vil CO2 gå inn/løses i produktet. Det fører til såkalt vakuum-effekt eller undertrykk i pakkene, og gjør at produktet trykkes mer sammen. Dermed blir væskeslippet større. Men total-mengde gass vil også påvirket hvor stort væskeslippet blir. På den annen side er mye CO2 positivt med tanke på vekst av bakterier, og førte til lavere andel av noen bakterier som påvirker holdbarheten, sier Kvalvåg Pettersen.

Uavhengig av pakkemetode, er det en klar sammenheng mellom væskeabsorbentens oppsamlingskapasitet og hvor mye kjøttsaft kyllingfileten gir fra seg.