Month: mars 2023

Miljødirektoratet inviterer til dialog med forskningsmiljøer

Bjørn Vilberg
I 2022 ga FNs miljøforsamling mandat til å forhandle frem en rettslig bindende global plastavtale. Denne skal, etter planen, være klar innen utgangen av 2024, og Miljødirektoratet inviterer nå forskningsmiljøer til dialog.

På dialogmøtet 17. april, vil det presentert forslag til forpliktelser i plastavtalen, det vil bli lagt frem informasjon om et forskernettverk for en effektiv plastavtale ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og et nytt vitenskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning ved Klima- og miljødepartementet. I tillegg åpnes det for innspill fra alle deltakere under presentasjonen av et utvalg av forpliktelser og problemstillinger knyttet til avtalen.

Den nye avtalen vil ha fokus på å redusere plastforurensning ved å øke gjenvinningen av plastavfall og begrense bruken av engangsplast. Landene som deltar vil forplikte seg til å ta konkrete tiltak for å redusere sin plastforurensning, og avtalen vil også inneholde bestemmelser om samarbeid og teknologioverføring.

Miljødirektoratet understreker at det er viktig at både utviklingsland og industriland deltar i avtalen for at den skal ha størst mulig effekt. Avtalen vil bli et viktig verktøy for å beskytte det marine miljøet og sikre en bærekraftig utvikling.

Ifølge Miljødirektoratet har plastforurensning blitt et stadig større miljøproblem, og det er anslått at det er mer enn 150 millioner tonn plast i havene i dag. Plast kan ta hundrevis av år å brytes ned, og kan ha alvorlige konsekvenser for dyrelivet og økosystemene i havene.

I arbeidet med denne avtalen, har Norge kommet fram til noen forslag til kjerneelementer som burde prioriteres:

  • Tiltak for å redusere ny plastproduksjon
  • Forbud mot problematiske stoffer og produkter
  • Tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien
  • Tiltak for å stanse lekkasje til miljø

Møtet er både fysisk og digitalt, med påmeldingsfrist 12. april. Les her for mer informasjon og påmelding.

TINE sparer 110 tonn jomfruelig plast i året

Bjørn Vilberg
Ved å bytte fra polystyren til polypropylen og samtidig anvende resirkulerte materialer, har dine fått mer bærekraftige rømmebegre.

Som en del av TINEs bærekraftstrategi skal alle emballasjer være laget av enten fornybart eller gjenvunnet materiale innen 2025. Deres nye rømmebegre er en del av denne strategien.

I rømmebegrene har de byttet ut polystyren (PS) med polypropylen (PP) og 50 prosent av materialet er resirkulert.

– Vår nye emballasjeløsning for rømme er et viktig steg mot vårt mål, sier Bjørn Malm, holdbarhetssjef i TINE, til Packnews.

Resirkulert PP er nå på vei inn i emballasjen til seks andre produkter fra TINE, og på sikt planlegger de å ta i bruk rPP for hele sin linje med matlagingsprodukter.

Dette er i tråd med EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025.

– Å bytte fra PS til PP er en god måte å bidra til dette, ettersom en større andel av PP enn PS gjenvinnes. I tillegg har PP lavere klimafotavtrykk enn PS, siden PP har lavere smeltepunkt og krever mindre energi. Med dette byttet sparer vi 110 jomfruelig fossilt plastmateriale i året, sier Malm.

Vant Plastløfteprisen

Disse begrene var årsaken til at TINE ble tildelt Plastløfteprisen i kategorien «Økt bruk av gjenvunnet plast» under Holdbar-messen i februar. Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftige rømmebegre.

Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, mottar Plastløfteprisen

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sa Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, under utdelingen.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.

Begrene produseres av Berry Superfos.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Bjørn Vilberg

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).