Mindre matsvinn med mindre forpakninger

Forskning ved Karlstads universitet viser at pakninger tilpasset kundens forbruksmønster gir mindre matsvinn. Store pakninger får oss til å kjøpe mer enn vi kan spise.


En tredel av alle næringsmidler ender opp som avfall. I henhold til FNs globale bærekraftsmål skal matsvinnet halveres innen 2030. I likhet med norske forskere mener svenske forskere at god emballasje kan være løsningen.

Les videre

SINTEF åpner kontor som skal styrke produksjon av varer i Kongsberg

SINTEF skal hjelpe bedrifter å omstille seg til produksjon av varer og tjenester etter oljen. (BIlde SINTEF).
SINTEF skal hjelpe bedriftene å omstille seg til produksjon av varer og tjenester når oljealderen tar slutt (Foto SINTEF).


Nå har SINTEF åpnet kontor hos Kongsberg Innovasjon i Kongsberg Teknologipark. Sammen skal de utvikle varer og tjenester for en ny norsk industri.


Bakgrunnen for åpningen av Kongsbergkontoret er den grønne omstillingen, som vil kreve at vi trapper ned oljevirksomheten, og at norske bedrifter bygger nye industrier. Sammen med Kongsberg Klyngen skal SINTEF styrke Norges evne til å produsere varer og dermed bidra til å utvikle nye arbeidsplasser.

Et samarbeid for grønn omstilling
– Skal Norge ha en levedyktig industri i æraen etter oljen må vi satse på teknologi og forskning innen vareproduksjon. Vi har allerede et omfattende samarbeid med mange bedrifter på Kongsberg, og regionen er en attraktiv arena med sitt sterke industrimiljø», sier Silje Aschehoug som er administrerende direktør i SINTEF Manufacturing.

Studier av klynger verden over viser at forskningsinstitutter bidrar til økt innovasjonsevne i industrien når de er tett på næringsklyngene. Derfor har det vært en prioritet for SINTEF å satse på regionene og opprette lokalkontorer.

–  Med et kontor i regionen, blir samhandlingen mye enklere, både lokalt og med våre store forskningsgrupper i andre deler av landet, meddeler SINTEFs konsernsjef, Alexandra Bech Gjørv.
SINTEF og Kongsbergmiljøet er allerede godt i gang med flere høyteknologiske prosjekter. Disse prosjektene omhandler batteriproduksjon, 3D-printing og industri 4.0. Sistnenvte skal på sikt gi Norge helautomatiserte fabrikker med feilfri vareproduksjon. Denne revolusjonen blir sentral i Norges grønne omstilling.

Forskningsprosjekt om sirkulære aluminiumsprodukter basert på gjenbruk av aluminium og fornybar energi

NTNU-professor Geir Ringen og Infinitum-sjef Kjell Olav Maldum delte kunnskap om gjenbruk av aluminium på Infinitums anlegg på Heia, og var enige om at industrien kan bruke mye mer resirkulert aluminium i fremtiden. Foto: Katrine Lunke.

Prosjektet AluGreen har fått 76,9 statlige millioner i støtte for å forske på hvordan brukt aluminium som kan gjenbrukes i nye produkter.

Prosjektmedlem og NTNU-professor Geir Ringen besøkte nylig Infinitum for å snakke om hvordan industrien kan bruke mer resirkulert aluminium.

Les videre

Norner med i det nye PyroCO2-prosjektet, finansiert av EUs Horizon 2020

Prosjektet vil etablere og demonstrere en innovativ plattform for CCU som gjør industriell CO2 til kjemiske byggesteiner som deretter kan omdannes til et bredt spekter av produkter ved hjelp av katalysatorer.

PyroCO2 vil demonstrere storskala konvertering av industrielle karbonutslipp til verdiskapende kjemikalier og materialer.

Les videre

Grønnere matemballasje med trefiber fra norsk skog

Helga Næs, forskningssjef i Nofima. Foto/cc: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Forskning i RISE PFI og Nofima har bidratt til å utvikle nye og grønnere væskeabsorbenter til matemballasje. De nye absorbentene er laget på råvarer fra norsk skog og kan bli å finne under ferske matvarer i fremtiden.

Matemballasje er komplekst. Emballasjen skal ivareta kvalitet og holdbarhet på maten gjennom hele verdikjeden. Bruken av komplekse materialer i emballasjen har økt, og avfallet har økt med om lag 30 prosent de siste 10 årene.

Les videre

Beslutningsverktøy skal hjelpe deg å velge riktig emballasjematerial til produktet ditt

I forskningsprosjektet PacKnoPlast arbeider forskere, plastprodusenter, matindustri og miljøvernere sammen for å lage en «miljøkalkulator» for mat og emballasje.

Utgangspunktet er at forbrukerne helst ikke vil ha maten sin pakket inn i plast. I mange tilfeller er plasten likevel veldig nyttig. I hvert fall bedre enn alternativet, som er at maten blir ødelagt og må kastes.

I prosjektet PacKnoPlast blir det utviklet en avansert «miljøkalkulator» som kan brukes til å regne ut når plast faktisk er det mest miljøvennlige valget.
Resultatet blir et beslutningsverktøy, og den aller første prototypen ble presentert for prosjektgruppen mandag. Den ferdige versjonen blir klar neste år.

Basert på produktet og hva emballasjen skal og kan gjøre for å bevare det, forteller den om det er god grunn til å bruke plast akkurat denne gangen. Den oppfordrer også til å sjekke om det er andre materialer som er bedre og mer bærekraftige.

Les mer på Forskning.no