Emballasjeforsk har sendt ut siste nyhetsbrev før sommerferien.
Her kan man blant annet lese om årsmøte som gikk av stabelen i midten av mai, flere forskningsprosjekter som har fått støtte, og en kommende panelsamtale med klima- og miljøministeren.
God lesning og god sommer!
Bli med på webinar 29. august.
På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).
I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.
Fullstendig program kommer.
Circular Packaging Cluster, næringsklyngen i Emballasjeforeningen, venter i disse dager spent på sine prosjektsøknader til Handelens Miljøfond. En rekke av Emballasjeforsks medlemmer er med på disse søknadene.
I alt er det fire søknader som venter svar senest 20. juni:
1: Utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi.
Dette prosjektet vil utvikle og forankre en bransjestandard for emballasjeterminologi som kan sikre enkel import/eksport mellom systemer og dataflyt i verdikjeder, slik at det kan rapporteres enhetlig på myndighetskrav.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: TINE SA, BAMA Gruppen AS.
2: Forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast
Dette prosjektet skal få de mest relevante bedriftene og andre vikrsomheter til å slutte seg til Plastpartnerskapet med Klima- og miljødepartementet, og sammen med organisasjonene bidra til at partnerskapets mål oppnås gjennom erfaringsutveksling og felles tiltak innenfor konkurranselovens rammer.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
3: Emballasjeoptimering for reduksjon av plast
Dette prosjektet skal hjelpe norske virksomheter til å miljøoptimalisere bruken av emballasje gjennom bruk, videreutvikling og oppdatering av emballasjeverktøyet PackMan.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
I tillegg har klyngen en søknad om støtte til et prosjekt for å etablere en pilot på gjenbruksemballasje i tekstilnæringen, men her er ingen medlemmer i Emballasjeforsk involvert.
Emballasjesjef i BAMA og nestleder i styret i Emballasjeforsk, Åse Øygarden, forteller følgende om deres deltakelse i prosjektsøknadene:
«BAMA ønsker å bidra til plastreduksjon ved å delta i arbeidet med tre av årets søknader om støtte fra Handelens miljøfond;
forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast, utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi og videreutvikling av PackMan som optimeringsverktøy.
Vi er avhengig av godt bransjesamarbeid for å få på plass målrettede handlingsplaner, nye standarder og nyttige verktøy.»
REDYSIGN er et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på å utvikle flere ressurseffektive prosesser til produksjon og sirkularitet av biobaserte, materialgjenvinnbare og smarte fiberbaserte emballasjealternativer til bruk i distribusjon av kjøtt.
Dette prosjektet er igangsatt for å prøve å redusere både bruk og produksjon av plastemballasje til ferskvarer.
Bruken av fiberbaserte emballasjer har økt betydelig de siste årene. Dette skyldes både lovgivning som fremmer det grønne skiftet, teknologiske fremskritt og økt forbrukerbevissthet rundt klimakrisen.
Prosjektet erstatter plast med trefiberbaserte materialer og tilbyr smarte løsninger for økt resirkulering. REDYSIGN fokuserer også på å redusere energiforbruket ved produksjon av emballasje og kutte CO₂-utslipp gjennom forbedring av eksisterende prosesser og utvikling av nye teknologiske tilnærminger.
Prosjektet er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål og bidrar betydelig til EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
Målet er å skape en fullstendig biobasert, smart og resirkulerbar emballasjeløsning for kjøtt. Alle mellomprodukter, inkludert brett, barrierebelegg, absorberende underlag og transparent film, skal bestå nesten utelukkende av fiberbaserte løsninger. Emballasjen vil også inneholde to sensorer for å forhindre matsvinn og en riktig merking for å forbedre sortering før resirkulering.
For å oppnå dette hovedmålet arbeider REDYSIGN med fem delmål:
Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er en støtteordning for bedrifter som skal gjennomføre innovasjonsprosjekt med høy grad av forsknings- og utviklingsinnhold, skriver Forskningsrådet.
Det er nå satt av én milliard kroner til denne støtteordningen.
Prosjektene skal også bidra til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv.
IPN-ordningen er åpen for bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og som har økonomisk aktivitet i Norge.
I år går også utlysningen av midler til Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet innunder IPN-utlysningen. Dette gjelder spesielt forprosjekt innen petroleum.
Den fullstendige utlysningen kommer i juni, og bedrifter kan søke fra august.
Nylig lanserte regjeringen en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.
– Forskning og utvikling er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne. Innovasjonsprosjekt i næringslivet bidrar til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Dette er Innovasjonsprosjekt i næringslivet:
Støtte fra forskningsrådet til prosjekter hvor partnere jobber sammen for fornyelse og verdiskapning og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.
Partnere skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelig for flere.
Anlaug Ådland Hansen, seniorforsker i Nofima, har ledet forskningsarbeidet i prosjektet SupremeFilet. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima.
Forskere i Nofima har, sammen med samarbeidspartnere, utviklet ny emballasje og prosesseringsmetode som sørger for betydelig reduksjon i klimafotavtrykket for torskeprodukter.
Gjennom bruk av ny emballasje og effektivisert prosessering, har man oppnådd en 30% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittlige torskprodukter på markedet.
– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima.
Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.
Den nye emballasjen i SupremeFilet består i hovedsak av ett enkelt gjenvinnbart plastmateriale, noe som reduserer både materialbruk og avfall. I tillegg foregår all pakking og prosessering på ett sted i Vesterålen, slik at unødvendig transport blir eliminert.
Forskerne sammenligner tallene i SupremeFilet-prosjektet med både tidligere tall fra Gunnar Klo, bedriften som har bearbeidet fisken, og analyser fra Norsus. Resultatene viser betydelige forbedringer i miljøpåvirkningen, inkludert redusert forbruk av ressurser og andre utslipp.
– Det er ikke bare klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.
Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.
Funnene i SupremeFilet-prosjektet peker på potensialet for lokal prosessering av norsk fiskeråstoff for å redusere miljøpåvirkningen fra sjømatbransjen.
Fakta om SupremeFilet:
22. – 23. mai 2024
Bli med på en spennende faglig og sosial begivenhet i Trøndelag.
Vi inviterer deg til å delta på fagseminar, bedriftsbesøk og årsmøte i Emballasjeforsk. Arrangementet vil finne sted i Trøndelag 22. og 23. mai 2024.
Program:
22. mai:
Kl. 10:00: Ankomst Værnes
Kl. 10:30: Årsmøte med faglig innlegg, Scandic Hell Hotell
Kl. 12:30: Lunsj, Scandic Hell Hotell
Kl. 13:30: Bedriftsbesøk, BEWI Norplasta Stjørdal
Kl. 15:00: Reise til Frøya
Kl. 18:00: Ankomst Frøya Hotell
Kl. 19:00: Middag, Frøya Hotell
23. mai:
Kl. 07:00: Frokost
Kl. 08:30: Avreise, foredrag og besøk hos Salmar
Kl. 11:00: Tur til Titran fyr
Kl. 12:00: Lunsj, Frøya Hotell
Kl. 13:00: Bedriftsbesøk, BEWI Frøya
Kl. 14:30: Bedriftsbesøk, BEWIs nye anlegg på Hitra
Kl. 18:00: Ankomst Værnes
Deltakelse:
Arrangementet er åpent for alle ansatte i medlemsbedrifter i Emballasjeforsk.
Reise og overnatting:
Deltakere må dekke reisekostnader og eventuell overnatting selv. Vi har reservert rom på Frøya Hotell.
Viktig:
På grunn av begrensede overnattingsmuligheter på Frøya, ber vi om snarlig tilbakemelding om du ønsker å bestille overnatting.
Vi vurderer også å arrangere fellestransport fra Stjørdal til Frøya dersom nok deltakere melder seg på.
Påmelding:
Send din påmelding til post@emballasjeforeningen.no innen 22. april 2024. Ta kontakt med adm.dir Kari Bunes, Emballasjeforeningen ved ev spørsmål: kari@emballasjeforeningen.no, tlf: 951 44 973.
Innkalling og sakliste til årsmøtet sendes kontaktpersoner i Emballasjeforsk senest to uker før møtet.
Vi gleder oss til å se deg på Frøya!
Emballasjeforsk feirer en vel overstått påske med flunkende ny utgave av nyhetsbrevet.
I denne utgaven av nyhetsbrevet står det blant annet om EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall, som nå er til avstemning i unionen. I tillegg kan man lese om oppstarten til Grønn plattform-prosjektet Re3-plast, som i fjor høst fikk 67 millioner kroner i statlig støtte til å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.
Nyhetsbrevet inneholder også en statusoppdatering på IPN-utlysnigner fra Forskningsrådet, og noen av Emballasjeforsks medlemsbedrifter forteller om fordelene ved å være med i nettverket.
Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens
Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.
I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.
Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.
– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.
Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.
Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.
– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.
Norske bedrifter investerer mer enn noen gang i forskning og utvikling (FoU). I 2022 utførte de FoU for 42,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent fra 2021.
Det kommer fram i en pressemelding fra Forskningsrådet.
Det syns administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er gode nyheter:
– Næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling. De nye tallene fra SSB er i tråd med det vi i Forskningsrådet også ser i våre analyser og tildelinger. Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til to prosent av BNP innen 2030, sier hun i den samme pressemeldingen.
FoU-innsatsen målt i utførte FoU-årsverk økte også med seks prosent i 2022, noe som viser at bedriftene satser mer på innovasjon.
– Samarbeid med forskningsinstitutter og unversiteter og høyskoler er viktig for økt forskningsinnsats. Den positive trenden viser at bedriftene vet at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft, sier direktøren.
