Velkommen til vårt nyeste medlem

Bjørn Vilberg

Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU er nyeste tilskudd i Emballasjeforsk.

NILU er et non-profit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt. Siden oppstarten i 1969 har de vært et luftforskningsinstitutt, men forsker i dag også på omtrent alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre. Dette inkluderer forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter, men også sirkulærøkonomi og digitalisering.

– Vi anser Emballasjeforsk som et sentralt nettverk for NILUs strategiske satsinger innenfor trygge og bærekraftige materialer og produkter. Gjennom vårt medlemskap ønsker vi å styrke samarbeidet med
relevante aktører innen emballasjeområdet i Norge, inkludert forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlige myndigheter, sier Pernilla Bohlin Nizzetto, forskningsdirektør i NILU.

Pernilla Bohlin Nizzetto, forskningsdirektør i NILU.

Hun forteller at deres mål i Emballasjeforsk er å bidra til utviklingen av innovative og bærekraftige løsninger som kan erstatte tradisjonelle materialer og praksiser, samtidig som de vil sikre at produktene oppfyller de høyeste standarder for trygghet og miljøvennlighet.

NILU ser på medlemskapet i Emballasjeforsk som en verdifull mulighet til å bidra i utviklingen av trygge og bærekraftige emballasje og produkter i Norge.

– Dette gir oss en plattform for å aktivt påvirke framtidige standarder og praksiser innen emballasje og produktutvikling, med spesielt fokus på bærekraft og miljøvennlighet. Samtidig ser vi medlemskapet som en viktig arena for å bygge strategiske partnerskap med andre aktører i bransjen, inkludert forskningsinstitusjoner, industribedrifter og offentlige myndigheter, sier Bohlin Nizzetto.

NILU, ved sivilingeniør Ingeborg Lysberg og senioringeniør Jøran Solnes Skaar «debuterte» i bransjen med foredrag på Emballasjedagene. Her fortalte de om deres forskning på utlekking av bisfenoler fra emballasje til næringsmidler.

NILU har også nylig opprettet et kompetansesenter for produktanalyser. Det tilbyr en holistisk tilnærming for analyse og vurdering av materialer og produkter innenfor trygghet og bærekraft. Senteret kombinerer avanserte laboratoriefasiliteter med en bred faglig ekspertise innen kjemisk analyse, toksikologi, livssyklusanalyse og «Safe and Sustainable by Design» (SSbD).

– Dette helhetlige perspektivet gjør det mulig å tilby skreddersydde løsninger som dekker både helse-, miljø-, og bærekraftskrav. I tillegg til å analysere spesifikke kjemikalier som for eksempel PFAS og bisfenoler, er senteret ledende innen «non-target»-analyser, som avslører uventede stoffer i materialer, sier Bohlin Nizzetto.

Vi ønsker NILU hjertelig velkommen i Emballasjeforsk og gleder oss til å bli bedre kjent med dem!

Prisdryss på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Under Emballasjedagene ble det delt ut tre priser. Les om dem her.

Optimeringsprisen gikk til BAMA Gruppen for Kryssplasting med strekkfilm

Juryens begrunnelse: Bama har jobbet frem en ny pakkemetode med sterkere strekkfilm som kryssplastes for tomater. Dette har resultert i reduksjon i materialbruk på 34% og tidsbruk på 15%. I tillegg har det resultert i bedre ventlasjon og mindre mugne tomater, og terminalene anser den nye plasten som bedre å jobbe med.

Juryen ser det som meget positivt at det jobbes med å finne nye måter å løse utfordringer i distribusjonen av varer på. At Bama her har lykkes med å øke holdbarheten samtidig som materialforbruk reduseres, og dette gjøres på en måte som er lettere å jobbe med og sparer tid og penger, må det ansees som en meget god forbedring.

Optimeringsprisen ble delt ut av Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen for å skape oppmerksomhet rundt og hedre emballasjeforbedringer i Norge.

Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA og styremedlem i Emballasjeforsk, vant Emballasjefagprisen 2024.

Juryens begrunnelse: Årets vinner tildeles Emballasjefagprisen for sin enestående innsats og engasjement innen emballasjefaget. I flere år har hen vært en sentral pådriver og nøkkelperson på sin arbeidsplass, hvor vinnerens åpne og systematiske tilnærming til komplekse problemstillinger har vært avgjørende for selskapets arbeid og fokus innen emballering og emballasjeutvikling.

Vinnerens dyptgående kunnskap, presisjon og genuine engasjement går langt utover det som kan forventes i hens rolle. Emballasjefagprisvinneren viser imponerende innsikt og forståelse for bærekraftsutfordringer og fremstår som både ydmyk og realistisk i møte med endringer og krevende prosesser. Samtidig er hen nysgjerrig og fremoverlent, med et brennende ønske om å utforske innovasjonens og forskningens muligheter.

Hens evne til å dele av sin kunnskap og inspirere andre gjør hen til en enestående representant for sitt fagfelt. Med sin erfaring, kreativitet og sterke fokus på bærekraft har vinneren gjort en formidabel innsats både som medlem i Emballasjeforeningens fagnettverk og som foredragsholder.

Emballasjefagprisen deles ut av Emballasjeforeningen til enkeltpersoner som, utover stilling og tittel i bedriften, har utmerket seg med et spesielt engasjement og har bidratt med kunnskapsdeling om emballasje og emballering i Emballasjeforeningen.

Juryen besto av Morten Aas, leder for emballasjeutvikling i TINE, Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, og fjorårets Emballasjefagprisvinner Ole-Anton Bakke, emballasjesjef i Jotun.


Helga Næs, forskningssjef i Nofima og styreleder i Emballasjeforsk fikk Emballasjeforeningens hederspris.

Juryens begrunnelse: Helga Næs har vært styreleder i Emballasjeforsk siden 2012, og har tidligere vært styremedlem i Emballasjeforeningen gjennom flere år.

Som styreleder i Emballasjeforsk har hun ledet et nettverk som har sett en gledelig vekst i forskningsvolum målt i kroner, fra 40 MNOK i 2012 til ca. 90 MNOK i 2024.

Næs har vært sentral i arbeidet med å dra opp felles prosjekter: Senter for forskningsdrevet innovasjon, Smartpack-prosjektet som fikk finansiering fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune over flere år, Circular Packaging Cluster som fikk tildelt Arenastatus i Innovasjon Norge med finansiering over tre år, og sist, men ikke minst, Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast, som er det største emballasje- og emballeringsprosjektet vi noensinne har hatt, med en tildeling på 67 MNOK fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.

I tillegg har hun aktivt fremmet og markedsført både Emballasjeforsk og Emballasjeforeningen på en god måte.

Re3-Plast på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima og Solenne Roudot, fagleder for emballasje i TINE SA og styremedlem i Emballasjeforsk, presenterte Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast på Emballasjedagene 2024.

Grønn plattform er en nasjonal satsing som støtter forskning- og innovasjonsbasert omstilling i næringslivet. Re3-Plast har som mål å utvikle tekniske løsninger som adresserer sentrale utfordringer knyttet til EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall. Prosjektet skal bidra til å redusere behovet for ny plast i matkontaktemballasje, samt kutte klimagassutslipp fra både produksjon og energigjenvinning av plastemballasje.

Prosjektet ledes av Nofima og eies av Nortura, med et bredt konsortium av samarbeidspartnere, inkludert Emballasjeforeningen. Re3-Plast er strukturert rundt tre hovedpilarer: Reduce, Reuse og Recycle, som igjen består av flere underprosjekter. Fokusområdene inkluderer utvikling av nye emballasjeløsninger, maskiner, pakkemetoder, materialsammensetninger, design for ombruk og design for gjenvinning.

Så langt i prosjektet har TINE testet holdbarheten til spann brukt til naturell yoghurt ved gjentatt bruk. Spannene ble utsatt for simuleringer som inkluderte fjerning av yoghurt med skje, sklling, vasking, tørking og ny fylling av yoghurt. Testene ble utført i henhold til TINEs hygienekrav. Spannets mekaniske egenskaper ble ikke svekket med gjentatt bruk og vask, men bruk av metallskje førte imidlertid til riper i bunnen av spannet, noe som kan gi mikrobiologiske utfordringer.

Veien videre for denne delen av Re3-Plast-prosjektet blir mer testing, med fokus på materialtype, mengde og emballasjedesign. I tillegg vil TINE stressteste vaskerutinen, og simulere kretsløpet med fokus på logistikk og sporbarhet.

Sirkelsnakk med foredragsholderne: Marit Kvalvåg Pettersen

Bjørn Vilberg

I denne spalten stiller vi en rekke av foredragsholderne på Emballasjedagene 2024 fem kjappe emballasjespørsmål. I tråd med tidens ånd gjenbruker vi spørsmålene i hver artikkel. Her får du svarene deres.

Neste ut er Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.

– Hvordan jobber din arbeidsplass med emballasje?

– Nofima er et matforskningsinstitutt med mange fagfelt hvor emballering av mat er et område. Vi har jobbet med forskning innen emballering av mat i mange år, og jobbet med norsk industri (emballasje og matindustri), andre norske institutter og utenlandske institutter og universitet i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter – i tillegg til direkte oppdrag for norsk industri. Nofima har ledet mange emballasjeprosjekter. Det største prosjektet nå er et Grønn Plattform prosjekt, Re3-Plast. Nofima har i tillegg sekretariatet for Emballasjekonvensjonen.

– Har du deltatt på Emballasjedagene tidligere? Har du et favorittminne derfra, et spesielt foredrag som har satt seg i minne?

– Ja, jeg har deltatt tidligere – nesten hvert år de siste 10-15 årene.  Det har vært mange gode og interessant foredrag opp gjennom årene – og vanskelig å dra frem et spesifikt foredrag, men setter stor pris på ærlighet og når produsenter fremhever positive egenskaper ved andre emballasjematerialer enn de selv representerer.  

– Kan du oppsummere foredraget ditt i tre stikkord?

– Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast jobber for å

  • redusere bruken av plast i matemballasje,
  • forbedre, oppskalere og utvide resirkuleringsanlegg og sikre bedre sortering
  • sikre at endringer ikke skal gå på bekostning av matkvalitet og trygghet.

– Hvordan vil du beskrive status i emballasjeverden i dag?

– Forbruk at plast er stort, og utfordringene er knyttet til både selve forbruket av jomfruelig plast og manglende etterbruk, og plast på avveie. Dette har resultert i nye krav som PPWR. Det hersker nok en del usikkerhet knyttet både til kravene og effekten av disse i mange bransjer. For forbruker kan det oppfattes som at fokuset er å kutte plast – og fjerne emballasje helt eller kanskje erstatte med annet materiale – og det veldig ofte uten å inkludere matemballasjens viktigste rolle; ta vare på maten.  

– Hvorfor burde folk komme for å høre ditt foredrag?

– Vi vil fortelle om hvordan Norge kan gå foran for å kutte plast og om prosjektet som vil hjelpe norsk industri til å imøtekomme kravene ved innføring av EUs nye emballasje -og emballasjeavfallsdirektiv (PPWR). 

Kvalvåg Pettersen holder foredrag med Solenne Roudot, Fagleder emballasje i TINE og styremedlem i Emballasjeforsk, torsdag 21. november kl. 12:15 – 12:35.

Påmelding

Program

Under en måned igjen til årets emballasjehappening!

Bjørn Vilberg

Hva: Emballasjedagene
Når: 21. og 22. november
Hvor: Scandic Park Hotell, Sandefjord
Påmelding: Her

Emballasje er for alvor satt på både den nasjonale og den internasjonale dagsorden. Miljødirektoratet foreslår endringer i produsentansvaret, EU innfører ny emballasjeforordning, og kravene for både endel resirkulert materiale i ny emballasje og materialgjenvinning øker.

Programmet på Emballasjedagene gjenspeiler de store endringene vår verdikjede står overfor. Kai-Yee Thim fra Skogsindustrierna vil fortelle om hvordan EU-forordningen (PPWR) påvirker fiberemballasjeindustrien, advokatfirmaet Bull vil presentere Emballasjejussen i et nøtteskall, og handelen møter produsentene til panelsamtale om hvordan flere plikter på produsentene påvirker betydningen av dialog og samhandling i verdikjeden.

I tillegg kan vi by på mange flere kompetansefylte foredrag om emballasje fra både inn- og utland.

Se hele programmet her.

Torsdag 21. november er det også festmiddag med underholdning av Charlotte Audestad og utdeling av både Emballasjefagprisen og Optimeringsprisen.

Det hele avsluttes til lunsj fredag 22. november med foredrag av USA-ekspert Sofie Høgestøl om det amerikanske presidentvalget.

Mattrygghetsdagen 2024

Bjørn Vilberg

Mattrygghetsdagen blir i år et næringsnyttig webinar. Dagen deles i to
med forskningen innenfor temaene mikrobiell holdbarhet, renhold og nye
teknologier før lunsj og Listeria etter lunsj.

Det strategiske forskningsprogrammet FutureFoodControl, finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), har som mål å bidra til trygg mat, optimal holdbarhet og forbygging av matsvinn.

Mye av kunnskapen som er etablert i dette programmet vil bli presentert på Mattrygghetsdagen.

Les mer og meld deg på

Nå kan man søke prosjektmidler fra bærekraftsfondet HANDLE

Bjørn Vilberg

HANDLE er NorgesGruppens bærekraftsfond, og skal støtte finansiering av relevante prosjekter i verdikjeden for mat og drikke. Fondet vil støtte prosjektene med størst potensial for konkrete resultater.

Søknadsfristen er 1. november. Fondet ble opprettet i 2020, med en programerklæring om å dele ut 100 millioner kroner til ulike prosjekter i årene fram mot 2025. Målet er å bidra til en enda raskere bærekraftig utvikling av bransjen gjennom hele verdikjeden.

Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen, forteller at de siden den gang har støttet 26 prosjekter med til sammen 56 millioner kroner. – Flere av prosjektene har gitt gode og konkrete resultater. Mange av disse er nå synlige i norske butikkhyller, sier hun i en pressemelding.

HANDLE åpner nå en ny søknadsrunde, hvor alt av produsenter, leverandører, gründere, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner kan søke.

– Ingen er for store til å søke, ingen er for små. Prosjektene kan dreie seg om klimagassreduksjon, teknologi, råvarer, produksjon, arbeidsforhold, eller noe annet. HANDLE vil gi støtte der vi ser størst potensial for konkrete resultater, sier Bunkholt Sæter.

Hun trekker også fram emballasje og matsvinn som to veldig aktuelle temaer for satsning.

– HANDLE har blant annet støttet prosjekter som adresserer utfordringer på områder som matsvinn, ernæring, klimagassutslipp, sirkularitet og ressursutnyttelse. To hyperaktuelle tema er emballasje og matsvinn. Vi håper å se lovende prosjekter som adresserer utfordringene på disse områdene i denne søknadsprosessen, forteller bærekraftsdirektøren.  

Prosjekter som tidligere har fått støtte fra HANDLE:

  • Sirkulære tomater
  • Frukt- og grønnsaksjuice med råvarer som er «reddet» fra matsvinn
  • Fjerning av karragenan i mange produkter
  • Øl med karbonfanget kullsyre
  • Ferdigretter med lavere klimafotavtrykk

Les mer om HANDLE-fondet og hvordan man søker her.

Påmeldingen til Emballasjedagene er åpen!

Bjørn Vilberg

Årets emballasjehappening går av stabelen 21. og 22. november på Scandic Park Hotell i Sandefjord. Meld deg på i dag, for dette blir en konferanse stappfull av kompetanse, faglig påfyll og mingling med gode, gamle og nye bransjekollegaer!

I år byr Emballasjedagene på foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, regelverksutvikling, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering. Det vil bli dypdykk ned i enkelte temaer, mens vi også vil få med oss det store bildet, som hva Packaging and Packaging Waste Regulation vil bety for fiberemballasje, og hvilke makroøkonomiske utsikter vi har i vente.

Program

Etter foredragene torsdag 21. november, blir det festmiddag med underholdning av Charlotte Audestad og prisutdeling til årets vinnere av Emballasjefagprisen og Optimeringsprisen.

Det hele avsluttes fredag 22. november med foredrag om det amerikanske presidentvalget ved USA-kommentator og jurist Sofie Høgestøl.

Påmelding

Plastdagen 2024 arrangeres 10. oktober

Bjørn Vilberg

Torsdag 10. oktober inviterer Ingeniører Uten Grenser til Plastdagen 2024. Dette er fjerde år på rad hvor organisasjonen legger til rette for en møteplass for alle som er opptatt av global plastproblematikk.

Plastdagen finner sted på Tekna Møtesenter i Oslo, og består av to deler. Fra kl. 08:00 – 10:00 er det frokostmøte med tema «Kan vi resirkulere oss ut av plastproblemene?». På scenen står representanter fra næringsliv, forskning, humanitær sektor og forvaltning, som alle tar del i internasjonalt plastarbeid.

Klokken 10:45 – 17:00 er det fagseminar med tittelen «Innovasjon og muligheter». Her samles aktører med erfaring fra internasjonalt arbeid med plastproblematikk. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og case-arbeid legger arrangørene til rette for kunnskapsdeling og samarbeidsmuligheter på tvers av ulike sektorer.

Les mer om Plastdagen

Prøver å lage matemballasje av avskjæring fra oliventrær

Bjørn Vilberg

Bildet er laget med kunstig intelligens

En forskergruppe ved universitetet i Jaén i Spania har produsert bioplast fra beskjæringsrester fra oliventrær. Denne plasten kan sprøytestøper og ekstruderes til matemballasje.

Jaén ligger sør i Spania, og regionen rundt byen har store olivenlunder, skriver Packnews.

Biproduktene fra olivenproduksjonen brukes vanligvis som kompost, generering av biomasseenergi eller som bunndekke for å holde på fuktighet og kontrollere ugress.

Forskergruppen ved universitetet i Jaén har nå kommet fram til at biproduktene også kan brukes til å produsere bioplast. I sin rapport skriver de at det oppnådde bioplastproduktet har termisk stabilitet, som gjør det egnet for produksjon av gjennomsiktig biofilm, og for bearbeiding med konvensjonell teknologi i andre plastprodukter.

Lederen for prosjektet, Maria Dolores La Rubia, forteller at bruken av avfallet fra oliventrærne til plastproduksjon vil være mer lønnsomt for både bønder og produsenter.

– I tillegg er det et materiale som er konstant tilgjengelig, siden beskjæring er en prosess som må gjennomføres årlig og som da produserer tonnevis med biologisk avfall, som kan dekke produksjonsbehovet. Den andalusiske olivenlunden kan dermed bli hovedleverandøren av råvarer for produksjon av bioplast i Spania, sier hun.

Nøkkelen til bioplasten ligger i oliventreets cellulose, ifølge forskerne. Gjennom prosjektet makulerte de beskjæringsmaterialet og optimaliserte renseprosessen med en sur løsning for å løsne cellulosekomponentene. Det ble til en gulaktig cellulosemasse, som ble behandlet med natriumhydroksid. Her ble molekylære bindinger brutt og alle ikke-celluloseholdige forbindelser fjernet.

Cellulosemassen reagerte så i surt medium med et eddiksyreanhydrid, som førte til acetylering som etter behandling med hydrogenperoksid resulterte i celluloseacetat, en hvit base med en konsentrasjon på 95 prosent cellulose.

Celluloseproduktet man sitter igjen med til slutt, kan bearbeides på vanlige måter, som sprøytestøping og ekstrudering, for å oppnå forskjellige typer plastmaterialer som kan brukes til blant annet matemballasje.