Prøver å lage matemballasje av avskjæring fra oliventrær

Bjørn Vilberg

Bildet er laget med kunstig intelligens

En forskergruppe ved universitetet i Jaén i Spania har produsert bioplast fra beskjæringsrester fra oliventrær. Denne plasten kan sprøytestøper og ekstruderes til matemballasje.

Jaén ligger sør i Spania, og regionen rundt byen har store olivenlunder, skriver Packnews.

Biproduktene fra olivenproduksjonen brukes vanligvis som kompost, generering av biomasseenergi eller som bunndekke for å holde på fuktighet og kontrollere ugress.

Forskergruppen ved universitetet i Jaén har nå kommet fram til at biproduktene også kan brukes til å produsere bioplast. I sin rapport skriver de at det oppnådde bioplastproduktet har termisk stabilitet, som gjør det egnet for produksjon av gjennomsiktig biofilm, og for bearbeiding med konvensjonell teknologi i andre plastprodukter.

Lederen for prosjektet, Maria Dolores La Rubia, forteller at bruken av avfallet fra oliventrærne til plastproduksjon vil være mer lønnsomt for både bønder og produsenter.

– I tillegg er det et materiale som er konstant tilgjengelig, siden beskjæring er en prosess som må gjennomføres årlig og som da produserer tonnevis med biologisk avfall, som kan dekke produksjonsbehovet. Den andalusiske olivenlunden kan dermed bli hovedleverandøren av råvarer for produksjon av bioplast i Spania, sier hun.

Nøkkelen til bioplasten ligger i oliventreets cellulose, ifølge forskerne. Gjennom prosjektet makulerte de beskjæringsmaterialet og optimaliserte renseprosessen med en sur løsning for å løsne cellulosekomponentene. Det ble til en gulaktig cellulosemasse, som ble behandlet med natriumhydroksid. Her ble molekylære bindinger brutt og alle ikke-celluloseholdige forbindelser fjernet.

Cellulosemassen reagerte så i surt medium med et eddiksyreanhydrid, som førte til acetylering som etter behandling med hydrogenperoksid resulterte i celluloseacetat, en hvit base med en konsentrasjon på 95 prosent cellulose.

Celluloseproduktet man sitter igjen med til slutt, kan bearbeides på vanlige måter, som sprøytestøping og ekstrudering, for å oppnå forskjellige typer plastmaterialer som kan brukes til blant annet matemballasje.

Bedriftenes tiltak for å nå mål om reduksjon av engangsplast

Bjørn Vilberg

Torsdag 29. august inviterte Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til webinar om hvordan bedrifter vil bli påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje.

Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortalte om Plastpartnerskapet mellom næringsliv og myndigheter, og hva bedrifter kan forvente fra det kommende regelverket for take-away-emballasje.

Det er flere rettsinstanser som regulerer plastemballasje til engangsbruk. Blant annet engangsplastdirektivet (SUP) og EUs kommende forordning Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR).

Dette inkluderer blant annet festede plastkorker og -lokk til drikkevareemballasje som rommer inntil 3 liter, påbud om innhold av materialgjenvunnet plast i drikkeflasker til engangsbruk, og forbud mot engangsemballasje i plast for ubehandlet frisk frukt og grønt når vekten på frukten/grønnsakene er under 1,5 kg.

Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco, fortalte om hvordan de jobber med plastreduksjon i praksis etter å ha tatt både Plastløftet gjennom Grønt Punkt Norge og tilsluttet seg Plastpartnerskapet.

Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, presenterte deres pilotprosjekt i Aarhus i Danmark, hvor det er innført pant på kaffekopper, og hvilke erfaringer de har gjort seg med prosjektet siden oppstarten i januar 2024.

Se webinaret i opptak her

Hvordan blir din bedrift påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje?

Bjørn Vilberg

Norge har store ambisjoner for reduksjon av engangsplast frem mot 2026, og PPWR stiller sterke krav som skal innfris innen 2030.

I webinaret får du et innblikk i hva dette innebærer for din virksomhet og mulige løsninger knyttet til take-away-emballasje.

BILDE: Daniel Albany, pixabay

Norge skal i henhold til artikkel 4 i EU-direktivet om plastprodukter redusere forbruket av engangs matbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat og drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast, og det skal oppnås en ambisiøs reduksjon allerede i 2026 sammenlignet med 2022.

I webinaret vil TOMRA, Lyreco, Nofima og Emballasjeforeningen bidra med sin kompetanse og sine erfaringer.

Program:

  • Helga Næs, forskningssjef i Nofima og styrelder i Emballasjeforsk, ønsker velkommen
  • Plastpartnerskapet og Norges engangsplastambisjoner
    Kari Bunes, adm. dir. i Emballasjeforeningen, gir oss oversikten over Plastpartnerskapet koblet opp mot EUs forordning PPWR – Packaging & Packaging Waste Regulation
  • Plastreduksjon i praksis
    Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco
  • TOMRAs erfaringer og løsninger
    Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, forteller om deres erfaringer innen take-away-emballasje og mulige løsninger på utfordringene

Vi avslutter med en liten mentimeter-måling, der vi ønnsker innspill på utfordringer som deltakerne har fokus på.

Webinaret er et samarbeid mellom Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster og inngår i klyngens Sirkulære frokoster.

Påmelding

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen stiller til emballasjeprat med næringslivet

Bjørn Vilberg
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. FOTO: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

EU har vedtatt ny forordning for emballasje og emballasjeavfall, og Miljødirektoratet jobber med endringer i den norske produsentansvarsordningen. Hva vil dette bety for næringslivet, og hvordan kan næringsliv, industri og myndigheter samarbeide for å nå målene?

Statsråden deltar i panelsamtale med representanter fra næringslivet for å snakke om muligheter og dilemmaer i den nye forordningen.

Når: 14. august kl. 14:00 – 15:00
Hvor: Bankgården, Hotell Arendal, Østre gate 2

Samtalen, som ledes av adm.dir. i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, består av følgende deltakere:

  • Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister
  • Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør, NHO – politikk og myndighetskontakt
  • Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker, Nofima
  • Gunvor Dingstad, direktør kvalitet og bærekraft i kategori og innkjøpsavdelingen, NorgesGruppen
  • Per Hynne, direktør for samfunnskontakt, kommunikasjon og bærekraft, Coca-Cola Europacific Partners Norge
  • Jeanett Bergan, SVP ESG & Sustainability, Orkla

Statsråden signerer tilslutningserklæringer til Plastpartnerskapsavtalen med aktører fra næringslivet:

  • Lyreco
  • Circle K
  • Orkla

Hvordan blir din bedrift påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje?

Bjørn Vilberg

Bli med på webinar 29. august.

På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).

I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.

Fullstendig program kommer.

Påmelding

Emballasjeforsk-medlemmer deltar i HMF-søknader

Bjørn Vilberg

Circular Packaging Cluster, næringsklyngen i Emballasjeforeningen, venter i disse dager spent på sine prosjektsøknader til Handelens Miljøfond. En rekke av Emballasjeforsks medlemmer er med på disse søknadene.

I alt er det fire søknader som venter svar senest 20. juni:

1: Utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi.
Dette prosjektet vil utvikle og forankre en bransjestandard for emballasjeterminologi som kan sikre enkel import/eksport mellom systemer og dataflyt i verdikjeder, slik at det kan rapporteres enhetlig på myndighetskrav.

Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: TINE SA, BAMA Gruppen AS.

2: Forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast
Dette prosjektet skal få de mest relevante bedriftene og andre vikrsomheter til å slutte seg til Plastpartnerskapet med Klima- og miljødepartementet, og sammen med organisasjonene bidra til at partnerskapets mål oppnås gjennom erfaringsutveksling og felles tiltak innenfor konkurranselovens rammer.

Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS

3: Emballasjeoptimering for reduksjon av plast
Dette prosjektet skal hjelpe norske virksomheter til å miljøoptimalisere bruken av emballasje gjennom bruk, videreutvikling og oppdatering av emballasjeverktøyet PackMan.

Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS

I tillegg har klyngen en søknad om støtte til et prosjekt for å etablere en pilot på gjenbruksemballasje i tekstilnæringen, men her er ingen medlemmer i Emballasjeforsk involvert.

Emballasjesjef i BAMA og nestleder i styret i Emballasjeforsk, Åse Øygarden, forteller følgende om deres deltakelse i prosjektsøknadene:

«BAMA ønsker å bidra til plastreduksjon ved å delta i arbeidet med tre av årets søknader om støtte fra Handelens miljøfond;

forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast, utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi og videreutvikling av PackMan som optimeringsverktøy.

Vi er avhengig av godt bransjesamarbeid for å få på plass målrettede handlingsplaner, nye standarder og nyttige verktøy.»

Forskningsprosjekt vil erstatte plastemballasje med fiberløsninger til fersk mat

Bjørn Vilberg

REDYSIGN er et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på å utvikle flere ressurseffektive prosesser til produksjon og sirkularitet av biobaserte, materialgjenvinnbare og smarte fiberbaserte emballasjealternativer til bruk i distribusjon av kjøtt.

Dette prosjektet er igangsatt for å prøve å redusere både bruk og produksjon av plastemballasje til ferskvarer.

Bruken av fiberbaserte emballasjer har økt betydelig de siste årene. Dette skyldes både lovgivning som fremmer det grønne skiftet, teknologiske fremskritt og økt forbrukerbevissthet rundt klimakrisen.

Prosjektet erstatter plast med trefiberbaserte materialer og tilbyr smarte løsninger for økt resirkulering. REDYSIGN fokuserer også på å redusere energiforbruket ved produksjon av emballasje og kutte CO₂-utslipp gjennom forbedring av eksisterende prosesser og utvikling av nye teknologiske tilnærminger.

Prosjektet er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål og bidrar betydelig til EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Målet er å skape en fullstendig biobasert, smart og resirkulerbar emballasjeløsning for kjøtt. Alle mellomprodukter, inkludert brett, barrierebelegg, absorberende underlag og transparent film, skal bestå nesten utelukkende av fiberbaserte løsninger. Emballasjen vil også inneholde to sensorer for å forhindre matsvinn og en riktig merking for å forbedre sortering før resirkulering.

For å oppnå dette hovedmålet arbeider REDYSIGN med fem delmål:

  1. Å utvikle en sirkulær, resirkulerbar fiberbasert løsning for kjøtt som kan erstatte produkter laget av plast.
  2. Å utvikle innovative og ressursvennlige prosesser for å produsere høytytende fiberbaserte materialer (funksjonelle fibre og trebestanddeler) og deretter biobaserte mellomprodukter.
  3. Å designe smart fiberemballasje for kjøtt som reduserer matsvinn, forbedrer sorteringsarbeid før resirkulering og muliggjør sporbarhet og datahåndtering.
  4. Å utvikle en effektiv resirkuleringsprosess for fiberbasert emballasje som er forurenset med organisk avfall, samt demonstrere sirkulariteten til det nye produktet gjennom produksjon av ny fiberbasert emballasje med resirkulerte fibre.
  5. Å kommersialisere løsningene, identifisere det maksimale utnyttelsepotensialet i andre applikasjoner, og utarbeide retningslinjer for maksimal resirkulering.

Forskningsrådet lyser ut én milliard kroner

Bjørn Vilberg

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er en støtteordning for bedrifter som skal gjennomføre innovasjonsprosjekt med høy grad av forsknings- og utviklingsinnhold, skriver Forskningsrådet.

Det er nå satt av én milliard kroner til denne støtteordningen.

Prosjektene skal også bidra til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv.

IPN-ordningen er åpen for bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og som har økonomisk aktivitet i Norge.

I år går også utlysningen av midler til Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet innunder IPN-utlysningen. Dette gjelder spesielt forprosjekt innen petroleum.

Den fullstendige utlysningen kommer i juni, og bedrifter kan søke fra august.

Nylig lanserte regjeringen en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.

– Forskning og utvikling er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne. Innovasjonsprosjekt i næringslivet bidrar til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Dette er Innovasjonsprosjekt i næringslivet:

Støtte fra forskningsrådet til prosjekter hvor partnere jobber sammen for fornyelse og verdiskapning og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.

Partnere skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelig for flere.

Forskningsprosjekt sørger for 30% lavere klimafotavtrykk for torsk

Bjørn Vilberg

Anlaug Ådland Hansen, seniorforsker i Nofima, har ledet forskningsarbeidet i prosjektet SupremeFilet. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima.

Forskere i Nofima har, sammen med samarbeidspartnere, utviklet ny emballasje og prosesseringsmetode som sørger for betydelig reduksjon i klimafotavtrykket for torskeprodukter.

Gjennom bruk av ny emballasje og effektivisert prosessering, har man oppnådd en 30% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittlige torskprodukter på markedet.

– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima.

Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.

Nofima omtalte saken først.

Den nye emballasjen i SupremeFilet består i hovedsak av ett enkelt gjenvinnbart plastmateriale, noe som reduserer både materialbruk og avfall. I tillegg foregår all pakking og prosessering på ett sted i Vesterålen, slik at unødvendig transport blir eliminert.

Forskerne sammenligner tallene i SupremeFilet-prosjektet med både tidligere tall fra Gunnar Klo, bedriften som har bearbeidet fisken, og analyser fra Norsus. Resultatene viser betydelige forbedringer i miljøpåvirkningen, inkludert redusert forbruk av ressurser og andre utslipp.

– Det er ikke bare klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.

Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.

Funnene i SupremeFilet-prosjektet peker på potensialet for lokal prosessering av norsk fiskeråstoff for å redusere miljøpåvirkningen fra sjømatbransjen.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet, mens Nofima har ledet forskningen. I tillegg deltar Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet, består i hovedsak av polypropylen. Sammen med et tynt barrieresjikt gir det både god bevaring av kvalitet og kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.