Forskere fra flere land, deriblant Norge, mener at et tak for produksjon av plast vil være med å kutte utslipp til miljøet.
En annen fordel er at plasten blir mer verdifull, og det bidrar til å håndtere. klimaendringene.
Les videreSted: Ljubljana – Slovenia og hybrid
Dato: 12.-14. september 2022
Dette er den største konferansen om matemballasje i år, hevder arrangørene Cost Action og Pulp and Paper Institute
Les videre
Forskning ved Karlstads universitet viser at pakninger tilpasset kundens forbruksmønster gir mindre matsvinn. Store pakninger får oss til å kjøpe mer enn vi kan spise.
En tredel av alle næringsmidler ender opp som avfall. I henhold til FNs globale bærekraftsmål skal matsvinnet halveres innen 2030. I likhet med norske forskere mener svenske forskere at god emballasje kan være løsningen.
Nå har SINTEF åpnet kontor hos Kongsberg Innovasjon i Kongsberg Teknologipark. Sammen skal de utvikle varer og tjenester for en ny norsk industri.
Bakgrunnen for åpningen av Kongsbergkontoret er den grønne omstillingen, som vil kreve at vi trapper ned oljevirksomheten, og at norske bedrifter bygger nye industrier. Sammen med Kongsberg Klyngen skal SINTEF styrke Norges evne til å produsere varer og dermed bidra til å utvikle nye arbeidsplasser.
Et samarbeid for grønn omstilling
– Skal Norge ha en levedyktig industri i æraen etter oljen må vi satse på teknologi og forskning innen vareproduksjon. Vi har allerede et omfattende samarbeid med mange bedrifter på Kongsberg, og regionen er en attraktiv arena med sitt sterke industrimiljø», sier Silje Aschehoug som er administrerende direktør i SINTEF Manufacturing.
Studier av klynger verden over viser at forskningsinstitutter bidrar til økt innovasjonsevne i industrien når de er tett på næringsklyngene. Derfor har det vært en prioritet for SINTEF å satse på regionene og opprette lokalkontorer.
– Med et kontor i regionen, blir samhandlingen mye enklere, både lokalt og med våre store forskningsgrupper i andre deler av landet, meddeler SINTEFs konsernsjef, Alexandra Bech Gjørv.
SINTEF og Kongsbergmiljøet er allerede godt i gang med flere høyteknologiske prosjekter. Disse prosjektene omhandler batteriproduksjon, 3D-printing og industri 4.0. Sistnenvte skal på sikt gi Norge helautomatiserte fabrikker med feilfri vareproduksjon. Denne revolusjonen blir sentral i Norges grønne omstilling.
Prosjektet AluGreen har fått 76,9 statlige millioner i støtte for å forske på hvordan brukt aluminium som kan gjenbrukes i nye produkter.
Prosjektmedlem og NTNU-professor Geir Ringen besøkte nylig Infinitum for å snakke om hvordan industrien kan bruke mer resirkulert aluminium.
Les videre
Et tverrfaglig samarbeid med millionstøtte fra Norges Forskningsråd kommer på banen for å finne nye løsninger på plastproblemet.
Med nye roll-ups og ny brosjyre stilte Emballasjeforsk med stand og eget foredrag på Emballasjedagene 20201 i Sandefjord 11-12. november.
Les videre
PyroCO2 vil demonstrere storskala konvertering av industrielle karbonutslipp til verdiskapende kjemikalier og materialer.
Les videre
Forskning i RISE PFI og Nofima har bidratt til å utvikle nye og grønnere væskeabsorbenter til matemballasje. De nye absorbentene er laget på råvarer fra norsk skog og kan bli å finne under ferske matvarer i fremtiden.
Matemballasje er komplekst. Emballasjen skal ivareta kvalitet og holdbarhet på maten gjennom hele verdikjeden. Bruken av komplekse materialer i emballasjen har økt, og avfallet har økt med om lag 30 prosent de siste 10 årene.
I forskningsprosjektet PacKnoPlast arbeider forskere, plastprodusenter, matindustri og miljøvernere sammen for å lage en «miljøkalkulator» for mat og emballasje.
Utgangspunktet er at forbrukerne helst ikke vil ha maten sin pakket inn i plast. I mange tilfeller er plasten likevel veldig nyttig. I hvert fall bedre enn alternativet, som er at maten blir ødelagt og må kastes.
I prosjektet PacKnoPlast blir det utviklet en avansert «miljøkalkulator» som kan brukes til å regne ut når plast faktisk er det mest miljøvennlige valget.
Resultatet blir et beslutningsverktøy, og den aller første prototypen ble presentert for prosjektgruppen mandag. Den ferdige versjonen blir klar neste år.
Basert på produktet og hva emballasjen skal og kan gjøre for å bevare det, forteller den om det er god grunn til å bruke plast akkurat denne gangen. Den oppfordrer også til å sjekke om det er andre materialer som er bedre og mer bærekraftige.
