Forskningsrådet lyser ut én milliard kroner

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er en støtteordning for bedrifter som skal gjennomføre innovasjonsprosjekt med høy grad av forsknings- og utviklingsinnhold, skriver Forskningsrådet.

Det er nå satt av én milliard kroner til denne støtteordningen.

Prosjektene skal også bidra til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv.

IPN-ordningen er åpen for bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og som har økonomisk aktivitet i Norge.

I år går også utlysningen av midler til Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet innunder IPN-utlysningen. Dette gjelder spesielt forprosjekt innen petroleum.

Den fullstendige utlysningen kommer i juni, og bedrifter kan søke fra august.

Nylig lanserte regjeringen en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.

– Forskning og utvikling er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne. Innovasjonsprosjekt i næringslivet bidrar til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Dette er Innovasjonsprosjekt i næringslivet:

Støtte fra forskningsrådet til prosjekter hvor partnere jobber sammen for fornyelse og verdiskapning og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.

Partnere skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelig for flere.

Forskningsprosjekt sørger for 30% lavere klimafotavtrykk for torsk

Anlaug Ådland Hansen, seniorforsker i Nofima, har ledet forskningsarbeidet i prosjektet SupremeFilet. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima.

Forskere i Nofima har, sammen med samarbeidspartnere, utviklet ny emballasje og prosesseringsmetode som sørger for betydelig reduksjon i klimafotavtrykket for torskeprodukter.

Gjennom bruk av ny emballasje og effektivisert prosessering, har man oppnådd en 30% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittlige torskprodukter på markedet.

– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima.

Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.

Nofima omtalte saken først.

Den nye emballasjen i SupremeFilet består i hovedsak av ett enkelt gjenvinnbart plastmateriale, noe som reduserer både materialbruk og avfall. I tillegg foregår all pakking og prosessering på ett sted i Vesterålen, slik at unødvendig transport blir eliminert.

Forskerne sammenligner tallene i SupremeFilet-prosjektet med både tidligere tall fra Gunnar Klo, bedriften som har bearbeidet fisken, og analyser fra Norsus. Resultatene viser betydelige forbedringer i miljøpåvirkningen, inkludert redusert forbruk av ressurser og andre utslipp.

– Det er ikke bare klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.

Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.

Funnene i SupremeFilet-prosjektet peker på potensialet for lokal prosessering av norsk fiskeråstoff for å redusere miljøpåvirkningen fra sjømatbransjen.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet, mens Nofima har ledet forskningen. I tillegg deltar Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet, består i hovedsak av polypropylen. Sammen med et tynt barrieresjikt gir det både god bevaring av kvalitet og kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Invitasjon til fagseminar, bedriftsbesøk og årsmøte i Emballasjeforsk

22. – 23. mai 2024

Bli med på en spennende faglig og sosial begivenhet i Trøndelag.

Vi inviterer deg til å delta på fagseminar, bedriftsbesøk og årsmøte i Emballasjeforsk. Arrangementet vil finne sted i Trøndelag 22. og 23. mai 2024.

Program:

22. mai:

Kl. 10:00: Ankomst Værnes
Kl. 10:30: Årsmøte med faglig innlegg, Scandic Hell Hotell
Kl. 12:30: Lunsj, Scandic Hell Hotell
Kl. 13:30: Bedriftsbesøk, BEWI Norplasta Stjørdal
Kl. 15:00: Reise til Frøya
Kl. 18:00: Ankomst Frøya Hotell
Kl. 19:00: Middag, Frøya Hotell

23. mai:

Kl. 07:00: Frokost
Kl. 08:30: Avreise, foredrag og besøk hos Salmar
Kl. 11:00: Tur til Titran fyr
Kl. 12:00: Lunsj, Frøya Hotell
Kl. 13:00: Bedriftsbesøk, BEWI Frøya
Kl. 14:30: Bedriftsbesøk, BEWIs nye anlegg på Hitra
Kl. 18:00: Ankomst Værnes

Deltakelse:

Arrangementet er åpent for alle ansatte i medlemsbedrifter i Emballasjeforsk.

Reise og overnatting:

Deltakere må dekke reisekostnader og eventuell overnatting selv. Vi har reservert rom på Frøya Hotell.

Viktig:

På grunn av begrensede overnattingsmuligheter på Frøya, ber vi om snarlig tilbakemelding om du ønsker å bestille overnatting.

Vi vurderer også å arrangere fellestransport fra Stjørdal til Frøya dersom nok deltakere melder seg på.

Påmelding:

Send din påmelding til post@emballasjeforeningen.no innen 22. april 2024. Ta kontakt med adm.dir Kari Bunes, Emballasjeforeningen ved ev spørsmål: kari@emballasjeforeningen.no, tlf: 951 44 973.

Innkalling og sakliste til årsmøtet sendes kontaktpersoner i Emballasjeforsk senest to uker før møtet.

Vi gleder oss til å se deg på Frøya!

Les Emballasjeforsk nyeste nyhetsbrev

Emballasjeforsk feirer en vel overstått påske med flunkende ny utgave av nyhetsbrevet.

I denne utgaven av nyhetsbrevet står det blant annet om EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall, som nå er til avstemning i unionen. I tillegg kan man lese om oppstarten til Grønn plattform-prosjektet Re3-plast, som i fjor høst fikk 67 millioner kroner i statlig støtte til å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.

Nyhetsbrevet inneholder også en statusoppdatering på IPN-utlysnigner fra Forskningsrådet, og noen av Emballasjeforsks medlemsbedrifter forteller om fordelene ved å være med i nettverket.

Ny forskning kan føre til at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger

Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens

Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.

I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.

Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.

– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.

Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.

Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.

– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.

Rekordhøyt FoU-nivå i norsk næringsliv

Norske bedrifter investerer mer enn noen gang i forskning og utvikling (FoU). I 2022 utførte de FoU for 42,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent fra 2021.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Det syns administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er gode nyheter:

– Næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling. De nye tallene fra SSB er i tråd med det vi i Forskningsrådet også ser i våre analyser og tildelinger. Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til to prosent av BNP innen 2030, sier hun i den samme pressemeldingen.

FoU-innsatsen målt i utførte FoU-årsverk økte også med seks prosent i 2022, noe som viser at bedriftene satser mer på innovasjon.

– Samarbeid med forskningsinstitutter og unversiteter og høyskoler er viktig for økt forskningsinnsats. Den positive trenden viser at bedriftene vet at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft, sier direktøren.

Webinar i opptak: Norners arbeid med TERMINUS-prosjektet

TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.

Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.

TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.

16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Nofima-forskere kan nå lage spesialtilpasset emballasje

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.

Av Georg Mathisen

Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

Pakker inn mat

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.

Er du klar for å spise emballasjen?

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.