Forskning

Nytt prosjekt skal kommersialisere pakketeknologi

Bjørn Vilberg

Bilde: congerdesign, Pixabay

Forskere fra NBMU, Nofima, NTNU og Ard Innovation skal ta eksisterende teknologi fra tidligere prosjekter og gjøre det klart for faktiske produksjonsforhold.

I BacPress-prosjektet skal deltakerne jobbe med å utvikle en patenterbar konserverings- og pakkemetode for sjømatprodukter. Arbeidet går ut på å forlenge holdbarheten og matsikkerheten til ferske sjømatprodukter, ved å ta i bruk innovativ teknologi som kombinerer antimikrobielle peptider (bakteriociner) og høytrykkspåvirkning, skriver Ard Innovation.

De eksisterende metodene for å konservere sjømat som salting, tørking og røyking, viser seg ofte å være utilstrekkelige for å eliminere risikoen for mulig skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, og spesielt Listeria-bakterien er vanskelig å eliminere. Denne bakterien kan gi en sjelden, men alvorlig infeksjon hos mennesker, skriver Mattilsynet.

Samtidig skal ikke eventuelt nye konserveringsmetoder gå på bekostning av produktets tekstur eller smak. Målet med dette prosjektet er å utvikle en metode som kan forbedre holdbarheten og matsikkerheten hos denne typen produkter. I tillegg skal prosjektet verifisere effektiviteten av å ta i bruk en kombinasjon av bakteriocinet garvicin KS og prosessen med høyt trykk.

BacPress-prosjektet bygger videre på flere tidligere prosjekter. I et tidligere kvalifiseringsprosjekt ble BacPress-teknologien bekreftet å fungere godt i en laboratoriesetting, og nå skal BacPress demonstrere at det også fungerer under faktiske produksjonsforhold. Nå skal forskerne også prøve å forstå hvordan behandlingen med bakteriociner og trykk eliminerer Lesteria-bakterien, da dette fremdeles ikke er kjent.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet.

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Bjørn Vilberg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Påmelding

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Program

Lofot-torsken kommer nå i gjenvinnbar skinpack

Bjørn Vilberg

Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen leder forskningen i prosjektet SupremeFilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Matforskningsinstituttet Nofima har, sammen med Südpack og Multivac, utviklet en gjenvinnbar plastemballasje for hvit fisk. Snart er produktet ute i butikkene.

Gjennom to år har forskerne og deres samarbeidspartnere utviklet den nye emballasjeløsningen: en tettsittende skinpack som erstatter skålemballasje med pakkegass.

– Dette er det første produktet som er pakket med gjenvinnbar emballasje til skinnpakking, sier Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen.

Det er hun som leder prosjektet, hvis resultat snart vil bli å se i butikkhyllene.

Nofima omtalte prosjektet først.

Sparer rundt 30 prosent

Skinpack består av en stiv plast på den ene siden av produktet, og stram plastfolie trukket over på den andre. Tidligere har problemet vært at slik type pakking krever mer av plastfolien, og at folien har bestått av flere typer plast for å sikre en trygg barriere, noe som har gjort at den ikke kan bli materialgjenvunnet til ny matemballasje.

– Nå har vi klart å utvikle og teste en ny emballasje. Den er tynnere slik at vi bruker mindre plast, for denne typen pakke sparer vi i underkant av 30 prosent, sier prosjektlederen.

Selv om folien fortsatt settes sammen av flere lag, er den nå laget i monomateriale, slik at den kan materialgjenvinnes.

Testing med lokal fisk

Gunnar Klo AS har fiskebruk i Stø og Myre i Vesterålen. Det er her emballasjeprodusenten Südpack, maskinleverandøren Multivac og forskerne i Nofima har testet ut den nye forpakningen i praksis.

Produktene er allerede i handelen, og den nye emballasjen gjør sin inntreden på markedet innen kort tid.

– Produktene er basert på fisk som er fisket i nærheten av fiskemottakene og så prosessert og pakket lokalt, sier Adland Hansen.

Det er tidligere dokumentert at den nye emballasjen bevarer kvaliteten på fisken minst like godt som den gamle, ikkegjenvinnbare emballasjen.

Skal prøve med gjenvunnet emballasje

I neste del av prosjektet skal forskerne teste ut emballasje av gjenvunnede materialer. Ådland Hansen forklarer at vil være et viktig sted videre som de antar vil bli gjennomført inneværende halvår.

– Emballasjens viktigste funksjon er å ta vare på maten. Det er viktig at vi sikrer god kvalitet på produktet for å forebygge matsvinn hjemme hos forbrukeren. Gjennom arbeidet med ny emballasje har vi også jobbet med å sikre forutsigbarhet og kvalitet på produktet, sier hun.

Fakta om forskningen og emballasjemateriale

Fakta om prosjektet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Møt de nye styremedlemmene i Emballasjeforsk

Bjørn Vilberg

Ved Emballasjeforsks årsmøte ble det valgt tre nye styremedlemmer i nettverket. Her kan du bli bedre kjent med Johannes Daae, Hanna Nedreberg Burud og Pieter Callewaert.

Johannes Daae, Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge

Johannes Daae er Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge. Som styremedlem ønsker han å bidra til å frembringe kunnskap om emballasjeproblemstillinger som er nødvendige for at utviklingen skal gå raskt, ressurseffektivt, faktabasert og i riktig retning.

– Det er mange krefter som bidrar til å presse frem utvikling i emballasje i ulike retninger. For at denne utviklingen faktisk skal løse de problemene verden og emballasjesystemene står overfor, er det avgjørende at den skjer på grunnlag av kunnskap som forskningen kan frembringe, sier han.

Daae forteller at det vil være naturlig for ham, som ansatt i Grønt Punkt Norge, å fokusere på de delene av emballasjens kretsløp som foregår etter at emballasjen har blitt avhendet og utviklingen av emballasje som påvirker denne delen av kretsløpet. Det innebærer blant annet design for kildesortering, design for gjenvinning og design mot forsøpling. – Jeg tror det vil være lærerikt å sitte i styret sammen med dyktige aktører fra ulike deler av verdikjeden, samtidig som det vil være en mulighet til å bidra til at kunnskap jeg ser behov for frembringes.

Hanna Nedreberg Burud, Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil.

Hanna Nedreberg Burud er Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil. I Emballasjeforsk ønsker hun å fremme og bidra til gode forskningsprosjekter på emballasje som tilfører innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft i bransjen.

– Med en bakgrunn som sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi, samt med erfaring med emballasjearbeid innen dagligvare og storhusholdning i Unil, så håper jeg å kunne bidra til gode faglige diskusjoner og engasjement, sier hun.

Burud forteller at forskning er helt essensielt for utvikling innen emballasje, og fremhever at bransjen står overfor en del utfordringer som må løses for å kunne oppnå en sirkulær verdikjede for emballasje uten at det går på bekostning av produktkvalitet og mattrygghet.

Hvordan vi kan redusere forbruk av fossilplast og hva som er fremtidens løsninger og materialer, er problemstillinger hun trekker fram som må løses.

– Emballasjeforskning er viktig for å utforske disse spørsmålene og stake ut noen retninger for veien videre. Det er også disse spørsmålene jeg sitter med som jeg ønsker å se mer på. Emballasjeforsk er i en unik posisjon til å drive emballasjeutvikling i Norge og sørge for at vi er i front på dette feltet, sier hun.

Pieter Callewaert, forsker i Norsus

Pieter Callewaert er forsker i Norsus. Som styremedlem i Emballasjeforsk ønsker han å sørge for at forskningen tar hensyn til bærekraft og at nye løsninger bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

– Jeg er mer opptatt av «emballasjesystemet» enn av individuelle emballasjeløsninger, så alt som handler om systemet er interessant for meg, forteller han, og legger til:

– Jeg tror det blir nyttig å bli bedre kjent med andre medlemmer og forstå deres synspunkter og behov. I tillegg håper jeg dette vil føre til noen interessante søknader og prosjekter.

Bionedbrytbar plast trenger riktige forhold

Bjørn Vilberg

Illustrasjonsfoto: Erik Joner

Hvordan brytes bionedbrytbar plast under norske forhold? Det har et forskningsprosjekt ledet av Nibio prøvd å finne ut.

Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, har forskere forsøkt å finne svaret på hvor nedbrytbar en rekke bionedbrytbare plastvarianter er under norske forhold. Blir den fullstendig brutt ned, eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?

FN rapporterer at det blir produsert mer enn 400 millioner tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes én gang, og mindre enn 10 prosent blir gjenvunnet. Av dette, havner et sted mellom 19 og 23 millioner tonn i innsjøer, elver og hav.

En rekke bionedbrytbare plastvarianter har gjort sitt inntog på markedet de siste årene, også i Norge. Nå har forskere prøvd å finne ut hvor nedbrytbar denne typen plast er.

Det var forskning.no som omtalte dette prosjektet først.

I prosjektet slår forskerne fast at plasten brytes ned kun hvis forholdene ligger til rette for det. Resultatene baserer seg på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og komposteringsforsøk med nedbrytbare glass fra Øyafestivalen i Oslo.

– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder Claire Coutris, til forskning.no.

Hun slår fast at det er viktig hvor plastproduktene havner:

– Havner de for eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives, vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom prosjektet. 

Trengs mer infrastruktur

Bionedbrytbare engangsglass fra Øyafestivalen er blitt sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn. I stor skala ble det satt opp komposteringsforsøk, hvor nedbrytingen av glassene ble fulgt av forsøkene. Resultatene var gode.

– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.

Problemet er at det finnes få selskaper som tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast i Norge. 

– I vanlig kompost ville nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde gått lang tid, sier Coutris.

Jordbruksfolie ga resultater

Det brukes mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig i jordbruket i Norge. For det meste er det rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. I tillegg brukes landbruksfolie for å dekke jorden og sørge for bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.

Over to år overvåket forskerne jordbruksplast i nylonposer som ble gravd ned i jorda på seks ulike gårder med forskjellige jord- og klimaforhold. Resultatene viste store variasjoner fra gård til gård. Jo høyere temperatur i jorda og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.

– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.

Jordbruksfolien er altså nedbrytbar, men forskerne anbefaler å ikke bruke det oftere enn hvert tredje til fjerde år, for å forsikre at plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.

Hvordan gjør man matemballasje av papp bedre?

Bjørn Vilberg

Det nystartede forskningsprosjektet ReFiberPack skal utvikle fiberbaserte emballasjeløsninger som ikke reduserer matkvalitet eller resirkuleringsgrad, samtidig som det senker klimafotavtrykk.

I prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye emballasjeløsninger for kyllingfilet og potetchips i returfiber. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.

Det var nettstedet til Norsus som omtalte prosjektet først.

Fiberbaserte emballasjeløsninger til matvarer har en rekke utfordringer. Én av dem er at mange matvarer inneholder mye vann, og at fibermaterialer tiltrekker seg fuktighet og på den måten ødelegger både mat og emballasje.

Emballasje i fiber er attraktivt. Over 60 prosent av europeiske forbrukere mener matemballasje av papp og papir er mer miljøvennlig enn alternativet i plast. Det eksisterer allerede mange fiberalternativer med plastbarrierer, men problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.

– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

I tillegg til å utvikle emballeringsløsninger som tåler matkontakt, lagring i fuktige omgivelser og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer, må forskerne forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering. Denne forbrukerkunnskapen ønsker de å bruke til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet.

Først skal det kartlegges hvilke deler fra returfibre som egner seg å bruke, før forskerne og fiberemballasjeprodusentene skal utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.

Så skal det utvikles prototyper til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter skal disse emballasjeløsningene testes for om de sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.

– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.

Fakta om ReFiberPack
Kortnavn: ReFiberPack

Beskrivende norsk navn: Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert fiber og avtagbare barrier

Prosjektet mål er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.

Bakgrunn

Matemballasje spiller en viktig rolle i å beskytte matvarer og bevare kvaliteten gjennom hele forsyningskjeden til forbrukerne, og dermed bidra til å redusere matsvinn. I motsetning til plast er fiberbaserte materialer som papir og kartong ikke bare resirkulerbare, men også laget av fornybare ressurser. Dette gir sistnevnte en fordel fra et bærekraftssynspunkt. Som svar på FNs bærekraftsmål er det en økende interesse og etterspørsel etter å redusere bruken av plastmaterialer til matemballasje og erstatte dem med fiberbaserte alternativer.

ReFiber-Pack bidrar på følgende måter

  1. De nye fiberbaserte løsningen som skal utvikles i prosjektet vil redusere plastforbruk for matemballasje
  2. De nye løsningene øke materialgjenvinningen ved å bruke resirkulert cellulosefiber og være resirkulerbare
  3. Utvikle ny kunnskap og løsninger som setter forbrukerne i stand til å velge miljøvennlige og klimavennlige produkter, samt fremme en mer effektiv kildesortering hos forbrukerne.

Hovedmål

Utvikle innovative og resirkulerbare løsninger for matemballasje basert på resirkulerte trefibre og avtakbare barrierer, for å muliggjøre bruk av resirkulerte materialer til bruksområder med høy verdi uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og dermed bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.

Positive effekter for industri og samfunn

ReFiberPack vil gi ny kunnskap og løsninger innen bruk av resirkulerte materialer til matemballasje. Disse kan norsk industri dra nytte av og implementere tidlig. Resultatene vil også være nyttige for matindustriens verdikjede, som gjennom å redusere bruken av plastemballasje og redusere miljøpåvirkningen, kan nå bærekraftsmål.

Prosjektet vil ha en positiv miljøpåvirkning ved å stimulere til økt bruk av resirkulerte og resirkulerbare materialer til matemballasje, og dermed økt resirkulering og sirkulær bruk av materialene. Bevart og/eller forlenget holdbarhet på mat kan bidra til å forebygge matsvinnet.

Miljødirektoratet inviterer til dialog med forskningsmiljøer

Bjørn Vilberg
I 2022 ga FNs miljøforsamling mandat til å forhandle frem en rettslig bindende global plastavtale. Denne skal, etter planen, være klar innen utgangen av 2024, og Miljødirektoratet inviterer nå forskningsmiljøer til dialog.

På dialogmøtet 17. april, vil det presentert forslag til forpliktelser i plastavtalen, det vil bli lagt frem informasjon om et forskernettverk for en effektiv plastavtale ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og et nytt vitenskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning ved Klima- og miljødepartementet. I tillegg åpnes det for innspill fra alle deltakere under presentasjonen av et utvalg av forpliktelser og problemstillinger knyttet til avtalen.

Den nye avtalen vil ha fokus på å redusere plastforurensning ved å øke gjenvinningen av plastavfall og begrense bruken av engangsplast. Landene som deltar vil forplikte seg til å ta konkrete tiltak for å redusere sin plastforurensning, og avtalen vil også inneholde bestemmelser om samarbeid og teknologioverføring.

Miljødirektoratet understreker at det er viktig at både utviklingsland og industriland deltar i avtalen for at den skal ha størst mulig effekt. Avtalen vil bli et viktig verktøy for å beskytte det marine miljøet og sikre en bærekraftig utvikling.

Ifølge Miljødirektoratet har plastforurensning blitt et stadig større miljøproblem, og det er anslått at det er mer enn 150 millioner tonn plast i havene i dag. Plast kan ta hundrevis av år å brytes ned, og kan ha alvorlige konsekvenser for dyrelivet og økosystemene i havene.

I arbeidet med denne avtalen, har Norge kommet fram til noen forslag til kjerneelementer som burde prioriteres:

  • Tiltak for å redusere ny plastproduksjon
  • Forbud mot problematiske stoffer og produkter
  • Tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien
  • Tiltak for å stanse lekkasje til miljø

Møtet er både fysisk og digitalt, med påmeldingsfrist 12. april. Les her for mer informasjon og påmelding.

TINE sparer 110 tonn jomfruelig plast i året

Bjørn Vilberg
Ved å bytte fra polystyren til polypropylen og samtidig anvende resirkulerte materialer, har dine fått mer bærekraftige rømmebegre.

Som en del av TINEs bærekraftstrategi skal alle emballasjer være laget av enten fornybart eller gjenvunnet materiale innen 2025. Deres nye rømmebegre er en del av denne strategien.

I rømmebegrene har de byttet ut polystyren (PS) med polypropylen (PP) og 50 prosent av materialet er resirkulert.

– Vår nye emballasjeløsning for rømme er et viktig steg mot vårt mål, sier Bjørn Malm, holdbarhetssjef i TINE, til Packnews.

Resirkulert PP er nå på vei inn i emballasjen til seks andre produkter fra TINE, og på sikt planlegger de å ta i bruk rPP for hele sin linje med matlagingsprodukter.

Dette er i tråd med EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025.

– Å bytte fra PS til PP er en god måte å bidra til dette, ettersom en større andel av PP enn PS gjenvinnes. I tillegg har PP lavere klimafotavtrykk enn PS, siden PP har lavere smeltepunkt og krever mindre energi. Med dette byttet sparer vi 110 jomfruelig fossilt plastmateriale i året, sier Malm.

Vant Plastløfteprisen

Disse begrene var årsaken til at TINE ble tildelt Plastløfteprisen i kategorien «Økt bruk av gjenvunnet plast» under Holdbar-messen i februar. Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftige rømmebegre.

Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, mottar Plastløfteprisen

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sa Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, under utdelingen.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.

Begrene produseres av Berry Superfos.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Bjørn Vilberg

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).