Mattrygghetsdagen blir i år et næringsnyttig webinar. Dagen deles i to
med forskningen innenfor temaene mikrobiell holdbarhet, renhold og nye
teknologier før lunsj og Listeria etter lunsj.
Det strategiske forskningsprogrammet FutureFoodControl, finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), har som mål å bidra til trygg mat, optimal holdbarhet og forbygging av matsvinn.
Mye av kunnskapen som er etablert i dette programmet vil bli presentert på Mattrygghetsdagen.
Årets emballasjehappening går av stabelen 21. og 22. november på Scandic Park Hotell i Sandefjord. Meld deg på i dag, for dette blir en konferanse stappfull av kompetanse, faglig påfyll og mingling med gode, gamle og nye bransjekollegaer!
I år byr Emballasjedagene på foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, regelverksutvikling, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering. Det vil bli dypdykk ned i enkelte temaer, mens vi også vil få med oss det store bildet, som hva Packaging and Packaging Waste Regulation vil bety for fiberemballasje, og hvilke makroøkonomiske utsikter vi har i vente.
Etter foredragene torsdag 21. november, blir det festmiddag med underholdning av Charlotte Audestad og prisutdeling til årets vinnere av Emballasjefagprisen og Optimeringsprisen.
Det hele avsluttes fredag 22. november med foredrag om det amerikanske presidentvalget ved USA-kommentator og jurist Sofie Høgestøl.
Torsdag 10. oktober inviterer Ingeniører Uten Grenser til Plastdagen 2024. Dette er fjerde år på rad hvor organisasjonen legger til rette for en møteplass for alle som er opptatt av global plastproblematikk.
Plastdagen finner sted på Tekna Møtesenter i Oslo, og består av to deler. Fra kl. 08:00 – 10:00 er det frokostmøte med tema «Kan vi resirkulere oss ut av plastproblemene?». På scenen står representanter fra næringsliv, forskning, humanitær sektor og forvaltning, som alle tar del i internasjonalt plastarbeid.
Klokken 10:45 – 17:00 er det fagseminar med tittelen «Innovasjon og muligheter». Her samles aktører med erfaring fra internasjonalt arbeid med plastproblematikk. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og case-arbeid legger arrangørene til rette for kunnskapsdeling og samarbeidsmuligheter på tvers av ulike sektorer.
Bildet er laget med kunstig intelligens
En forskergruppe ved universitetet i Jaén i Spania har produsert bioplast fra beskjæringsrester fra oliventrær. Denne plasten kan sprøytestøper og ekstruderes til matemballasje.
Jaén ligger sør i Spania, og regionen rundt byen har store olivenlunder, skriver Packnews.
Biproduktene fra olivenproduksjonen brukes vanligvis som kompost, generering av biomasseenergi eller som bunndekke for å holde på fuktighet og kontrollere ugress.
Forskergruppen ved universitetet i Jaén har nå kommet fram til at biproduktene også kan brukes til å produsere bioplast. I sin rapport skriver de at det oppnådde bioplastproduktet har termisk stabilitet, som gjør det egnet for produksjon av gjennomsiktig biofilm, og for bearbeiding med konvensjonell teknologi i andre plastprodukter.
Lederen for prosjektet, Maria Dolores La Rubia, forteller at bruken av avfallet fra oliventrærne til plastproduksjon vil være mer lønnsomt for både bønder og produsenter.
– I tillegg er det et materiale som er konstant tilgjengelig, siden beskjæring er en prosess som må gjennomføres årlig og som da produserer tonnevis med biologisk avfall, som kan dekke produksjonsbehovet. Den andalusiske olivenlunden kan dermed bli hovedleverandøren av råvarer for produksjon av bioplast i Spania, sier hun.
Nøkkelen til bioplasten ligger i oliventreets cellulose, ifølge forskerne. Gjennom prosjektet makulerte de beskjæringsmaterialet og optimaliserte renseprosessen med en sur løsning for å løsne cellulosekomponentene. Det ble til en gulaktig cellulosemasse, som ble behandlet med natriumhydroksid. Her ble molekylære bindinger brutt og alle ikke-celluloseholdige forbindelser fjernet.
Cellulosemassen reagerte så i surt medium med et eddiksyreanhydrid, som førte til acetylering som etter behandling med hydrogenperoksid resulterte i celluloseacetat, en hvit base med en konsentrasjon på 95 prosent cellulose.
Celluloseproduktet man sitter igjen med til slutt, kan bearbeides på vanlige måter, som sprøytestøping og ekstrudering, for å oppnå forskjellige typer plastmaterialer som kan brukes til blant annet matemballasje.
Torsdag 29. august inviterte Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til webinar om hvordan bedrifter vil bli påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje.
Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortalte om Plastpartnerskapet mellom næringsliv og myndigheter, og hva bedrifter kan forvente fra det kommende regelverket for take-away-emballasje.
Det er flere rettsinstanser som regulerer plastemballasje til engangsbruk. Blant annet engangsplastdirektivet (SUP) og EUs kommende forordning Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR).
Dette inkluderer blant annet festede plastkorker og -lokk til drikkevareemballasje som rommer inntil 3 liter, påbud om innhold av materialgjenvunnet plast i drikkeflasker til engangsbruk, og forbud mot engangsemballasje i plast for ubehandlet frisk frukt og grønt når vekten på frukten/grønnsakene er under 1,5 kg.
Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco, fortalte om hvordan de jobber med plastreduksjon i praksis etter å ha tatt både Plastløftet gjennom Grønt Punkt Norge og tilsluttet seg Plastpartnerskapet.
Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, presenterte deres pilotprosjekt i Aarhus i Danmark, hvor det er innført pant på kaffekopper, og hvilke erfaringer de har gjort seg med prosjektet siden oppstarten i januar 2024.
Norge har store ambisjoner for reduksjon av engangsplast frem mot 2026, og PPWR stiller sterke krav som skal innfris innen 2030.
I webinaret får du et innblikk i hva dette innebærer for din virksomhet og mulige løsninger knyttet til take-away-emballasje.
Norge skal i henhold til artikkel 4 i EU-direktivet om plastprodukter redusere forbruket av engangs matbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat og drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast, og det skal oppnås en ambisiøs reduksjon allerede i 2026 sammenlignet med 2022.
I webinaret vil TOMRA, Lyreco, Nofima og Emballasjeforeningen bidra med sin kompetanse og sine erfaringer.
Program:
Vi avslutter med en liten mentimeter-måling, der vi ønnsker innspill på utfordringer som deltakerne har fokus på.
Webinaret er et samarbeid mellom Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster og inngår i klyngens Sirkulære frokoster.
EU har vedtatt ny forordning for emballasje og emballasjeavfall, og Miljødirektoratet jobber med endringer i den norske produsentansvarsordningen. Hva vil dette bety for næringslivet, og hvordan kan næringsliv, industri og myndigheter samarbeide for å nå målene?
Statsråden deltar i panelsamtale med representanter fra næringslivet for å snakke om muligheter og dilemmaer i den nye forordningen.
Når: 14. august kl. 14:00 – 15:00
Hvor: Bankgården, Hotell Arendal, Østre gate 2
Samtalen, som ledes av adm.dir. i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, består av følgende deltakere:
Emballasjeforsk har sendt ut siste nyhetsbrev før sommerferien.
Her kan man blant annet lese om årsmøte som gikk av stabelen i midten av mai, flere forskningsprosjekter som har fått støtte, og en kommende panelsamtale med klima- og miljøministeren.
God lesning og god sommer!
Bli med på webinar 29. august.
På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).
I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.
Fullstendig program kommer.
Circular Packaging Cluster, næringsklyngen i Emballasjeforeningen, venter i disse dager spent på sine prosjektsøknader til Handelens Miljøfond. En rekke av Emballasjeforsks medlemmer er med på disse søknadene.
I alt er det fire søknader som venter svar senest 20. juni:
1: Utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi.
Dette prosjektet vil utvikle og forankre en bransjestandard for emballasjeterminologi som kan sikre enkel import/eksport mellom systemer og dataflyt i verdikjeder, slik at det kan rapporteres enhetlig på myndighetskrav.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: TINE SA, BAMA Gruppen AS.
2: Forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast
Dette prosjektet skal få de mest relevante bedriftene og andre vikrsomheter til å slutte seg til Plastpartnerskapet med Klima- og miljødepartementet, og sammen med organisasjonene bidra til at partnerskapets mål oppnås gjennom erfaringsutveksling og felles tiltak innenfor konkurranselovens rammer.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
3: Emballasjeoptimering for reduksjon av plast
Dette prosjektet skal hjelpe norske virksomheter til å miljøoptimalisere bruken av emballasje gjennom bruk, videreutvikling og oppdatering av emballasjeverktøyet PackMan.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
I tillegg har klyngen en søknad om støtte til et prosjekt for å etablere en pilot på gjenbruksemballasje i tekstilnæringen, men her er ingen medlemmer i Emballasjeforsk involvert.
Emballasjesjef i BAMA og nestleder i styret i Emballasjeforsk, Åse Øygarden, forteller følgende om deres deltakelse i prosjektsøknadene:
«BAMA ønsker å bidra til plastreduksjon ved å delta i arbeidet med tre av årets søknader om støtte fra Handelens miljøfond;
forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast, utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi og videreutvikling av PackMan som optimeringsverktøy.
Vi er avhengig av godt bransjesamarbeid for å få på plass målrettede handlingsplaner, nye standarder og nyttige verktøy.»
