Riktig væskeabsorbent forhindrer tørr kylling

Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima. FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Ferskt svin, biff og kylling inneholder opptil 75 prosent vann, og avgir derfor mye væske når de ligger i forpakningene sine. For å unngå uttørking av produktene, er det viktig å velge riktig væskeabsorbent i emballasjen.

En væskeabsorbent er en liten «pute» som ligger under kjøttstykket i emballasjen, og trekker til seg væsken som kjøttet avgir. Uten absorbenten, vil kjøttsaften bli liggende i bunn av skålen, og dette oppfatter forbrukere gjerne som uappetittlig.

En annen antakelse, skriver Nofima, er at synlig kjøttkraft i bunn av pakningen fører til større bakterievekst.

– Våre studier viser at det er ingenting som tyder på at det er mer bakterievekst i pakninger med synlig væske/kjøttkraft, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun har ledet forskningen.

Siden forbrukere ikke ønsker synlig kjøttkraft i forpakningene de kjøper, kan det være at matprodusenter velger en væskeabsorbent som sikrer at all væske blir sugd opp.

– Våre forsøk viser at økt kapasitet kan trekke til mer væske ut av kjøttproduktet. Dermed blir væsketapet unødvendig høyt, og vekten på selve produktet ved forbruk blir noe lavere, sier Kvalvåg Pettersen.

Analyse av tekstur og sensoriske kvaliteter

Forskerne i prosjektet har undersøkt om det er en forbindelse mellom pakkemetode og tørre kyllingfileter. Ved å analysere både tekstur og sensoriske egenskaper som saftighet og mørhet, har de funnet at teksturen forandret seg i proporsjon med væsketapet. Den sensoriske opplevelsen, derimot, ble ikke påvirket, forklarer Kvalvåg Pettersen.

Gass og antall absorbenter er viktig

Opp gjennom årene er det foretatt flere studier om hvordan man kan påvirke væsketap i kjøttprodukter, men det har vært få studier på ulike emballasjeløsninger.

I dette prosjektet har forskerne sett på effektene ved to ulike løsninger:

  • Valget av gass-sammensetning (innhold av CO2, N2 eller O2)
  • Antallet væskeabsorbenter (absorpsjonskapasitet)

Ved å lagre kyllingen i ulike emballasjeløsninger i seks, fjorten og tjue dager, viser det seg at mesteparten av væsketapet oppstår de første dagene.

Gass-sammensetningene var den vanligste sammensetningen til bruk i Norge: 60 % CO2 og 40 % N2, og en som ellers er mye brukt i Europa: 75 % O2 og 25 % CO2.

De undersøkte effektene av ingen, én eller to væskeoppsamlere i forpakninger med de ulike gasskombinasjonsvariantene.

– Våre resultater er tydelige. Det er mindre væsketap i forpakningene der oksygen er den dominerende pakkegassen. I pakninger med mye CO2 vil CO2 gå inn/løses i produktet. Det fører til såkalt vakuum-effekt eller undertrykk i pakkene, og gjør at produktet trykkes mer sammen. Dermed blir væskeslippet større. Men total-mengde gass vil også påvirket hvor stort væskeslippet blir. På den annen side er mye CO2 positivt med tanke på vekst av bakterier, og førte til lavere andel av noen bakterier som påvirker holdbarheten, sier Kvalvåg Pettersen.

Uavhengig av pakkemetode, er det en klar sammenheng mellom væskeabsorbentens oppsamlingskapasitet og hvor mye kjøttsaft kyllingfileten gir fra seg.

Superkjøling kan gi store gevinster

Bjørn Tore Rotabakk. FOTO: Jan Inge Haga, Nofima

Ikke bare kan oppdrettsnæringen spare milliarder ved å superkjøle fisken, det kan også gi store miljøgevinster.

Fisk har et frysepunkt mellom -0,5 og -1,5 grader celsius. Når fisk kjøles raskt ned til en temperatur mellom 0 grader celsius og frysetemperaturen, kalles det superkjøling. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet underkjølt væske, fryseteknologi eller tørris. Etter superkjølingen pakkes produktet og transporteres i en temperatur som holdes så tett opp mot 0 grader celsius som mulig.

Matforskningsinstituttet Nofima omtalte dette først.

– Superkjøling eliminerer behovet for is i kassene, og gir dermed rom for mer laks i hver kasse. Mer fisk i kassen reduserer transportbehovet, gir lavere energibruk og lavere kostnader til transport. Det gir også betydelig reduksjon i bruk av emballasje, sier Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk.

Store besparelser

Rotabakk, Audun Iversen (Nofima) og Friederike Ziegler fra det svenske forskningsinstituttet Rise er forskerne bak prosjektet «Nye metoder for bedre holdbarhet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter», som er utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

De økonomiske og miljømessige effektene belyses gjennom to viktige varestrømmer; Trailertransport med laks til Europa, og flyforsendinger til Asia.

– Superkjøling vil redusere kostnadene for pakking og distribusjon med nær 70 øre per kilo produsert for trailertransport til Europa. Om hele norsk lakseproduksjon ble superkjølt før transport kunne næringen altså spart rundt 1 milliard på denne transporten. Ved flytransport er besparelsene enda større: rundt 2,70 kroner per kilo, eller rundt en halv milliard for hele næringen, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Kan transportere mer

Ved å bruke mindre is, kuttes kostnader knyttet til produksjon, nedkjøling og transport av is.

– Uten is i kassene kan hver kasse inneholde mer fisk. Det gir i sin tur mulighet for å fylle bilene og flyene med mer fisk. Dermed blir det behov for færre trailere eller traller. Dette vil også redusere emballasjebruken og redusere fraktkostnadene, oppsummerer Audun Iversen. 

Tallene Nofima operer med, viser at emballasjebruken og transport kan reduseres med inntil 20 prosent, om hele den norske laksenæringen går over til superkjøling. Dette tilsvarer omtrent 15.000 trailerlaster tur-retur på veiene.

Bruker mindre energi

Å fjerne is vil også redusere strømforbruket med 14 kilowattimer per tonn laks produsert.

I alt vil klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks reduseres med cirka 15 prosent ved trailertransport i Europa og 17 prosent med fly til Asia, dersom næringen går over til superkjøling, konkluderer rapporten.

Rapporten konkluderer også med at klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks

– Transport til markedet utgjør bare én prosent av de samlede utslippene for laks som går på trailer til Europa, mens fôret står for nærmere 70 prosent av utslippene. Når fisken går på fly til Asia, derimot, står transporten for mer enn halvparten av utslippene. Dermed får en endring på 17 prosent stor effekt på de totale utslippene også, som dermed reduseres med 8-9 prosent, påpeker Audun Iversen.

FRIPRO-midler til Forskerprosjekter for unge talenter har fått søknadsfrist

Etter at Forskningsrådet fikk 1,64 milliarder kroner i det reviderte statsbudsjettet i november og på den måten sikret videre finansiering, la administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, vekt på at dette var gode nyheter for yngre forskere.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sa hun da.

Gjennom Fri Prosjektstøtte-programmet FRIPRO gir Forskningsrådet stønad til tre typer prosjekter:

  • Forskerprosjekt er prosjekter som skal ledes av etablerte forskere.
  • Unge forskertalenter er beregnet på unge forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
  • Mobilitetsstipend er et treårig, personlig stipend for forskere som er på et tidlig stadium i karrieren, der forskeren tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge.

Fristen er klar

Nå har Forskningsrådet satt frist for søknader til prosjekter for Unge forskertalenter: 15. mars 2023.

Det aktuelle temaet denne gang er «Banebrytende forskning». Det betyr, ifølge Forskningsrådet, prosjekter med potensial til å flytte forskningsfronten.

Samfunnet møter utfordringer

Totalt er det inntil 240 millioner forskerne skal konkurrere om, og Forskningsrådet vil kontinuerlig oppdatere utlysningen, som åpner for søknader fra og med 1. februar 2023.

– Norge og verden står overfor store og alvorlige samfunnsutfordringer. Skal vi klare å møte disse, må vi investere i morgendagens forskere og forskning, og nettopp derfor er denne tildelingen særlig viktig, sier Sundli Tveit i en pressemelding.

Ingen nye kutt i Forskningsrådet

Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, og direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit (foto:Cicero og forskningsrådet).

Da Sosialistisk Venstreparti kom til enighet med regjeringspartiene om statsbudsjett for 2023, ble forskningsrådet sikret videre finansiering.

Regjeringen foreslår nå å sette av 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette betyr at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak, og bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Kuttene som allerede er gjennomført, blir værende.

Det var lenge fryktet at Forskningsrådet måtte kutte mer i budsjettet etter at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere i år kastet hele styret i mai, men slik blir det altså ikke.

– I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Vi er inne i en tid der vi står overfor store samfunnsutfordringer både i Norge og i verden. Da er det viktig med langsiktig satsning på forskning. Nå kan vi se framover, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Endringen i statsbudsjettet gjør at det tidlig i 2023 vil bli utlyst midler til FRIPRO for yngre forskere. Tildelingen for dette vil foregå førstkommende høst. Grunnet tidligere kutt i Forskningsrådet på 1,9 milliarder kroner, vil den neste ordinære FRIPRO-utlysningen komme i 2023, med tildeling tidlig i 2024.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Kan bakterier løse plastforsøplingsproblemer?

For å bekjempe plastforsøpling, håper forskere ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås å finne bakterier som kan bryte ned plast.

Forsker ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, forteller at tannbørster og oppvaskkoster som ble dumpet i Solør for femti år siden, kan være med på å løse problemer knyttet til plastforsøpling.

Fra sitt laboratorium i Ås håper Vaaje-Kolstad å finne bakterier på børstene som kan bryte ned plast, slik at gammel plast kan bli til nye produkter.

– Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi skal finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier Gustav Vaaje-Kolstad til forskning.no.

Plast brytes veldig sakte ned i naturen. Denne prosessen tar gjerne flere hundre til tusen år.

– Det er sant i menneskets tidsperspektiv at den ikke brytes ned. I naturens tidsperspektiv derimot, er det langt fra sant. Plasten er en karbonkilde som mange bakterier vil synes det er fint å få tak i, sier forskeren.

Vaaje-Kolstad og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvilke enzymer bakterier bruker for å bryte ned plast, slik at de kan produsere flere slike enzymer raskere enn bakteriene klarer å produsere alene.

Ønsker å få en sirkulærøkonomisk løsning

Tannbørstene og oppvaskkostene som ble dumpet for femti år siden, har tiltrukket seg bakterier og sopp som eventuelt kan bryte ned plasten, forklarer forskeren.

– Det gir oss håp om at det kan være noe spennende her. For oss som jobber med biologisk nedbrytning og enzymer, er dette en gullgruve, sier han.

Med funn av bakterier som spiser plast, ønsker Vaaje-Kolstad og hans kollegaer Sabina Leanti La Rosa, Ronja Marlonsdotter Sandholm og Esteban López Tavera å opprette en sirkulærøkonomisk og bærekraftig løsning som gjør mer enn å bryte ned plasten:

– De fleste flaskene pantes jo og går tilbake igjen. Hvis vi kunne gjort det samme med plastposer, betale for eksempel ti kroner per plastpose og få tilbake åtte når vi leverer den, ville det vært en fantastisk løsning. Så kunne plasten leveres inn til et avfallsanlegg som kanskje maler den opp i små biter og heller på en enzymløsning som vi har utviklet. Så kan den brytes ned raskt til et løselig stoff som vi kan selge videre til industrien, som så setter den sammen til ny plast, sier han.

Dette prosjektet heter Enzyclic, og Emballasjeforeningen er en del av samarbeidet.

Forskningstrender i fokus på Emballasjedagene

Under Emballasjedagene 2022 holdt Emballasjeforsk et 40 minutters innlegg med tittelen «Bærekraftig emballering: trender og utvikling».

– Det er fint vi satt fokus på trender og fikk fortalt litt om prosjekter i vår portefølje. Det var spesielt bra at to industrirepresentanter fra Nopla og Norsk Kylling deltok og fortalte om sine prosjekter og hvordan det har ført til spennende løsninger og økt lønnsomhet for bedriftene, sier styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs.

Prosjektene det er snakk om, er RECReATE i Nopla og ReducePack i Norsk Kylling. RECReATE handler om gjenvinning av resirkulerte matvare-godkjente plastkasser, mens ReducePack skal redusere plastforbruket og de miljømessige utfordringene knyttet til plast uten å gå på bekostning emballasjens funksjon, nemlig å bevare matkvalitet og unngå matsvinn.

Næs mener Emballasjedagene er en fin arena for å treffe aktører fra hele emballasjens verdikjede.

– Det er også en måte å kunne avdekke utfordringer og forskningsbehov. I tillegg er det en måte å bygge større nettverk på, og få vist fram Emballasjeforsk og hva vi tilbyr, slik at vi kan være med og bidra til å løse utfordringer, sier hun.

Totalinntrykket av programmet på Emballasjedagene var veldig spennende og «matnyttig», ifølge Næs, med konkrete temaer som ble tatt opp. Mange av presentasjonene handlet om viktige tema innen sortering, innsamling og gjenvinning. Næs var også spesielt interessert i innleggene som omhandlet hva som skjer i EU.

– Det er alltid spennende å høre om arbeid med emballasje i EU, for det rammer oss veldig, all den tid vi er forpliktet til å ta EUs regelverk, føringer og mål inn i norsk lovgivning, sier hun.

Veien fremover

Emballasjeforsk har nettopp gjennomført et webinar om forskningsfinansiering og hvordan bedrifter skal få finansiert sine gode ideer og behov. 6. juni holdes det årsmøte, hvor det samtidig vil bli arrangert fagseminar.

Veien til forskningsstøtte

Den 1. november arrangerte Emballasjeforsk et webinar om hvor og hvordan du kan få finansiering for forskningsbasert innovasjon og gode ideer.

På webinaret 1. november stilte Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, Anne Marit Rødland, Regionalt Forskningsfond og kompetansemegling og Tine Rebecca Hov-Gylthe, seniorrådgiver i Forskningsrådet med gode tips.

Les videre