Møt de nye styremedlemmene i Emballasjeforsk

Ved Emballasjeforsks årsmøte ble det valgt tre nye styremedlemmer i nettverket. Her kan du bli bedre kjent med Johannes Daae, Hanna Nedreberg Burud og Pieter Callewaert.

Johannes Daae, Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge

Johannes Daae er Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge. Som styremedlem ønsker han å bidra til å frembringe kunnskap om emballasjeproblemstillinger som er nødvendige for at utviklingen skal gå raskt, ressurseffektivt, faktabasert og i riktig retning.

– Det er mange krefter som bidrar til å presse frem utvikling i emballasje i ulike retninger. For at denne utviklingen faktisk skal løse de problemene verden og emballasjesystemene står overfor, er det avgjørende at den skjer på grunnlag av kunnskap som forskningen kan frembringe, sier han.

Daae forteller at det vil være naturlig for ham, som ansatt i Grønt Punkt Norge, å fokusere på de delene av emballasjens kretsløp som foregår etter at emballasjen har blitt avhendet og utviklingen av emballasje som påvirker denne delen av kretsløpet. Det innebærer blant annet design for kildesortering, design for gjenvinning og design mot forsøpling.

– Jeg tror det vil være lærerikt å sitte i styret sammen med dyktige aktører fra ulike deler av verdikjeden, samtidig som det vil være en mulighet til å bidra til at kunnskap jeg ser behov for frembringes.

Hanna Nedreberg Burud, Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil.

Hanna Nedreberg Burud er Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil. I Emballasjeforsk ønsker hun å fremme og bidra til gode forskningsprosjekter på emballasje som tilfører innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft i bransjen.

– Med en bakgrunn som sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi, samt med erfaring med emballasjearbeid innen dagligvare og storhusholdning i Unil, så håper jeg å kunne bidra til gode faglige diskusjoner og engasjement, sier hun.

Burud forteller at forskning er helt essensielt for utvikling innen emballasje, og fremhever at bransjen står overfor en del utfordringer som må løses for å kunne oppnå en sirkulær verdikjede for emballasje uten at det går på bekostning av produktkvalitet og mattrygghet.

Hvordan vi kan redusere forbruk av fossilplast og hva som er fremtidens løsninger og materialer, er problemstillinger hun trekker fram som må løses.

– Emballasjeforskning er viktig for å utforske disse spørsmålene og stake ut noen retninger for veien videre. Det er også disse spørsmålene jeg sitter med som jeg ønsker å se mer på. Emballasjeforsk er i en unik posisjon til å drive emballasjeutvikling i Norge og sørge for at vi er i front på dette feltet, sier hun.

Pieter Callewaert, forsker i Norsus

Pieter Callewaert er forsker i Norsus. Som styremedlem i Emballasjeforsk ønsker han å sørge for at forskningen tar hensyn til bærekraft og at nye løsninger bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

– Jeg er mer opptatt av «emballasjesystemet» enn av individuelle emballasjeløsninger, så alt som handler om systemet er interessant for meg, forteller han, og legger til:

– Jeg tror det blir nyttig å bli bedre kjent med andre medlemmer og forstå deres synspunkter og behov. I tillegg håper jeg dette vil føre til noen interessante søknader og prosjekter.

Bionedbrytbar plast trenger riktige forhold

Illustrasjonsfoto: Erik Joner

Hvordan brytes bionedbrytbar plast under norske forhold? Det har et forskningsprosjekt ledet av Nibio prøvd å finne ut.

Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, har forskere forsøkt å finne svaret på hvor nedbrytbar en rekke bionedbrytbare plastvarianter er under norske forhold. Blir den fullstendig brutt ned, eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?

FN rapporterer at det blir produsert mer enn 400 millioner tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes én gang, og mindre enn 10 prosent blir gjenvunnet. Av dette, havner et sted mellom 19 og 23 millioner tonn i innsjøer, elver og hav.

En rekke bionedbrytbare plastvarianter har gjort sitt inntog på markedet de siste årene, også i Norge. Nå har forskere prøvd å finne ut hvor nedbrytbar denne typen plast er.

Det var forskning.no som omtalte dette prosjektet først.

I prosjektet slår forskerne fast at plasten brytes ned kun hvis forholdene ligger til rette for det. Resultatene baserer seg på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og komposteringsforsøk med nedbrytbare glass fra Øyafestivalen i Oslo.

– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder Claire Coutris, til forskning.no.

Hun slår fast at det er viktig hvor plastproduktene havner:

– Havner de for eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives, vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom prosjektet. 

Trengs mer infrastruktur

Bionedbrytbare engangsglass fra Øyafestivalen er blitt sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn. I stor skala ble det satt opp komposteringsforsøk, hvor nedbrytingen av glassene ble fulgt av forsøkene. Resultatene var gode.

– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.

Problemet er at det finnes få selskaper som tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast i Norge. 

– I vanlig kompost ville nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde gått lang tid, sier Coutris.

Jordbruksfolie ga resultater

Det brukes mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig i jordbruket i Norge. For det meste er det rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. I tillegg brukes landbruksfolie for å dekke jorden og sørge for bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.

Over to år overvåket forskerne jordbruksplast i nylonposer som ble gravd ned i jorda på seks ulike gårder med forskjellige jord- og klimaforhold. Resultatene viste store variasjoner fra gård til gård. Jo høyere temperatur i jorda og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.

– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.

Jordbruksfolien er altså nedbrytbar, men forskerne anbefaler å ikke bruke det oftere enn hvert tredje til fjerde år, for å forsikre at plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.

Årsmøte og fagseminar i Emballasjeforsk


Hvor: Norner, Dokkvegen 2, 3920 Porsgrunn
Når: 1. juni, kl. 12:00 – 15:30
Lunsj: Serveres 11.30


Emballasjeforsk har gleden av å invitere til årsmøte og fagseminar hos Norner i Porsgrunn den 1. juni.

I forkant av årsmøtet vil det bli holdt fagseminar om kjemisk gjenvinning av plast, bærekraftige barriereløsninger for emballasje og biobasert emballasje av tang og tare.

Materialgjenvinning fra husholdning er 22 %, langt fra målene om 50 % (2025) og 55 % (2030) gjenvinning. EU har satt et mål om minimum 10 % resirkulert plast i matemballasje og annen kontaktsensitiv emballasje innen 2030 (i dag er dette under 1 %). Videre er det foreslått at ikke-kontaktsensitiv emballasje skal inneholde minst 35 % resirkulert plast innen 2030. Vi gleder oss til å besøke Norner i anledning fagseminaret 1. juni og få en omvisning av deres nyinvestering av maskin for kjemisk gjenvinning.

– Andre måter å redusere bruken av plast på er å se på løsninger som nyttiggjør seg biobasert råstoff som er nedbrytbart. Bærekraftige løsninger må sørge for at emballasje- og emballeringsløsningene ikke bidrar til dårligere beskyttelse av matproduktene. Dette vil henholdsvis RISE PFI og Sintef belyse i sine foredrag. For å nå de ambisiøse målene fremover må alle aktørene i verdikjeden for plast samarbeide. Vi ønsker med dette velkommen til et nyttig fagseminar hos Norner, sier Emballasjeforsk-sjef Helga Næs.

Sakspapirer til årsmøtet sendes ut til Emballasjeforsks medlemmer senest en uke i forkant av arrangementet.

Program:

12:00-14:00      Fagseminar m/kort omvisning

– Velkommen v/ Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef Trygg og    Holdbar mat, Nofima
– Bærekraftige barriereløsninger for emballasje v/ Marianne Øksnes Dalheim, forsker, RISE PFI
– Biobasert emballasje av tang og tare v/ Øystein Arlov, forskningsleder, Sintef
– Kjemisk gjenvinning med påfølgende omvisning av Norners nye maskin for kjemisk gjenvinning v/ Ole Jan Myhre, Market Manager

14:00-15:30      Årsmøte
     Sakliste

  1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden
  2. To til å underskrive protokollen
  3. Årsrapport for 2023
  4. Vedtektsendring
  5. Medlemskontingent 2023
  6. Aktivitetsplan 2023
  7. Valg av medlemmer til styret etter innstilling fra valgkomiteen

15:30                    Slutt

TINE sparer 110 tonn jomfruelig plast i året

Ved å bytte fra polystyren til polypropylen og samtidig anvende resirkulerte materialer, har dine fått mer bærekraftige rømmebegre.

Som en del av TINEs bærekraftstrategi skal alle emballasjer være laget av enten fornybart eller gjenvunnet materiale innen 2025. Deres nye rømmebegre er en del av denne strategien.

I rømmebegrene har de byttet ut polystyren (PS) med polypropylen (PP) og 50 prosent av materialet er resirkulert.

– Vår nye emballasjeløsning for rømme er et viktig steg mot vårt mål, sier Bjørn Malm, holdbarhetssjef i TINE, til Packnews.

Resirkulert PP er nå på vei inn i emballasjen til seks andre produkter fra TINE, og på sikt planlegger de å ta i bruk rPP for hele sin linje med matlagingsprodukter.

Dette er i tråd med EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025.

– Å bytte fra PS til PP er en god måte å bidra til dette, ettersom en større andel av PP enn PS gjenvinnes. I tillegg har PP lavere klimafotavtrykk enn PS, siden PP har lavere smeltepunkt og krever mindre energi. Med dette byttet sparer vi 110 jomfruelig fossilt plastmateriale i året, sier Malm.

Vant Plastløfteprisen

Disse begrene var årsaken til at TINE ble tildelt Plastløfteprisen i kategorien «Økt bruk av gjenvunnet plast» under Holdbar-messen i februar. Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftige rømmebegre.

Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, mottar Plastløfteprisen

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sa Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, under utdelingen.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.

Begrene produseres av Berry Superfos.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).

Kan pasjonsfruktskall erstatte plast?

En ny studie, utført av forskere ved Universitetet i Johannesburg, har funnet at skall fra pasjonsfrukt muligens kan erstatte plastemballasje til frukt i butikkene. På sikt, vel og merke.

Pasjonsfrukt har så høyt innhold av antioksidanter og polyfenoler at den kan brukes konserverende på andre matvarer.

Forskere fra Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika har frysetørret og laget pulver av skallet fra pasjonsfrukt. Deretter lagde de en mikrofilm av pulveret som de testet for ulike egenskaper.

Barriereegenskaper

Den biologiske filmen fra pulveret har vist seg å være en fungerende oksygenbarriere, som er nødvendig for å beskytte frukt fra ytre påvirkning.

– Tildekkingen reduserer både den skadelige påvirkningen av mye oksygen i luften og uttørking, ved at fuktigheten holder seg på innsiden, sier professor ved Johannesburg-universitetet, Olaniyi Fawole.

Dette kan for eksempel være nyttig til oppkuttet frukt, som gjerne blir offer for uttørking.

Antioksidanter er viktig

En slik biologisk film bør også innhole mye antioksidanter, fordi de hindrer oksidasjon og forhindrer vekst av skadelige mikrober.

Når antioksidanter blir utsatt for industriell behandling, høy temperatur, oksygen og lys, kan de bli ødelagt. Derfor har forskerne brukt ulike tilsetningsstoffer – også kalt bærer – for skallet og testet dem ut for å se hvilket potensiale det har som belegg.

Mye må gjøres før det kan brukes

Seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen, forklarer at de sørafrikanske forskerne slik fant ut at kvaliteten og effekten av pulver fra pasjonsfruktskall var avhengig av type bærer som ble brukt.

– Nytteverdien av akkurat denne spiselige emballasjen er foreløpig uviss, fordi den ennå ikke er testet ut på mat, sier hun til Forskning.no.

Vil ta tid

Hun påpeker at spiselig emballasje må testes for evnen til å binde olje og vann, struktur, bioaktive forbindelser og evnen som antioksidant.

Før spiselig emballasje eventuelt kan tas i bruk, må det kunne bevises at den faktisk kan beskytte mat og øke holdbarhet. De sørafrikanske forskerne har foreløpig ikke testet pasjonsfruktskallet på matvarer.

Derfor er det all grunn til å tro at det vil ta tid før de kan si om det kan ha effekt på produktets kvalitet.

Riktig væskeabsorbent forhindrer tørr kylling

Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima. FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Ferskt svin, biff og kylling inneholder opptil 75 prosent vann, og avgir derfor mye væske når de ligger i forpakningene sine. For å unngå uttørking av produktene, er det viktig å velge riktig væskeabsorbent i emballasjen.

En væskeabsorbent er en liten «pute» som ligger under kjøttstykket i emballasjen, og trekker til seg væsken som kjøttet avgir. Uten absorbenten, vil kjøttsaften bli liggende i bunn av skålen, og dette oppfatter forbrukere gjerne som uappetittlig.

En annen antakelse, skriver Nofima, er at synlig kjøttkraft i bunn av pakningen fører til større bakterievekst.

– Våre studier viser at det er ingenting som tyder på at det er mer bakterievekst i pakninger med synlig væske/kjøttkraft, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun har ledet forskningen.

Siden forbrukere ikke ønsker synlig kjøttkraft i forpakningene de kjøper, kan det være at matprodusenter velger en væskeabsorbent som sikrer at all væske blir sugd opp.

– Våre forsøk viser at økt kapasitet kan trekke til mer væske ut av kjøttproduktet. Dermed blir væsketapet unødvendig høyt, og vekten på selve produktet ved forbruk blir noe lavere, sier Kvalvåg Pettersen.

Analyse av tekstur og sensoriske kvaliteter

Forskerne i prosjektet har undersøkt om det er en forbindelse mellom pakkemetode og tørre kyllingfileter. Ved å analysere både tekstur og sensoriske egenskaper som saftighet og mørhet, har de funnet at teksturen forandret seg i proporsjon med væsketapet. Den sensoriske opplevelsen, derimot, ble ikke påvirket, forklarer Kvalvåg Pettersen.

Gass og antall absorbenter er viktig

Opp gjennom årene er det foretatt flere studier om hvordan man kan påvirke væsketap i kjøttprodukter, men det har vært få studier på ulike emballasjeløsninger.

I dette prosjektet har forskerne sett på effektene ved to ulike løsninger:

  • Valget av gass-sammensetning (innhold av CO2, N2 eller O2)
  • Antallet væskeabsorbenter (absorpsjonskapasitet)

Ved å lagre kyllingen i ulike emballasjeløsninger i seks, fjorten og tjue dager, viser det seg at mesteparten av væsketapet oppstår de første dagene.

Gass-sammensetningene var den vanligste sammensetningen til bruk i Norge: 60 % CO2 og 40 % N2, og en som ellers er mye brukt i Europa: 75 % O2 og 25 % CO2.

De undersøkte effektene av ingen, én eller to væskeoppsamlere i forpakninger med de ulike gasskombinasjonsvariantene.

– Våre resultater er tydelige. Det er mindre væsketap i forpakningene der oksygen er den dominerende pakkegassen. I pakninger med mye CO2 vil CO2 gå inn/løses i produktet. Det fører til såkalt vakuum-effekt eller undertrykk i pakkene, og gjør at produktet trykkes mer sammen. Dermed blir væskeslippet større. Men total-mengde gass vil også påvirket hvor stort væskeslippet blir. På den annen side er mye CO2 positivt med tanke på vekst av bakterier, og førte til lavere andel av noen bakterier som påvirker holdbarheten, sier Kvalvåg Pettersen.

Uavhengig av pakkemetode, er det en klar sammenheng mellom væskeabsorbentens oppsamlingskapasitet og hvor mye kjøttsaft kyllingfileten gir fra seg.

Superkjøling kan gi store gevinster

Bjørn Tore Rotabakk. FOTO: Jan Inge Haga, Nofima

Ikke bare kan oppdrettsnæringen spare milliarder ved å superkjøle fisken, det kan også gi store miljøgevinster.

Fisk har et frysepunkt mellom -0,5 og -1,5 grader celsius. Når fisk kjøles raskt ned til en temperatur mellom 0 grader celsius og frysetemperaturen, kalles det superkjøling. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet underkjølt væske, fryseteknologi eller tørris. Etter superkjølingen pakkes produktet og transporteres i en temperatur som holdes så tett opp mot 0 grader celsius som mulig.

Matforskningsinstituttet Nofima omtalte dette først.

– Superkjøling eliminerer behovet for is i kassene, og gir dermed rom for mer laks i hver kasse. Mer fisk i kassen reduserer transportbehovet, gir lavere energibruk og lavere kostnader til transport. Det gir også betydelig reduksjon i bruk av emballasje, sier Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk.

Store besparelser

Rotabakk, Audun Iversen (Nofima) og Friederike Ziegler fra det svenske forskningsinstituttet Rise er forskerne bak prosjektet «Nye metoder for bedre holdbarhet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter», som er utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

De økonomiske og miljømessige effektene belyses gjennom to viktige varestrømmer; Trailertransport med laks til Europa, og flyforsendinger til Asia.

– Superkjøling vil redusere kostnadene for pakking og distribusjon med nær 70 øre per kilo produsert for trailertransport til Europa. Om hele norsk lakseproduksjon ble superkjølt før transport kunne næringen altså spart rundt 1 milliard på denne transporten. Ved flytransport er besparelsene enda større: rundt 2,70 kroner per kilo, eller rundt en halv milliard for hele næringen, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Kan transportere mer

Ved å bruke mindre is, kuttes kostnader knyttet til produksjon, nedkjøling og transport av is.

– Uten is i kassene kan hver kasse inneholde mer fisk. Det gir i sin tur mulighet for å fylle bilene og flyene med mer fisk. Dermed blir det behov for færre trailere eller traller. Dette vil også redusere emballasjebruken og redusere fraktkostnadene, oppsummerer Audun Iversen. 

Tallene Nofima operer med, viser at emballasjebruken og transport kan reduseres med inntil 20 prosent, om hele den norske laksenæringen går over til superkjøling. Dette tilsvarer omtrent 15.000 trailerlaster tur-retur på veiene.

Bruker mindre energi

Å fjerne is vil også redusere strømforbruket med 14 kilowattimer per tonn laks produsert.

I alt vil klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks reduseres med cirka 15 prosent ved trailertransport i Europa og 17 prosent med fly til Asia, dersom næringen går over til superkjøling, konkluderer rapporten.

Rapporten konkluderer også med at klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks

– Transport til markedet utgjør bare én prosent av de samlede utslippene for laks som går på trailer til Europa, mens fôret står for nærmere 70 prosent av utslippene. Når fisken går på fly til Asia, derimot, står transporten for mer enn halvparten av utslippene. Dermed får en endring på 17 prosent stor effekt på de totale utslippene også, som dermed reduseres med 8-9 prosent, påpeker Audun Iversen.

FRIPRO-midler til Forskerprosjekter for unge talenter har fått søknadsfrist

Etter at Forskningsrådet fikk 1,64 milliarder kroner i det reviderte statsbudsjettet i november og på den måten sikret videre finansiering, la administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, vekt på at dette var gode nyheter for yngre forskere.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sa hun da.

Gjennom Fri Prosjektstøtte-programmet FRIPRO gir Forskningsrådet stønad til tre typer prosjekter:

  • Forskerprosjekt er prosjekter som skal ledes av etablerte forskere.
  • Unge forskertalenter er beregnet på unge forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
  • Mobilitetsstipend er et treårig, personlig stipend for forskere som er på et tidlig stadium i karrieren, der forskeren tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge.

Fristen er klar

Nå har Forskningsrådet satt frist for søknader til prosjekter for Unge forskertalenter: 15. mars 2023.

Det aktuelle temaet denne gang er «Banebrytende forskning». Det betyr, ifølge Forskningsrådet, prosjekter med potensial til å flytte forskningsfronten.

Samfunnet møter utfordringer

Totalt er det inntil 240 millioner forskerne skal konkurrere om, og Forskningsrådet vil kontinuerlig oppdatere utlysningen, som åpner for søknader fra og med 1. februar 2023.

– Norge og verden står overfor store og alvorlige samfunnsutfordringer. Skal vi klare å møte disse, må vi investere i morgendagens forskere og forskning, og nettopp derfor er denne tildelingen særlig viktig, sier Sundli Tveit i en pressemelding.

Ingen nye kutt i Forskningsrådet

Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, og direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit (foto:Cicero og forskningsrådet).

Da Sosialistisk Venstreparti kom til enighet med regjeringspartiene om statsbudsjett for 2023, ble forskningsrådet sikret videre finansiering.

Regjeringen foreslår nå å sette av 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette betyr at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak, og bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Kuttene som allerede er gjennomført, blir værende.

Det var lenge fryktet at Forskningsrådet måtte kutte mer i budsjettet etter at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere i år kastet hele styret i mai, men slik blir det altså ikke.

– I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Vi er inne i en tid der vi står overfor store samfunnsutfordringer både i Norge og i verden. Da er det viktig med langsiktig satsning på forskning. Nå kan vi se framover, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Endringen i statsbudsjettet gjør at det tidlig i 2023 vil bli utlyst midler til FRIPRO for yngre forskere. Tildelingen for dette vil foregå førstkommende høst. Grunnet tidligere kutt i Forskningsrådet på 1,9 milliarder kroner, vil den neste ordinære FRIPRO-utlysningen komme i 2023, med tildeling tidlig i 2024.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.