Bli med på webinar 29. august.
På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).
I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.
Fullstendig program kommer.
Circular Packaging Cluster, næringsklyngen i Emballasjeforeningen, venter i disse dager spent på sine prosjektsøknader til Handelens Miljøfond. En rekke av Emballasjeforsks medlemmer er med på disse søknadene.
I alt er det fire søknader som venter svar senest 20. juni:
1: Utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi.
Dette prosjektet vil utvikle og forankre en bransjestandard for emballasjeterminologi som kan sikre enkel import/eksport mellom systemer og dataflyt i verdikjeder, slik at det kan rapporteres enhetlig på myndighetskrav.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: TINE SA, BAMA Gruppen AS.
2: Forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast
Dette prosjektet skal få de mest relevante bedriftene og andre vikrsomheter til å slutte seg til Plastpartnerskapet med Klima- og miljødepartementet, og sammen med organisasjonene bidra til at partnerskapets mål oppnås gjennom erfaringsutveksling og felles tiltak innenfor konkurranselovens rammer.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
3: Emballasjeoptimering for reduksjon av plast
Dette prosjektet skal hjelpe norske virksomheter til å miljøoptimalisere bruken av emballasje gjennom bruk, videreutvikling og oppdatering av emballasjeverktøyet PackMan.
Deltakende bedrifter fra Emballasjeforsk: BAMA Gruppen AS
I tillegg har klyngen en søknad om støtte til et prosjekt for å etablere en pilot på gjenbruksemballasje i tekstilnæringen, men her er ingen medlemmer i Emballasjeforsk involvert.
Emballasjesjef i BAMA og nestleder i styret i Emballasjeforsk, Åse Øygarden, forteller følgende om deres deltakelse i prosjektsøknadene:
«BAMA ønsker å bidra til plastreduksjon ved å delta i arbeidet med tre av årets søknader om støtte fra Handelens miljøfond;
forbruksreduksjon av engangsprodukter av plast, utvikle bransjestandard for emballasjeterminologi og videreutvikling av PackMan som optimeringsverktøy.
Vi er avhengig av godt bransjesamarbeid for å få på plass målrettede handlingsplaner, nye standarder og nyttige verktøy.»
REDYSIGN er et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på å utvikle flere ressurseffektive prosesser til produksjon og sirkularitet av biobaserte, materialgjenvinnbare og smarte fiberbaserte emballasjealternativer til bruk i distribusjon av kjøtt.
Dette prosjektet er igangsatt for å prøve å redusere både bruk og produksjon av plastemballasje til ferskvarer.
Bruken av fiberbaserte emballasjer har økt betydelig de siste årene. Dette skyldes både lovgivning som fremmer det grønne skiftet, teknologiske fremskritt og økt forbrukerbevissthet rundt klimakrisen.
Prosjektet erstatter plast med trefiberbaserte materialer og tilbyr smarte løsninger for økt resirkulering. REDYSIGN fokuserer også på å redusere energiforbruket ved produksjon av emballasje og kutte CO₂-utslipp gjennom forbedring av eksisterende prosesser og utvikling av nye teknologiske tilnærminger.
Prosjektet er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål og bidrar betydelig til EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
Målet er å skape en fullstendig biobasert, smart og resirkulerbar emballasjeløsning for kjøtt. Alle mellomprodukter, inkludert brett, barrierebelegg, absorberende underlag og transparent film, skal bestå nesten utelukkende av fiberbaserte løsninger. Emballasjen vil også inneholde to sensorer for å forhindre matsvinn og en riktig merking for å forbedre sortering før resirkulering.
For å oppnå dette hovedmålet arbeider REDYSIGN med fem delmål:
22. – 23. mai 2024
Bli med på en spennende faglig og sosial begivenhet i Trøndelag.
Vi inviterer deg til å delta på fagseminar, bedriftsbesøk og årsmøte i Emballasjeforsk. Arrangementet vil finne sted i Trøndelag 22. og 23. mai 2024.
Program:
22. mai:
Kl. 10:00: Ankomst Værnes
Kl. 10:30: Årsmøte med faglig innlegg, Scandic Hell Hotell
Kl. 12:30: Lunsj, Scandic Hell Hotell
Kl. 13:30: Bedriftsbesøk, BEWI Norplasta Stjørdal
Kl. 15:00: Reise til Frøya
Kl. 18:00: Ankomst Frøya Hotell
Kl. 19:00: Middag, Frøya Hotell
23. mai:
Kl. 07:00: Frokost
Kl. 08:30: Avreise, foredrag og besøk hos Salmar
Kl. 11:00: Tur til Titran fyr
Kl. 12:00: Lunsj, Frøya Hotell
Kl. 13:00: Bedriftsbesøk, BEWI Frøya
Kl. 14:30: Bedriftsbesøk, BEWIs nye anlegg på Hitra
Kl. 18:00: Ankomst Værnes
Deltakelse:
Arrangementet er åpent for alle ansatte i medlemsbedrifter i Emballasjeforsk.
Reise og overnatting:
Deltakere må dekke reisekostnader og eventuell overnatting selv. Vi har reservert rom på Frøya Hotell.
Viktig:
På grunn av begrensede overnattingsmuligheter på Frøya, ber vi om snarlig tilbakemelding om du ønsker å bestille overnatting.
Vi vurderer også å arrangere fellestransport fra Stjørdal til Frøya dersom nok deltakere melder seg på.
Påmelding:
Send din påmelding til post@emballasjeforeningen.no innen 22. april 2024. Ta kontakt med adm.dir Kari Bunes, Emballasjeforeningen ved ev spørsmål: kari@emballasjeforeningen.no, tlf: 951 44 973.
Innkalling og sakliste til årsmøtet sendes kontaktpersoner i Emballasjeforsk senest to uker før møtet.
Vi gleder oss til å se deg på Frøya!
Emballasjeforsk feirer en vel overstått påske med flunkende ny utgave av nyhetsbrevet.
I denne utgaven av nyhetsbrevet står det blant annet om EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall, som nå er til avstemning i unionen. I tillegg kan man lese om oppstarten til Grønn plattform-prosjektet Re3-plast, som i fjor høst fikk 67 millioner kroner i statlig støtte til å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.
Nyhetsbrevet inneholder også en statusoppdatering på IPN-utlysnigner fra Forskningsrådet, og noen av Emballasjeforsks medlemsbedrifter forteller om fordelene ved å være med i nettverket.
TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.
Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.
TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.
Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.
16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:
Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.
Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.
De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.
Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.
Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.
Agenda for webinaret:
Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.
Av Georg Mathisen
Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.
Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.
– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.
Blander materialer
Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?
– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li
Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.
Pakker inn mat
– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.
I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.
– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.
Tester plastfilm
Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.
– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.
Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.
Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.
– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.
Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.
I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.
Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.
Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.
Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.
Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.
Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.
Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.
Fakta om SupremeFilet:
Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.
Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.
Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.
