Webinar i opptak: Norners arbeid med TERMINUS-prosjektet

TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.

Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.

TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.

16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Nofima-forskere kan nå lage spesialtilpasset emballasje

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.

Av Georg Mathisen

Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

Pakker inn mat

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.

Les Emballasjeforsks ferskeste nyhetsbrev

Årets andre utgave av Emballasjeforsks nyhetsbrev er klart.

I denne utgaven kan man lese om Re3-Plast-prosjektet som er grunnlag for årets Grønn plattform-søknad. Dette prosjektet skal utvikle kunnskap og teknologiløsninger for grønn omstilling av emballasjeverdikjeden slik at bruken av jomfruelig plast og plastavfall reduseres.

Man kan lese om to av høstens viktigste emballasjearrangementer, nemlig Plastdagen og Emballasjedagene, man blir kjent med Emballasjeforsks tre nye styremedlemmer, og man en oppsummering av det felles styringsgruppemøtet Emballasjeforeningen arrangerte i august, og tilhørende punkter derfra Emballasjeforsk skal jobbe videre med.

I tillegg er det presentasjon av et forskningsprosjekt fra SINTEF Manifacturing og SINTEF Ålesund, hvor de har sett på mulighetene til å erstatte konvensjonell plastemballasje med en bionedbrytbar type for sjøfrossen fiskefilet.

God lesning!

Nytt prosjekt skal kommersialisere pakketeknologi

Bilde: congerdesign, Pixabay

Forskere fra NMBU, Nofima, NTNU og Ard Innovation skal ta eksisterende teknologi fra tidligere prosjekter og gjøre det klart for faktiske produksjonsforhold.

I BacPress-prosjektet skal deltakerne jobbe med å utvikle en patenterbar konserverings- og pakkemetode for sjømatprodukter. Arbeidet går ut på å forlenge holdbarheten og matsikkerheten til ferske sjømatprodukter, ved å ta i bruk innovativ teknologi som kombinerer antimikrobielle peptider (bakteriociner) og høytrykkspåvirkning, skriver Ard Innovation.

De eksisterende metodene for å konservere sjømat som salting, tørking og røyking, viser seg ofte å være utilstrekkelige for å eliminere risikoen for mulig skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, og spesielt Listeria-bakterien er vanskelig å eliminere. Denne bakterien kan gi en sjelden, men alvorlig infeksjon hos mennesker, skriver Mattilsynet.

Samtidig skal ikke eventuelt nye konserveringsmetoder gå på bekostning av produktets tekstur eller smak. Målet med dette prosjektet er å utvikle en metode som kan forbedre holdbarheten og matsikkerheten hos denne typen produkter. I tillegg skal prosjektet verifisere effektiviteten av å ta i bruk en kombinasjon av bakteriocinet garvicin KS og prosessen med høyt trykk.

BacPress-prosjektet bygger videre på flere tidligere prosjekter. I et tidligere kvalifiseringsprosjekt ble BacPress-teknologien bekreftet å fungere godt i en laboratoriesetting, og nå skal BacPress demonstrere at det også fungerer under faktiske produksjonsforhold. Nå skal forskerne også prøve å forstå hvordan behandlingen med bakteriociner og trykk eliminerer Lesteria-bakterien, da dette fremdeles ikke er kjent.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet.

Hvordan gjør man matemballasje av papp bedre?

Det nystartede forskningsprosjektet ReFiberPack skal utvikle fiberbaserte emballasjeløsninger som ikke reduserer matkvalitet eller resirkuleringsgrad, samtidig som det senker klimafotavtrykk.

I prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye emballasjeløsninger for kyllingfilet og potetchips i returfiber. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.

Det var nettstedet til Norsus som omtalte prosjektet først.

Fiberbaserte emballasjeløsninger til matvarer har en rekke utfordringer. Én av dem er at mange matvarer inneholder mye vann, og at fibermaterialer tiltrekker seg fuktighet og på den måten ødelegger både mat og emballasje.

Emballasje i fiber er attraktivt. Over 60 prosent av europeiske forbrukere mener matemballasje av papp og papir er mer miljøvennlig enn alternativet i plast. Det eksisterer allerede mange fiberalternativer med plastbarrierer, men problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.

– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

I tillegg til å utvikle emballeringsløsninger som tåler matkontakt, lagring i fuktige omgivelser og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer, må forskerne forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering. Denne forbrukerkunnskapen ønsker de å bruke til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet.

Først skal det kartlegges hvilke deler fra returfibre som egner seg å bruke, før forskerne og fiberemballasjeprodusentene skal utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.

Så skal det utvikles prototyper til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter skal disse emballasjeløsningene testes for om de sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.

– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.

Fakta om ReFiberPack
Kortnavn: ReFiberPack

Beskrivende norsk navn: Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert fiber og avtagbare barrier

Prosjektet mål er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.

Bakgrunn

Matemballasje spiller en viktig rolle i å beskytte matvarer og bevare kvaliteten gjennom hele forsyningskjeden til forbrukerne, og dermed bidra til å redusere matsvinn. I motsetning til plast er fiberbaserte materialer som papir og kartong ikke bare resirkulerbare, men også laget av fornybare ressurser. Dette gir sistnevnte en fordel fra et bærekraftssynspunkt. Som svar på FNs bærekraftsmål er det en økende interesse og etterspørsel etter å redusere bruken av plastmaterialer til matemballasje og erstatte dem med fiberbaserte alternativer.

ReFiber-Pack bidrar på følgende måter

  1. De nye fiberbaserte løsningen som skal utvikles i prosjektet vil redusere plastforbruk for matemballasje
  2. De nye løsningene øke materialgjenvinningen ved å bruke resirkulert cellulosefiber og være resirkulerbare
  3. Utvikle ny kunnskap og løsninger som setter forbrukerne i stand til å velge miljøvennlige og klimavennlige produkter, samt fremme en mer effektiv kildesortering hos forbrukerne.

Hovedmål

Utvikle innovative og resirkulerbare løsninger for matemballasje basert på resirkulerte trefibre og avtakbare barrierer, for å muliggjøre bruk av resirkulerte materialer til bruksområder med høy verdi uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og dermed bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.

Positive effekter for industri og samfunn

ReFiberPack vil gi ny kunnskap og løsninger innen bruk av resirkulerte materialer til matemballasje. Disse kan norsk industri dra nytte av og implementere tidlig. Resultatene vil også være nyttige for matindustriens verdikjede, som gjennom å redusere bruken av plastemballasje og redusere miljøpåvirkningen, kan nå bærekraftsmål.

Prosjektet vil ha en positiv miljøpåvirkning ved å stimulere til økt bruk av resirkulerte og resirkulerbare materialer til matemballasje, og dermed økt resirkulering og sirkulær bruk av materialene. Bevart og/eller forlenget holdbarhet på mat kan bidra til å forebygge matsvinnet.

Miljødirektoratet inviterer til dialog med forskningsmiljøer

I 2022 ga FNs miljøforsamling mandat til å forhandle frem en rettslig bindende global plastavtale. Denne skal, etter planen, være klar innen utgangen av 2024, og Miljødirektoratet inviterer nå forskningsmiljøer til dialog.

På dialogmøtet 17. april, vil det presentert forslag til forpliktelser i plastavtalen, det vil bli lagt frem informasjon om et forskernettverk for en effektiv plastavtale ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og et nytt vitenskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning ved Klima- og miljødepartementet. I tillegg åpnes det for innspill fra alle deltakere under presentasjonen av et utvalg av forpliktelser og problemstillinger knyttet til avtalen.

Den nye avtalen vil ha fokus på å redusere plastforurensning ved å øke gjenvinningen av plastavfall og begrense bruken av engangsplast. Landene som deltar vil forplikte seg til å ta konkrete tiltak for å redusere sin plastforurensning, og avtalen vil også inneholde bestemmelser om samarbeid og teknologioverføring.

Miljødirektoratet understreker at det er viktig at både utviklingsland og industriland deltar i avtalen for at den skal ha størst mulig effekt. Avtalen vil bli et viktig verktøy for å beskytte det marine miljøet og sikre en bærekraftig utvikling.

Ifølge Miljødirektoratet har plastforurensning blitt et stadig større miljøproblem, og det er anslått at det er mer enn 150 millioner tonn plast i havene i dag. Plast kan ta hundrevis av år å brytes ned, og kan ha alvorlige konsekvenser for dyrelivet og økosystemene i havene.

I arbeidet med denne avtalen, har Norge kommet fram til noen forslag til kjerneelementer som burde prioriteres:

  • Tiltak for å redusere ny plastproduksjon
  • Forbud mot problematiske stoffer og produkter
  • Tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien
  • Tiltak for å stanse lekkasje til miljø

Møtet er både fysisk og digitalt, med påmeldingsfrist 12. april. Les her for mer informasjon og påmelding.