Millionsatsing for å redusere plastbruk, øke gjenbruk og sikre økt gjenvinning

Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast: Reduce, Reuse, Recyle har fått tildelt 67 millioner og vil utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, og dermed legge grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

– Vi er virkelig stolte av å skulle lede dette omfattende samarbeidsprosjektet, som vil bidra til redusert plastforbruk og grønn omstilling. For å lykkes har vi har samlet 18 sentrale aktører fra verdikjedene for mat, emballasje, gjenbruk og gjenvinning. Vi vil dekke hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt, sier Bente Torstensen, adm. direktør i Nofima.

Emballasjeforeningens rolle

Det er Nofima som leder prosjektet. Prosjektets eier er Nortura.

Emballasjeforeningen vil delta i prosjektets styringsgruppe sammen med prosjekteier, prosjektleder, Emballasjeforsk og representanter fra de største aktørene i prosjektet. Slik skal prosjektets fremdrift og måloppnåelse sikres.

Kommunikasjon og formidling inkluderes i prosjektadministrasjon for å sørge for at kunnskap og resultater deles. Dette gjøres i tett samarbeid med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge.

Prosjektgruppen består av forskere fra Nofima, Norner, Sintef og NORSUS, med dedikerte FoU-medarbeidere fra bransjepartnere i hele verdikjeden; næringsmiddelindustrien (Nortura, TINE, SalMar, Orkla CSN), emballasjeleverandørene BEWI Norge og Südpack, maskinleverandøren Multivac, etikettprodusenten MCC, Plastretur, Tomra, ROAF og Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen.

Store samfunns- og næringsgevinster

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima har vært ansvarlig for søknaden og vil være prosjektleder

– Vi vil legge vekt på å utvikle velfungerende gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning. En annen viktig ambisjon er å redusere materialbruken slik at forbruket av jomfruelig plast går ned, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima

Lavere materialbruk og teknologiutvikling innen resirkulering vil redusere bruken av plast med minimum 42.000 tonn.  Disse besparelsene gir et direkte redusert CO₂-avtrykk på ca. 50.000 tonn CO₂- ekvivalenter. I tillegg vil teknologien som utvikles bidra til økt gjenvinning og bruk av gjenvunnet emballasje fra andre aktører. Dette vil gi en reduksjon på minimum 133.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Verdiskapingen fra prosjektet er estimert til over 2,1 milliarder kroner.

Aktuelle samfunnsgevinster vil være:

  • Mindre plastavfall sendes til forbrenning eller eksport og reduserte mengder plastråstoff importeres
  • Kvalitet og holdbarhet på norske matvarer sikres
  • Ny teknologi utvikles med mulighet for bruk i annen industri som har eller vil få krav om økt gjenvinning og bruk av resirkulert plastmateriale
  • Minimum 400 nye norske arbeidsplasser og opprettholdelse av norsk matproduksjon.

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.

Nytt prosjekt skal kommersialisere pakketeknologi

Bilde: congerdesign, Pixabay

Forskere fra NMBU, Nofima, NTNU og Ard Innovation skal ta eksisterende teknologi fra tidligere prosjekter og gjøre det klart for faktiske produksjonsforhold.

I BacPress-prosjektet skal deltakerne jobbe med å utvikle en patenterbar konserverings- og pakkemetode for sjømatprodukter. Arbeidet går ut på å forlenge holdbarheten og matsikkerheten til ferske sjømatprodukter, ved å ta i bruk innovativ teknologi som kombinerer antimikrobielle peptider (bakteriociner) og høytrykkspåvirkning, skriver Ard Innovation.

De eksisterende metodene for å konservere sjømat som salting, tørking og røyking, viser seg ofte å være utilstrekkelige for å eliminere risikoen for mulig skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, og spesielt Listeria-bakterien er vanskelig å eliminere. Denne bakterien kan gi en sjelden, men alvorlig infeksjon hos mennesker, skriver Mattilsynet.

Samtidig skal ikke eventuelt nye konserveringsmetoder gå på bekostning av produktets tekstur eller smak. Målet med dette prosjektet er å utvikle en metode som kan forbedre holdbarheten og matsikkerheten hos denne typen produkter. I tillegg skal prosjektet verifisere effektiviteten av å ta i bruk en kombinasjon av bakteriocinet garvicin KS og prosessen med høyt trykk.

BacPress-prosjektet bygger videre på flere tidligere prosjekter. I et tidligere kvalifiseringsprosjekt ble BacPress-teknologien bekreftet å fungere godt i en laboratoriesetting, og nå skal BacPress demonstrere at det også fungerer under faktiske produksjonsforhold. Nå skal forskerne også prøve å forstå hvordan behandlingen med bakteriociner og trykk eliminerer Lesteria-bakterien, da dette fremdeles ikke er kjent.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet.

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Møt de nye styremedlemmene i Emballasjeforsk

Ved Emballasjeforsks årsmøte ble det valgt tre nye styremedlemmer i nettverket. Her kan du bli bedre kjent med Johannes Daae, Hanna Nedreberg Burud og Pieter Callewaert.

Johannes Daae, Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge

Johannes Daae er Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge. Som styremedlem ønsker han å bidra til å frembringe kunnskap om emballasjeproblemstillinger som er nødvendige for at utviklingen skal gå raskt, ressurseffektivt, faktabasert og i riktig retning.

– Det er mange krefter som bidrar til å presse frem utvikling i emballasje i ulike retninger. For at denne utviklingen faktisk skal løse de problemene verden og emballasjesystemene står overfor, er det avgjørende at den skjer på grunnlag av kunnskap som forskningen kan frembringe, sier han.

Daae forteller at det vil være naturlig for ham, som ansatt i Grønt Punkt Norge, å fokusere på de delene av emballasjens kretsløp som foregår etter at emballasjen har blitt avhendet og utviklingen av emballasje som påvirker denne delen av kretsløpet. Det innebærer blant annet design for kildesortering, design for gjenvinning og design mot forsøpling.

– Jeg tror det vil være lærerikt å sitte i styret sammen med dyktige aktører fra ulike deler av verdikjeden, samtidig som det vil være en mulighet til å bidra til at kunnskap jeg ser behov for frembringes.

Hanna Nedreberg Burud, Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil.

Hanna Nedreberg Burud er Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil. I Emballasjeforsk ønsker hun å fremme og bidra til gode forskningsprosjekter på emballasje som tilfører innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft i bransjen.

– Med en bakgrunn som sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi, samt med erfaring med emballasjearbeid innen dagligvare og storhusholdning i Unil, så håper jeg å kunne bidra til gode faglige diskusjoner og engasjement, sier hun.

Burud forteller at forskning er helt essensielt for utvikling innen emballasje, og fremhever at bransjen står overfor en del utfordringer som må løses for å kunne oppnå en sirkulær verdikjede for emballasje uten at det går på bekostning av produktkvalitet og mattrygghet.

Hvordan vi kan redusere forbruk av fossilplast og hva som er fremtidens løsninger og materialer, er problemstillinger hun trekker fram som må løses.

– Emballasjeforskning er viktig for å utforske disse spørsmålene og stake ut noen retninger for veien videre. Det er også disse spørsmålene jeg sitter med som jeg ønsker å se mer på. Emballasjeforsk er i en unik posisjon til å drive emballasjeutvikling i Norge og sørge for at vi er i front på dette feltet, sier hun.

Pieter Callewaert, forsker i Norsus

Pieter Callewaert er forsker i Norsus. Som styremedlem i Emballasjeforsk ønsker han å sørge for at forskningen tar hensyn til bærekraft og at nye løsninger bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

– Jeg er mer opptatt av «emballasjesystemet» enn av individuelle emballasjeløsninger, så alt som handler om systemet er interessant for meg, forteller han, og legger til:

– Jeg tror det blir nyttig å bli bedre kjent med andre medlemmer og forstå deres synspunkter og behov. I tillegg håper jeg dette vil føre til noen interessante søknader og prosjekter.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).

Superkjøling kan gi store gevinster

Bjørn Tore Rotabakk. FOTO: Jan Inge Haga, Nofima

Ikke bare kan oppdrettsnæringen spare milliarder ved å superkjøle fisken, det kan også gi store miljøgevinster.

Fisk har et frysepunkt mellom -0,5 og -1,5 grader celsius. Når fisk kjøles raskt ned til en temperatur mellom 0 grader celsius og frysetemperaturen, kalles det superkjøling. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet underkjølt væske, fryseteknologi eller tørris. Etter superkjølingen pakkes produktet og transporteres i en temperatur som holdes så tett opp mot 0 grader celsius som mulig.

Matforskningsinstituttet Nofima omtalte dette først.

– Superkjøling eliminerer behovet for is i kassene, og gir dermed rom for mer laks i hver kasse. Mer fisk i kassen reduserer transportbehovet, gir lavere energibruk og lavere kostnader til transport. Det gir også betydelig reduksjon i bruk av emballasje, sier Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk.

Store besparelser

Rotabakk, Audun Iversen (Nofima) og Friederike Ziegler fra det svenske forskningsinstituttet Rise er forskerne bak prosjektet «Nye metoder for bedre holdbarhet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter», som er utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

De økonomiske og miljømessige effektene belyses gjennom to viktige varestrømmer; Trailertransport med laks til Europa, og flyforsendinger til Asia.

– Superkjøling vil redusere kostnadene for pakking og distribusjon med nær 70 øre per kilo produsert for trailertransport til Europa. Om hele norsk lakseproduksjon ble superkjølt før transport kunne næringen altså spart rundt 1 milliard på denne transporten. Ved flytransport er besparelsene enda større: rundt 2,70 kroner per kilo, eller rundt en halv milliard for hele næringen, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Kan transportere mer

Ved å bruke mindre is, kuttes kostnader knyttet til produksjon, nedkjøling og transport av is.

– Uten is i kassene kan hver kasse inneholde mer fisk. Det gir i sin tur mulighet for å fylle bilene og flyene med mer fisk. Dermed blir det behov for færre trailere eller traller. Dette vil også redusere emballasjebruken og redusere fraktkostnadene, oppsummerer Audun Iversen. 

Tallene Nofima operer med, viser at emballasjebruken og transport kan reduseres med inntil 20 prosent, om hele den norske laksenæringen går over til superkjøling. Dette tilsvarer omtrent 15.000 trailerlaster tur-retur på veiene.

Bruker mindre energi

Å fjerne is vil også redusere strømforbruket med 14 kilowattimer per tonn laks produsert.

I alt vil klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks reduseres med cirka 15 prosent ved trailertransport i Europa og 17 prosent med fly til Asia, dersom næringen går over til superkjøling, konkluderer rapporten.

Rapporten konkluderer også med at klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks

– Transport til markedet utgjør bare én prosent av de samlede utslippene for laks som går på trailer til Europa, mens fôret står for nærmere 70 prosent av utslippene. Når fisken går på fly til Asia, derimot, står transporten for mer enn halvparten av utslippene. Dermed får en endring på 17 prosent stor effekt på de totale utslippene også, som dermed reduseres med 8-9 prosent, påpeker Audun Iversen.

FRIPRO-midler til Forskerprosjekter for unge talenter har fått søknadsfrist

Etter at Forskningsrådet fikk 1,64 milliarder kroner i det reviderte statsbudsjettet i november og på den måten sikret videre finansiering, la administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, vekt på at dette var gode nyheter for yngre forskere.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sa hun da.

Gjennom Fri Prosjektstøtte-programmet FRIPRO gir Forskningsrådet stønad til tre typer prosjekter:

  • Forskerprosjekt er prosjekter som skal ledes av etablerte forskere.
  • Unge forskertalenter er beregnet på unge forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
  • Mobilitetsstipend er et treårig, personlig stipend for forskere som er på et tidlig stadium i karrieren, der forskeren tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge.

Fristen er klar

Nå har Forskningsrådet satt frist for søknader til prosjekter for Unge forskertalenter: 15. mars 2023.

Det aktuelle temaet denne gang er «Banebrytende forskning». Det betyr, ifølge Forskningsrådet, prosjekter med potensial til å flytte forskningsfronten.

Samfunnet møter utfordringer

Totalt er det inntil 240 millioner forskerne skal konkurrere om, og Forskningsrådet vil kontinuerlig oppdatere utlysningen, som åpner for søknader fra og med 1. februar 2023.

– Norge og verden står overfor store og alvorlige samfunnsutfordringer. Skal vi klare å møte disse, må vi investere i morgendagens forskere og forskning, og nettopp derfor er denne tildelingen særlig viktig, sier Sundli Tveit i en pressemelding.

Ingen nye kutt i Forskningsrådet

Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, og direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit (foto:Cicero og forskningsrådet).

Da Sosialistisk Venstreparti kom til enighet med regjeringspartiene om statsbudsjett for 2023, ble forskningsrådet sikret videre finansiering.

Regjeringen foreslår nå å sette av 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette betyr at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak, og bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Kuttene som allerede er gjennomført, blir værende.

Det var lenge fryktet at Forskningsrådet måtte kutte mer i budsjettet etter at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere i år kastet hele styret i mai, men slik blir det altså ikke.

– I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Vi er inne i en tid der vi står overfor store samfunnsutfordringer både i Norge og i verden. Da er det viktig med langsiktig satsning på forskning. Nå kan vi se framover, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Endringen i statsbudsjettet gjør at det tidlig i 2023 vil bli utlyst midler til FRIPRO for yngre forskere. Tildelingen for dette vil foregå førstkommende høst. Grunnet tidligere kutt i Forskningsrådet på 1,9 milliarder kroner, vil den neste ordinære FRIPRO-utlysningen komme i 2023, med tildeling tidlig i 2024.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Kan bakterier løse plastforsøplingsproblemer?

For å bekjempe plastforsøpling, håper forskere ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås å finne bakterier som kan bryte ned plast.

Forsker ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, forteller at tannbørster og oppvaskkoster som ble dumpet i Solør for femti år siden, kan være med på å løse problemer knyttet til plastforsøpling.

Fra sitt laboratorium i Ås håper Vaaje-Kolstad å finne bakterier på børstene som kan bryte ned plast, slik at gammel plast kan bli til nye produkter.

– Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi skal finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier Gustav Vaaje-Kolstad til forskning.no.

Plast brytes veldig sakte ned i naturen. Denne prosessen tar gjerne flere hundre til tusen år.

– Det er sant i menneskets tidsperspektiv at den ikke brytes ned. I naturens tidsperspektiv derimot, er det langt fra sant. Plasten er en karbonkilde som mange bakterier vil synes det er fint å få tak i, sier forskeren.

Vaaje-Kolstad og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvilke enzymer bakterier bruker for å bryte ned plast, slik at de kan produsere flere slike enzymer raskere enn bakteriene klarer å produsere alene.

Ønsker å få en sirkulærøkonomisk løsning

Tannbørstene og oppvaskkostene som ble dumpet for femti år siden, har tiltrukket seg bakterier og sopp som eventuelt kan bryte ned plasten, forklarer forskeren.

– Det gir oss håp om at det kan være noe spennende her. For oss som jobber med biologisk nedbrytning og enzymer, er dette en gullgruve, sier han.

Med funn av bakterier som spiser plast, ønsker Vaaje-Kolstad og hans kollegaer Sabina Leanti La Rosa, Ronja Marlonsdotter Sandholm og Esteban López Tavera å opprette en sirkulærøkonomisk og bærekraftig løsning som gjør mer enn å bryte ned plasten:

– De fleste flaskene pantes jo og går tilbake igjen. Hvis vi kunne gjort det samme med plastposer, betale for eksempel ti kroner per plastpose og få tilbake åtte når vi leverer den, ville det vært en fantastisk løsning. Så kunne plasten leveres inn til et avfallsanlegg som kanskje maler den opp i små biter og heller på en enzymløsning som vi har utviklet. Så kan den brytes ned raskt til et løselig stoff som vi kan selge videre til industrien, som så setter den sammen til ny plast, sier han.

Dette prosjektet heter Enzyclic, og Emballasjeforeningen er en del av samarbeidet.