resirkulert plast

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Bjørn Vilberg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Påmelding

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Program

Lofot-torsken kommer nå i gjenvinnbar skinpack

Bjørn Vilberg

Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen leder forskningen i prosjektet SupremeFilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Matforskningsinstituttet Nofima har, sammen med Südpack og Multivac, utviklet en gjenvinnbar plastemballasje for hvit fisk. Snart er produktet ute i butikkene.

Gjennom to år har forskerne og deres samarbeidspartnere utviklet den nye emballasjeløsningen: en tettsittende skinpack som erstatter skålemballasje med pakkegass.

– Dette er det første produktet som er pakket med gjenvinnbar emballasje til skinnpakking, sier Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen.

Det er hun som leder prosjektet, hvis resultat snart vil bli å se i butikkhyllene.

Nofima omtalte prosjektet først.

Sparer rundt 30 prosent

Skinpack består av en stiv plast på den ene siden av produktet, og stram plastfolie trukket over på den andre. Tidligere har problemet vært at slik type pakking krever mer av plastfolien, og at folien har bestått av flere typer plast for å sikre en trygg barriere, noe som har gjort at den ikke kan bli materialgjenvunnet til ny matemballasje.

– Nå har vi klart å utvikle og teste en ny emballasje. Den er tynnere slik at vi bruker mindre plast, for denne typen pakke sparer vi i underkant av 30 prosent, sier prosjektlederen.

Selv om folien fortsatt settes sammen av flere lag, er den nå laget i monomateriale, slik at den kan materialgjenvinnes.

Testing med lokal fisk

Gunnar Klo AS har fiskebruk i Stø og Myre i Vesterålen. Det er her emballasjeprodusenten Südpack, maskinleverandøren Multivac og forskerne i Nofima har testet ut den nye forpakningen i praksis.

Produktene er allerede i handelen, og den nye emballasjen gjør sin inntreden på markedet innen kort tid.

– Produktene er basert på fisk som er fisket i nærheten av fiskemottakene og så prosessert og pakket lokalt, sier Adland Hansen.

Det er tidligere dokumentert at den nye emballasjen bevarer kvaliteten på fisken minst like godt som den gamle, ikkegjenvinnbare emballasjen.

Skal prøve med gjenvunnet emballasje

I neste del av prosjektet skal forskerne teste ut emballasje av gjenvunnede materialer. Ådland Hansen forklarer at vil være et viktig sted videre som de antar vil bli gjennomført inneværende halvår.

– Emballasjens viktigste funksjon er å ta vare på maten. Det er viktig at vi sikrer god kvalitet på produktet for å forebygge matsvinn hjemme hos forbrukeren. Gjennom arbeidet med ny emballasje har vi også jobbet med å sikre forutsigbarhet og kvalitet på produktet, sier hun.

Fakta om forskningen og emballasjemateriale

Fakta om prosjektet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Møt de nye styremedlemmene i Emballasjeforsk

Bjørn Vilberg

Ved Emballasjeforsks årsmøte ble det valgt tre nye styremedlemmer i nettverket. Her kan du bli bedre kjent med Johannes Daae, Hanna Nedreberg Burud og Pieter Callewaert.

Johannes Daae, Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge

Johannes Daae er Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge. Som styremedlem ønsker han å bidra til å frembringe kunnskap om emballasjeproblemstillinger som er nødvendige for at utviklingen skal gå raskt, ressurseffektivt, faktabasert og i riktig retning.

– Det er mange krefter som bidrar til å presse frem utvikling i emballasje i ulike retninger. For at denne utviklingen faktisk skal løse de problemene verden og emballasjesystemene står overfor, er det avgjørende at den skjer på grunnlag av kunnskap som forskningen kan frembringe, sier han.

Daae forteller at det vil være naturlig for ham, som ansatt i Grønt Punkt Norge, å fokusere på de delene av emballasjens kretsløp som foregår etter at emballasjen har blitt avhendet og utviklingen av emballasje som påvirker denne delen av kretsløpet. Det innebærer blant annet design for kildesortering, design for gjenvinning og design mot forsøpling. – Jeg tror det vil være lærerikt å sitte i styret sammen med dyktige aktører fra ulike deler av verdikjeden, samtidig som det vil være en mulighet til å bidra til at kunnskap jeg ser behov for frembringes.

Hanna Nedreberg Burud, Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil.

Hanna Nedreberg Burud er Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil. I Emballasjeforsk ønsker hun å fremme og bidra til gode forskningsprosjekter på emballasje som tilfører innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft i bransjen.

– Med en bakgrunn som sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi, samt med erfaring med emballasjearbeid innen dagligvare og storhusholdning i Unil, så håper jeg å kunne bidra til gode faglige diskusjoner og engasjement, sier hun.

Burud forteller at forskning er helt essensielt for utvikling innen emballasje, og fremhever at bransjen står overfor en del utfordringer som må løses for å kunne oppnå en sirkulær verdikjede for emballasje uten at det går på bekostning av produktkvalitet og mattrygghet.

Hvordan vi kan redusere forbruk av fossilplast og hva som er fremtidens løsninger og materialer, er problemstillinger hun trekker fram som må løses.

– Emballasjeforskning er viktig for å utforske disse spørsmålene og stake ut noen retninger for veien videre. Det er også disse spørsmålene jeg sitter med som jeg ønsker å se mer på. Emballasjeforsk er i en unik posisjon til å drive emballasjeutvikling i Norge og sørge for at vi er i front på dette feltet, sier hun.

Pieter Callewaert, forsker i Norsus

Pieter Callewaert er forsker i Norsus. Som styremedlem i Emballasjeforsk ønsker han å sørge for at forskningen tar hensyn til bærekraft og at nye løsninger bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

– Jeg er mer opptatt av «emballasjesystemet» enn av individuelle emballasjeløsninger, så alt som handler om systemet er interessant for meg, forteller han, og legger til:

– Jeg tror det blir nyttig å bli bedre kjent med andre medlemmer og forstå deres synspunkter og behov. I tillegg håper jeg dette vil føre til noen interessante søknader og prosjekter.

Bionedbrytbar plast trenger riktige forhold

Bjørn Vilberg

Illustrasjonsfoto: Erik Joner

Hvordan brytes bionedbrytbar plast under norske forhold? Det har et forskningsprosjekt ledet av Nibio prøvd å finne ut.

Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, har forskere forsøkt å finne svaret på hvor nedbrytbar en rekke bionedbrytbare plastvarianter er under norske forhold. Blir den fullstendig brutt ned, eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?

FN rapporterer at det blir produsert mer enn 400 millioner tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes én gang, og mindre enn 10 prosent blir gjenvunnet. Av dette, havner et sted mellom 19 og 23 millioner tonn i innsjøer, elver og hav.

En rekke bionedbrytbare plastvarianter har gjort sitt inntog på markedet de siste årene, også i Norge. Nå har forskere prøvd å finne ut hvor nedbrytbar denne typen plast er.

Det var forskning.no som omtalte dette prosjektet først.

I prosjektet slår forskerne fast at plasten brytes ned kun hvis forholdene ligger til rette for det. Resultatene baserer seg på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og komposteringsforsøk med nedbrytbare glass fra Øyafestivalen i Oslo.

– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder Claire Coutris, til forskning.no.

Hun slår fast at det er viktig hvor plastproduktene havner:

– Havner de for eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives, vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom prosjektet. 

Trengs mer infrastruktur

Bionedbrytbare engangsglass fra Øyafestivalen er blitt sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn. I stor skala ble det satt opp komposteringsforsøk, hvor nedbrytingen av glassene ble fulgt av forsøkene. Resultatene var gode.

– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.

Problemet er at det finnes få selskaper som tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast i Norge. 

– I vanlig kompost ville nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde gått lang tid, sier Coutris.

Jordbruksfolie ga resultater

Det brukes mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig i jordbruket i Norge. For det meste er det rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. I tillegg brukes landbruksfolie for å dekke jorden og sørge for bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.

Over to år overvåket forskerne jordbruksplast i nylonposer som ble gravd ned i jorda på seks ulike gårder med forskjellige jord- og klimaforhold. Resultatene viste store variasjoner fra gård til gård. Jo høyere temperatur i jorda og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.

– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.

Jordbruksfolien er altså nedbrytbar, men forskerne anbefaler å ikke bruke det oftere enn hvert tredje til fjerde år, for å forsikre at plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.

Årsmøte og fagseminar i Emballasjeforsk

Bjørn Vilberg


Hvor: Norner, Dokkvegen 2, 3920 Porsgrunn
Når: 1. juni, kl. 12:00 – 15:30
Lunsj: Serveres 11.30

Påmelding


Emballasjeforsk har gleden av å invitere til årsmøte og fagseminar hos Norner i Porsgrunn den 1. juni.

I forkant av årsmøtet vil det bli holdt fagseminar om kjemisk gjenvinning av plast, bærekraftige barriereløsninger for emballasje og biobasert emballasje av tang og tare.

Materialgjenvinning fra husholdning er 22 %, langt fra målene om 50 % (2025) og 55 % (2030) gjenvinning. EU har satt et mål om minimum 10 % resirkulert plast i matemballasje og annen kontaktsensitiv emballasje innen 2030 (i dag er dette under 1 %). Videre er det foreslått at ikke-kontaktsensitiv emballasje skal inneholde minst 35 % resirkulert plast innen 2030. Vi gleder oss til å besøke Norner i anledning fagseminaret 1. juni og få en omvisning av deres nyinvestering av maskin for kjemisk gjenvinning.

– Andre måter å redusere bruken av plast på er å se på løsninger som nyttiggjør seg biobasert råstoff som er nedbrytbart. Bærekraftige løsninger må sørge for at emballasje- og emballeringsløsningene ikke bidrar til dårligere beskyttelse av matproduktene. Dette vil henholdsvis RISE PFI og Sintef belyse i sine foredrag. For å nå de ambisiøse målene fremover må alle aktørene i verdikjeden for plast samarbeide. Vi ønsker med dette velkommen til et nyttig fagseminar hos Norner, sier Emballasjeforsk-sjef Helga Næs.

Sakspapirer til årsmøtet sendes ut til Emballasjeforsks medlemmer senest en uke i forkant av arrangementet.

Program:

12:00-14:00      Fagseminar m/kort omvisning

– Velkommen v/ Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef Trygg og    Holdbar mat, Nofima
– Bærekraftige barriereløsninger for emballasje v/ Marianne Øksnes Dalheim, forsker, RISE PFI
– Biobasert emballasje av tang og tare v/ Øystein Arlov, forskningsleder, Sintef
– Kjemisk gjenvinning med påfølgende omvisning av Norners nye maskin for kjemisk gjenvinning v/ Ole Jan Myhre, Market Manager

14:00-15:30      Årsmøte
     Sakliste

  1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden
  2. To til å underskrive protokollen
  3. Årsrapport for 2023
  4. Vedtektsendring
  5. Medlemskontingent 2023
  6. Aktivitetsplan 2023
  7. Valg av medlemmer til styret etter innstilling fra valgkomiteen

15:30                    Slutt

TINE sparer 110 tonn jomfruelig plast i året

Bjørn Vilberg
Ved å bytte fra polystyren til polypropylen og samtidig anvende resirkulerte materialer, har dine fått mer bærekraftige rømmebegre.

Som en del av TINEs bærekraftstrategi skal alle emballasjer være laget av enten fornybart eller gjenvunnet materiale innen 2025. Deres nye rømmebegre er en del av denne strategien.

I rømmebegrene har de byttet ut polystyren (PS) med polypropylen (PP) og 50 prosent av materialet er resirkulert.

– Vår nye emballasjeløsning for rømme er et viktig steg mot vårt mål, sier Bjørn Malm, holdbarhetssjef i TINE, til Packnews.

Resirkulert PP er nå på vei inn i emballasjen til seks andre produkter fra TINE, og på sikt planlegger de å ta i bruk rPP for hele sin linje med matlagingsprodukter.

Dette er i tråd med EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025.

– Å bytte fra PS til PP er en god måte å bidra til dette, ettersom en større andel av PP enn PS gjenvinnes. I tillegg har PP lavere klimafotavtrykk enn PS, siden PP har lavere smeltepunkt og krever mindre energi. Med dette byttet sparer vi 110 jomfruelig fossilt plastmateriale i året, sier Malm.

Vant Plastløfteprisen

Disse begrene var årsaken til at TINE ble tildelt Plastløfteprisen i kategorien «Økt bruk av gjenvunnet plast» under Holdbar-messen i februar. Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftige rømmebegre.

Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, mottar Plastløfteprisen

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sa Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, under utdelingen.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.

Begrene produseres av Berry Superfos.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Bjørn Vilberg

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).

PRIORs nye skåler gjør 330 tonn plast tilgjengelig til materialgjenvinning hvert år

Bjørn Vilberg

Ved å bytte til monomateriale i sine plastskåler til kylling, har PRIOR sørget for at plastemballasjen kan materialgjenvinnes.

Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt Kjøtt, Egg & Langtidsholdbart i Nortura og øverste leder for PRIOR, forteller at de har jobbet lenge med å bytte plasten i emballasjen på ferskvare for kyllingfilet.

Nå er de i mål med å fase ut ikke-gjenvinnbare materialer. Det skriver Nortura i en pressemelding.

– Fra å ha to ulike plasttyper i en enkelt skål, har vi nå én type monoplast som er tilgjengelig for gjenvinning, sier hun.

Emballasje som brukes til kontakt med næringsmidler, har strenge krav til mattrygghet, kvalitet og holdbarhet.

– I tillegg må emballasjen tåle transport og håndtering. Det er viktig at emballasjen ikke blir ødelagt slik at vi unngår unødvendig matsvinn, sier Steen.

Skal ha 100 prosent bærekraftig emballasje

De nye kyllingskålene i monomateriale er første skritt på veien for å få all emballasje i PRIOR-systemet designet for gjenvinning innen utgangen av 2024.

– Skålene i monoplast er utviklet sammen med ledende leverandører i markedet og tilfredsstiller kravene vi har til emballasje for våre produkter. At PRIOR benytter én type plast, som lar seg resirkulere på en bærekraftig måte er et viktig skritt mot PRIOR og Norturas mål om 100 prosent bærekraftig emballasje på alle produktene våre innen 2030, sier Cecilie Arnesen Hultmann, leder for bærekraft i Nortura.

Steen forklarer at denne prosessen tar tid, fordi de samtidig tilpasser produksjonsutstyr og maskinpark til de nye emballasjetypene.

Pakkegass er viktig for kyllings holdbarhet

Bjørn Vilberg

CO2-gass hemmer bakterievekst og sørger for mindre vond smak og lukt.

Forskere ved matforskningsinstituttet Nofima har undersøkt hvordan emballering kan beskytte maten best mulig, sørge for god kvalitet og dermed forebygge matsvinn.

Forsker Anlaug Ådland Hansen og hennes kollegaer har funnet ut hvilke bakterier som gjør kylling sur, og hva slags lukt de lager.

– Det er ulike bakterier som begrenser holdbarheten til kyllingfilet. Den økte kunnskapen gjør at vi i større grad kan kontrollere kvaliteten. Vi vil jo at all mat som produseres, skal bli spist, sier hun.

Det var Nofima selv som omtalte forskningen først.

Profesjonelle neser

Forsøket har tatt for seg seks ulike bakterier som er vanlige på kjøtt, og som også kan finnes på fisk. Denne typen filetprodukter pakkes enten med eller uten bakteriehemmende CO2-gass.

Kyllingen er blitt påført de seks bakterietypene, og så blitt pakket i emballasje med og uten CO2-gass. Deretter er kyllingen blitt lagret i kjøleskapstemperatur på fire grader.

Ved hjelp av et eget dommerpanel bestående av ti profesjonelle neser, har det også blitt vurdert når kjøttet lukter surt, fermentert, stikkende og emment.

Hemmer bakterievekst

– Det vi så, er at alle bakterietypene vokste uten CO₂ i pakken, forteller Hansen.

Med CO2, var det to av bakteriene som ikke formerte seg, mens to andre oppførte seg likt som uten CO2 i pakken.

– Pakking uten CO₂ gir raskt dårligere kvalitet enn pakking med CO₂. Vi så at når vi pakket med CO₂, så var det bare to av disse seks bakteriene som viste tydelig negativ lukt ved et visst bakterienivå. Vi visste fra før at CO₂ hemmer bakterievekst, sier hun, og fortsetter:

– Det som er nytt her, er at gassen ikke bare forlenger holdbarheten fordi den gir lavere bakterievekst, men vi ser i tillegg at forekomsten og intensiteten av den negative lukten blir redusert.

Forskeren ønsker mer kunnskap om hva som faktisk begrenser holdbarheten.

– Det er gjort mange studier som grenser opp til dette, men ikke som studerer enkeltbakterier og hva de produserer av ulike luktegenskaper, sier hun.

Vil gi snusbokser nytt liv

Bjørn Vilberg

I Norge selges det mer enn 100 millioner snusbokser årlig. Nå vil forskere ved SINTEF undersøke om plasten kan brukes i nye produkter.

Snusbokser lages av plasten polypropylen (PP-plast), som er en av de mest brukte plasttypene. Det betyr at de ganske enkelt kan bli til andre ting etter gjenvinning.

Det var Gemini.no som omtalte saken først.

Sammen med snusprodusenten Swedish Match og bedriften Norwegian Trash, nå se om boksene kan få et mer bærekraftig og sirkulært liv.

Norwegian Trash, som er et utspring fra Norwegian Ocean Watch, har tidligere spesialisert seg på gjenvinning av plast fra havet. Målet med det nye prosjektet er å unngå at snusbokser blir til søppel, og i verste fall havner i naturen.

Gjennom testingen har det blitt utført flere forsøk med smelting og testing av den gjenbrukte plasten. Om snusboksen er ren og uten papirrester, er det enkelt å gjenbruke den. Snusboksene som ikke er rene, kan egne seg i forbruksmateriell innen bygg og anlegg, som kiler og armeringssko.

God kvalitet

Så lenge utgangspunktet var rene snusbokser, var det nesten ikke merkbart dårligere kvalitet på den gjenbrukte plasten. Ved bruk av skitne bokser, ble den resirkulerte plasten vanskelig å støpe, og egnet seg derfor ikke til produkter som krever tynn plast, som for eksempel emballasje.

– Men det finnes mange bruksområder der “grovere” plast kan gjøre nytten, som i støpte møbler eller andre større gjenstander. Det må være opp til produsentene å velge kvalitet ut fra hva som er godt nok for det spesifikke produktet, sier forsker Ole Vidar Lyngstad i SINTEF. 

At kvaliteten er høy nok det viktigste man må ha på plass for at produkter skal lønne seg å gjenvinne: Om kvaliteten forringes betydelig, vil det rett og slett ikke lønne seg. 

Kan gjenvinnes flere ganger

Forskerne mener plasten i snusbokser er av god kvalitet, og kan gjenvinnes en rekke ganger om det tilsettes stabilisatorer før kvaliteten på plasten forringes vesentlig.

De mener likevel at det mest miljøvennlige ville vært et pantesystem i et lukket kretsløp, hvor plasten brukes til nye snusbokser igjen. Et lignende system finnes for brusflasker i PET.

Innsamlede snusbokser kan være en stor kilde til ensartet plast, som også har en høy verdi i markedet for gjenvunnet plast, siden det er lett å bruke på nytt i produkter som skal ha høy kvalitet. For å få til dette, må plasten være papirfri. Det er ressurskrevende å fjerne papiret i vask.

Swedish Match prøver alternativer hvor etiketten også er laget av PP-plast, den samme plasttypen som selve boksen består av.