Stor interesse for aktiv og intelligent emballering

Med rundt 50 deltakere var møteleder Ole Petter Trovaag svært fornøyd med oppmøtet på fagseminaret om aktiv og intelligent emballering i regi av Emballasjeforsk.

Aktiv emballasje har vært i bruk i en del år allerede i form av emittere, absorbenter og tid/temperaturindikatorer.  Nysgjerrigheten dreier seg nok først og fremst om hva intelligent emballering er og hva dette kan brukes til.

Stor mulighet er men energi er en utfordring
– Det er store muligheter for bruk av trykket elektronikk på emballasje. Men også en del utfordringer, som for eksempel energilagring. Uten energi kan man ikke ha noen elektronikk, sa Mats Sandberg i Acreo.

Acreo inngår i Swedish ICT og samarbeider med Rise, svensk forskningsinstitutt for elektronikk. Acreo har opprettet PEA – Printed Electronics Arena der man kan leie produksjonskapasitet for å trykke elektronikk.

Her finnes det også et pilotanlegg for produksjon av trykkfarge og elektrolytter. Men å skaffe energi til elektronikken er altså en utfordring.

Hente energi fra omgivelsene

Mats Sandberg vil hente energi til elektronikken fra mobiltelefoner

Mats Sandberg vil hente energi til elektronikken fra mobiltelefoner.

– Batterier som er i kontakt med elektrolytter må beskyttes mot oksygen. Trykkbare oksygenbarrierer er ikke nok. Dessuten skal både batterier og emballasjen gjenvinnes.

Sandberg tror imidlertid at det kan være mulig å hente energi fra omgivelsene. Et elektronisk display trenger bare en mikrowatt for å oppdatere seg.

Dersom man kan bruke omliggende energi, er det mer enn nok.

– Signaler fra mobiltelefoner kan drive display. Og da snakker vi om energi som mobiler gir fra seg uansett, sa Sandberg som fortalte at Innventia kjørte et forsøk med dette i 2015.

Den norske holdbarhetsindiatoren
Kristen Hovland, som er administrerende direktør i Keep-it, fortalte om den norske holdbarhetsindikatoren som nå er på vei over fra FoU-fase til pakketering.

– Ideen ble unnfanget i 2001 etter

Kristen Hovland fortalte at Keep-it skal integreres i embalasjen

Kristen Hovland fortalte at Keep-it skal integreres i embalasjen.

en ide fra en forsker på Matforsk som ble fascinert over parkeringsbilletten som mistet farge i løpet av dagen og tenkte at dette fenomenet kunne brukes til å indikere holdbarhet, fortalte han.

Keep-it består av to oppløsninger som jobber mot hverandre og har vært på det norske markedet siden 2012, der den angir holdbarhet og fisk, kylling og rødt kjøtt ut fra hvilke temperaturer produktet har vært utsatt for.

– Vi har nå solgt 15 millioner Keep-it-sensorer frem ti i dag og går nå ut stort og bredt. Det er et stort marked i Sverige, sier Hovland

Integreres med emballasjen
Keep-it har utviklet maskiner for produksjon av indikatorer og applikatorer som setter brikkene på emballasjen. Nå ser Hovland for seg at Keep-it skal være bygget inn i emballasjen, i stedet for å lime den på, slik det gjøres i dag.

– Vi håper å ha dette på plass i løpet av 2016, da vi skal jobbe tett med toneangivende aktører om produksjon av Keep-it. Vil dessuten begynne å utvikle neste generasjon indikator, som vil se helt annerledes ut enn dagens.

Dagens brikker er laget av samme type plast som emballasjen og kan dermed gjenvinnes sammen med den. Og Keep-it har foretatt undersøkelser som viser at tilliten til holdbarhetsindikatoren er stor blant forbrukerne.

75 prosent stoler mer på Keep-it enn på datomerking, ifølge Hovland.

Nanocellulose er på vei

Kristin Syverud fortalte om nanocellulose som barrierematerial.

Kristin Syverud fortalte om nanocellulose som barrierematerial.

På fagseminaret hadde Kristin Syverud i PFI også et foredrag om nanocellulose, som kan brukes til å lage barrierefilm uten bruk av kompositter.

– En film laget av nanocellulose vil ha veldig lav gjennomtrengelighet for oksygen.  Vi er i dag i stand til å lage nanocellulose som er like bra som EVOH. Men foreløpig er ikke filmen klar og gjennomsiktig. Filmen er også sprø og tåler ikke så mye. I tillegg er den sårbar for luftfuktighet, sa Syverud.

Ved å tilsette andre stoffer kan filmen mer mykhet slik at den kan sveises, men dette kan samtidig ødelegge barriereegenskapene. Men Syverud har tro på at arbeidet vil lede frem til barrierefilm som vil tilfredsstille kravene i industrien.

– Og den vil kunne beskytte produktet like bra som dagens komposittfilm, men man kommer nok ikke utenom et lag med PP på hver side av kartongen, sier hun.

Syverud tror også at det vil være mulig å bygge inn indikatorer og sensorer som reagerer på pH-utvikling i emballasjen.

Visjoner om fremtiden
Etter de innledende foredragene, ble forsamlingen delt inn i fire grupper som skulle diskutere gitte temaer.  Her ble det blant annet avdekket en viss usikkerhet i forhold til hva som finnes av produkter og hva de konkret kan brukes til.

Det ble også presisert at integrering av brikker og elektronikk i emballasjen er viktig for et godt resultat. Bruksområder for smart emballasje er blant annet kvalitetssikring.

Deltakerne ser for seg å integrere temperatursensorer i emballasjen på kort sikt. På lengre sikt kan man bruke nanocellulose til å bygge nye sensorer. Fremtidens handlelister kan genereres automatisk ut fra tilstanden på produktene i kjøleskapet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *