Miljødirektoratet inviterer til dialog med forskningsmiljøer

Bjørn Vilberg
I 2022 ga FNs miljøforsamling mandat til å forhandle frem en rettslig bindende global plastavtale. Denne skal, etter planen, være klar innen utgangen av 2024, og Miljødirektoratet inviterer nå forskningsmiljøer til dialog.

På dialogmøtet 17. april, vil det presentert forslag til forpliktelser i plastavtalen, det vil bli lagt frem informasjon om et forskernettverk for en effektiv plastavtale ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og et nytt vitenskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning ved Klima- og miljødepartementet. I tillegg åpnes det for innspill fra alle deltakere under presentasjonen av et utvalg av forpliktelser og problemstillinger knyttet til avtalen.

Den nye avtalen vil ha fokus på å redusere plastforurensning ved å øke gjenvinningen av plastavfall og begrense bruken av engangsplast. Landene som deltar vil forplikte seg til å ta konkrete tiltak for å redusere sin plastforurensning, og avtalen vil også inneholde bestemmelser om samarbeid og teknologioverføring.

Miljødirektoratet understreker at det er viktig at både utviklingsland og industriland deltar i avtalen for at den skal ha størst mulig effekt. Avtalen vil bli et viktig verktøy for å beskytte det marine miljøet og sikre en bærekraftig utvikling.

Ifølge Miljødirektoratet har plastforurensning blitt et stadig større miljøproblem, og det er anslått at det er mer enn 150 millioner tonn plast i havene i dag. Plast kan ta hundrevis av år å brytes ned, og kan ha alvorlige konsekvenser for dyrelivet og økosystemene i havene.

I arbeidet med denne avtalen, har Norge kommet fram til noen forslag til kjerneelementer som burde prioriteres:

  • Tiltak for å redusere ny plastproduksjon
  • Forbud mot problematiske stoffer og produkter
  • Tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien
  • Tiltak for å stanse lekkasje til miljø

Møtet er både fysisk og digitalt, med påmeldingsfrist 12. april. Les her for mer informasjon og påmelding.

TINE sparer 110 tonn jomfruelig plast i året

Bjørn Vilberg
Ved å bytte fra polystyren til polypropylen og samtidig anvende resirkulerte materialer, har dine fått mer bærekraftige rømmebegre.

Som en del av TINEs bærekraftstrategi skal alle emballasjer være laget av enten fornybart eller gjenvunnet materiale innen 2025. Deres nye rømmebegre er en del av denne strategien.

I rømmebegrene har de byttet ut polystyren (PS) med polypropylen (PP) og 50 prosent av materialet er resirkulert.

– Vår nye emballasjeløsning for rømme er et viktig steg mot vårt mål, sier Bjørn Malm, holdbarhetssjef i TINE, til Packnews.

Resirkulert PP er nå på vei inn i emballasjen til seks andre produkter fra TINE, og på sikt planlegger de å ta i bruk rPP for hele sin linje med matlagingsprodukter.

Dette er i tråd med EUs mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025.

– Å bytte fra PS til PP er en god måte å bidra til dette, ettersom en større andel av PP enn PS gjenvinnes. I tillegg har PP lavere klimafotavtrykk enn PS, siden PP har lavere smeltepunkt og krever mindre energi. Med dette byttet sparer vi 110 jomfruelig fossilt plastmateriale i året, sier Malm.

Vant Plastløfteprisen

Disse begrene var årsaken til at TINE ble tildelt Plastløfteprisen i kategorien «Økt bruk av gjenvunnet plast» under Holdbar-messen i februar. Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftige rømmebegre.

Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, mottar Plastløfteprisen

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sa Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE, under utdelingen.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.

Begrene produseres av Berry Superfos.

HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Bjørn Vilberg

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).

PRIORs nye skåler gjør 330 tonn plast tilgjengelig til materialgjenvinning hvert år

Bjørn Vilberg

Ved å bytte til monomateriale i sine plastskåler til kylling, har PRIOR sørget for at plastemballasjen kan materialgjenvinnes.

Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt Kjøtt, Egg & Langtidsholdbart i Nortura og øverste leder for PRIOR, forteller at de har jobbet lenge med å bytte plasten i emballasjen på ferskvare for kyllingfilet.

Nå er de i mål med å fase ut ikke-gjenvinnbare materialer. Det skriver Nortura i en pressemelding.

– Fra å ha to ulike plasttyper i en enkelt skål, har vi nå én type monoplast som er tilgjengelig for gjenvinning, sier hun.

Emballasje som brukes til kontakt med næringsmidler, har strenge krav til mattrygghet, kvalitet og holdbarhet.

– I tillegg må emballasjen tåle transport og håndtering. Det er viktig at emballasjen ikke blir ødelagt slik at vi unngår unødvendig matsvinn, sier Steen.

Skal ha 100 prosent bærekraftig emballasje

De nye kyllingskålene i monomateriale er første skritt på veien for å få all emballasje i PRIOR-systemet designet for gjenvinning innen utgangen av 2024.

– Skålene i monoplast er utviklet sammen med ledende leverandører i markedet og tilfredsstiller kravene vi har til emballasje for våre produkter. At PRIOR benytter én type plast, som lar seg resirkulere på en bærekraftig måte er et viktig skritt mot PRIOR og Norturas mål om 100 prosent bærekraftig emballasje på alle produktene våre innen 2030, sier Cecilie Arnesen Hultmann, leder for bærekraft i Nortura.

Steen forklarer at denne prosessen tar tid, fordi de samtidig tilpasser produksjonsutstyr og maskinpark til de nye emballasjetypene.

Kan pasjonsfruktskall erstatte plast?

Bjørn Vilberg

En ny studie, utført av forskere ved Universitetet i Johannesburg, har funnet at skall fra pasjonsfrukt muligens kan erstatte plastemballasje til frukt i butikkene. På sikt, vel og merke.

Pasjonsfrukt har så høyt innhold av antioksidanter og polyfenoler at den kan brukes konserverende på andre matvarer.

Forskere fra Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika har frysetørret og laget pulver av skallet fra pasjonsfrukt. Deretter lagde de en mikrofilm av pulveret som de testet for ulike egenskaper.

Barriereegenskaper

Den biologiske filmen fra pulveret har vist seg å være en fungerende oksygenbarriere, som er nødvendig for å beskytte frukt fra ytre påvirkning.

– Tildekkingen reduserer både den skadelige påvirkningen av mye oksygen i luften og uttørking, ved at fuktigheten holder seg på innsiden, sier professor ved Johannesburg-universitetet, Olaniyi Fawole.

Dette kan for eksempel være nyttig til oppkuttet frukt, som gjerne blir offer for uttørking.

Antioksidanter er viktig

En slik biologisk film bør også innhole mye antioksidanter, fordi de hindrer oksidasjon og forhindrer vekst av skadelige mikrober.

Når antioksidanter blir utsatt for industriell behandling, høy temperatur, oksygen og lys, kan de bli ødelagt. Derfor har forskerne brukt ulike tilsetningsstoffer – også kalt bærer – for skallet og testet dem ut for å se hvilket potensiale det har som belegg.

Mye må gjøres før det kan brukes

Seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen, forklarer at de sørafrikanske forskerne slik fant ut at kvaliteten og effekten av pulver fra pasjonsfruktskall var avhengig av type bærer som ble brukt.

– Nytteverdien av akkurat denne spiselige emballasjen er foreløpig uviss, fordi den ennå ikke er testet ut på mat, sier hun til Forskning.no.

Vil ta tid

Hun påpeker at spiselig emballasje må testes for evnen til å binde olje og vann, struktur, bioaktive forbindelser og evnen som antioksidant.

Før spiselig emballasje eventuelt kan tas i bruk, må det kunne bevises at den faktisk kan beskytte mat og øke holdbarhet. De sørafrikanske forskerne har foreløpig ikke testet pasjonsfruktskallet på matvarer.

Derfor er det all grunn til å tro at det vil ta tid før de kan si om det kan ha effekt på produktets kvalitet.

Riktig væskeabsorbent forhindrer tørr kylling

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima. FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Ferskt svin, biff og kylling inneholder opptil 75 prosent vann, og avgir derfor mye væske når de ligger i forpakningene sine. For å unngå uttørking av produktene, er det viktig å velge riktig væskeabsorbent i emballasjen.

En væskeabsorbent er en liten «pute» som ligger under kjøttstykket i emballasjen, og trekker til seg væsken som kjøttet avgir. Uten absorbenten, vil kjøttsaften bli liggende i bunn av skålen, og dette oppfatter forbrukere gjerne som uappetittlig.

En annen antakelse, skriver Nofima, er at synlig kjøttkraft i bunn av pakningen fører til større bakterievekst.

– Våre studier viser at det er ingenting som tyder på at det er mer bakterievekst i pakninger med synlig væske/kjøttkraft, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun har ledet forskningen.

Siden forbrukere ikke ønsker synlig kjøttkraft i forpakningene de kjøper, kan det være at matprodusenter velger en væskeabsorbent som sikrer at all væske blir sugd opp.

– Våre forsøk viser at økt kapasitet kan trekke til mer væske ut av kjøttproduktet. Dermed blir væsketapet unødvendig høyt, og vekten på selve produktet ved forbruk blir noe lavere, sier Kvalvåg Pettersen.

Analyse av tekstur og sensoriske kvaliteter

Forskerne i prosjektet har undersøkt om det er en forbindelse mellom pakkemetode og tørre kyllingfileter. Ved å analysere både tekstur og sensoriske egenskaper som saftighet og mørhet, har de funnet at teksturen forandret seg i proporsjon med væsketapet. Den sensoriske opplevelsen, derimot, ble ikke påvirket, forklarer Kvalvåg Pettersen.

Gass og antall absorbenter er viktig

Opp gjennom årene er det foretatt flere studier om hvordan man kan påvirke væsketap i kjøttprodukter, men det har vært få studier på ulike emballasjeløsninger.

I dette prosjektet har forskerne sett på effektene ved to ulike løsninger:

  • Valget av gass-sammensetning (innhold av CO2, N2 eller O2)
  • Antallet væskeabsorbenter (absorpsjonskapasitet)

Ved å lagre kyllingen i ulike emballasjeløsninger i seks, fjorten og tjue dager, viser det seg at mesteparten av væsketapet oppstår de første dagene.

Gass-sammensetningene var den vanligste sammensetningen til bruk i Norge: 60 % CO2 og 40 % N2, og en som ellers er mye brukt i Europa: 75 % O2 og 25 % CO2.

De undersøkte effektene av ingen, én eller to væskeoppsamlere i forpakninger med de ulike gasskombinasjonsvariantene.

– Våre resultater er tydelige. Det er mindre væsketap i forpakningene der oksygen er den dominerende pakkegassen. I pakninger med mye CO2 vil CO2 gå inn/løses i produktet. Det fører til såkalt vakuum-effekt eller undertrykk i pakkene, og gjør at produktet trykkes mer sammen. Dermed blir væskeslippet større. Men total-mengde gass vil også påvirket hvor stort væskeslippet blir. På den annen side er mye CO2 positivt med tanke på vekst av bakterier, og førte til lavere andel av noen bakterier som påvirker holdbarheten, sier Kvalvåg Pettersen.

Uavhengig av pakkemetode, er det en klar sammenheng mellom væskeabsorbentens oppsamlingskapasitet og hvor mye kjøttsaft kyllingfileten gir fra seg.

Pakkegass er viktig for kyllings holdbarhet

Bjørn Vilberg

CO2-gass hemmer bakterievekst og sørger for mindre vond smak og lukt.

Forskere ved matforskningsinstituttet Nofima har undersøkt hvordan emballering kan beskytte maten best mulig, sørge for god kvalitet og dermed forebygge matsvinn.

Forsker Anlaug Ådland Hansen og hennes kollegaer har funnet ut hvilke bakterier som gjør kylling sur, og hva slags lukt de lager.

– Det er ulike bakterier som begrenser holdbarheten til kyllingfilet. Den økte kunnskapen gjør at vi i større grad kan kontrollere kvaliteten. Vi vil jo at all mat som produseres, skal bli spist, sier hun.

Det var Nofima selv som omtalte forskningen først.

Profesjonelle neser

Forsøket har tatt for seg seks ulike bakterier som er vanlige på kjøtt, og som også kan finnes på fisk. Denne typen filetprodukter pakkes enten med eller uten bakteriehemmende CO2-gass.

Kyllingen er blitt påført de seks bakterietypene, og så blitt pakket i emballasje med og uten CO2-gass. Deretter er kyllingen blitt lagret i kjøleskapstemperatur på fire grader.

Ved hjelp av et eget dommerpanel bestående av ti profesjonelle neser, har det også blitt vurdert når kjøttet lukter surt, fermentert, stikkende og emment.

Hemmer bakterievekst

– Det vi så, er at alle bakterietypene vokste uten CO₂ i pakken, forteller Hansen.

Med CO2, var det to av bakteriene som ikke formerte seg, mens to andre oppførte seg likt som uten CO2 i pakken.

– Pakking uten CO₂ gir raskt dårligere kvalitet enn pakking med CO₂. Vi så at når vi pakket med CO₂, så var det bare to av disse seks bakteriene som viste tydelig negativ lukt ved et visst bakterienivå. Vi visste fra før at CO₂ hemmer bakterievekst, sier hun, og fortsetter:

– Det som er nytt her, er at gassen ikke bare forlenger holdbarheten fordi den gir lavere bakterievekst, men vi ser i tillegg at forekomsten og intensiteten av den negative lukten blir redusert.

Forskeren ønsker mer kunnskap om hva som faktisk begrenser holdbarheten.

– Det er gjort mange studier som grenser opp til dette, men ikke som studerer enkeltbakterier og hva de produserer av ulike luktegenskaper, sier hun.

Vil gi snusbokser nytt liv

Bjørn Vilberg

I Norge selges det mer enn 100 millioner snusbokser årlig. Nå vil forskere ved SINTEF undersøke om plasten kan brukes i nye produkter.

Snusbokser lages av plasten polypropylen (PP-plast), som er en av de mest brukte plasttypene. Det betyr at de ganske enkelt kan bli til andre ting etter gjenvinning.

Det var Gemini.no som omtalte saken først.

Sammen med snusprodusenten Swedish Match og bedriften Norwegian Trash, nå se om boksene kan få et mer bærekraftig og sirkulært liv.

Norwegian Trash, som er et utspring fra Norwegian Ocean Watch, har tidligere spesialisert seg på gjenvinning av plast fra havet. Målet med det nye prosjektet er å unngå at snusbokser blir til søppel, og i verste fall havner i naturen.

Gjennom testingen har det blitt utført flere forsøk med smelting og testing av den gjenbrukte plasten. Om snusboksen er ren og uten papirrester, er det enkelt å gjenbruke den. Snusboksene som ikke er rene, kan egne seg i forbruksmateriell innen bygg og anlegg, som kiler og armeringssko.

God kvalitet

Så lenge utgangspunktet var rene snusbokser, var det nesten ikke merkbart dårligere kvalitet på den gjenbrukte plasten. Ved bruk av skitne bokser, ble den resirkulerte plasten vanskelig å støpe, og egnet seg derfor ikke til produkter som krever tynn plast, som for eksempel emballasje.

– Men det finnes mange bruksområder der “grovere” plast kan gjøre nytten, som i støpte møbler eller andre større gjenstander. Det må være opp til produsentene å velge kvalitet ut fra hva som er godt nok for det spesifikke produktet, sier forsker Ole Vidar Lyngstad i SINTEF. 

At kvaliteten er høy nok det viktigste man må ha på plass for at produkter skal lønne seg å gjenvinne: Om kvaliteten forringes betydelig, vil det rett og slett ikke lønne seg. 

Kan gjenvinnes flere ganger

Forskerne mener plasten i snusbokser er av god kvalitet, og kan gjenvinnes en rekke ganger om det tilsettes stabilisatorer før kvaliteten på plasten forringes vesentlig.

De mener likevel at det mest miljøvennlige ville vært et pantesystem i et lukket kretsløp, hvor plasten brukes til nye snusbokser igjen. Et lignende system finnes for brusflasker i PET.

Innsamlede snusbokser kan være en stor kilde til ensartet plast, som også har en høy verdi i markedet for gjenvunnet plast, siden det er lett å bruke på nytt i produkter som skal ha høy kvalitet. For å få til dette, må plasten være papirfri. Det er ressurskrevende å fjerne papiret i vask.

Swedish Match prøver alternativer hvor etiketten også er laget av PP-plast, den samme plasttypen som selve boksen består av.

Superkjøling kan gi store gevinster

Bjørn Vilberg

Bjørn Tore Rotabakk. FOTO: Jan Inge Haga, Nofima

Ikke bare kan oppdrettsnæringen spare milliarder ved å superkjøle fisken, det kan også gi store miljøgevinster.

Fisk har et frysepunkt mellom -0,5 og -1,5 grader celsius. Når fisk kjøles raskt ned til en temperatur mellom 0 grader celsius og frysetemperaturen, kalles det superkjøling. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet underkjølt væske, fryseteknologi eller tørris. Etter superkjølingen pakkes produktet og transporteres i en temperatur som holdes så tett opp mot 0 grader celsius som mulig.

Matforskningsinstituttet Nofima omtalte dette først.

– Superkjøling eliminerer behovet for is i kassene, og gir dermed rom for mer laks i hver kasse. Mer fisk i kassen reduserer transportbehovet, gir lavere energibruk og lavere kostnader til transport. Det gir også betydelig reduksjon i bruk av emballasje, sier Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk.

Store besparelser

Rotabakk, Audun Iversen (Nofima) og Friederike Ziegler fra det svenske forskningsinstituttet Rise er forskerne bak prosjektet «Nye metoder for bedre holdbarhet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter», som er utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

De økonomiske og miljømessige effektene belyses gjennom to viktige varestrømmer; Trailertransport med laks til Europa, og flyforsendinger til Asia.

– Superkjøling vil redusere kostnadene for pakking og distribusjon med nær 70 øre per kilo produsert for trailertransport til Europa. Om hele norsk lakseproduksjon ble superkjølt før transport kunne næringen altså spart rundt 1 milliard på denne transporten. Ved flytransport er besparelsene enda større: rundt 2,70 kroner per kilo, eller rundt en halv milliard for hele næringen, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Kan transportere mer

Ved å bruke mindre is, kuttes kostnader knyttet til produksjon, nedkjøling og transport av is.

– Uten is i kassene kan hver kasse inneholde mer fisk. Det gir i sin tur mulighet for å fylle bilene og flyene med mer fisk. Dermed blir det behov for færre trailere eller traller. Dette vil også redusere emballasjebruken og redusere fraktkostnadene, oppsummerer Audun Iversen. 

Tallene Nofima operer med, viser at emballasjebruken og transport kan reduseres med inntil 20 prosent, om hele den norske laksenæringen går over til superkjøling. Dette tilsvarer omtrent 15.000 trailerlaster tur-retur på veiene.

Bruker mindre energi

Å fjerne is vil også redusere strømforbruket med 14 kilowattimer per tonn laks produsert.

I alt vil klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks reduseres med cirka 15 prosent ved trailertransport i Europa og 17 prosent med fly til Asia, dersom næringen går over til superkjøling, konkluderer rapporten.

Rapporten konkluderer også med at klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks

– Transport til markedet utgjør bare én prosent av de samlede utslippene for laks som går på trailer til Europa, mens fôret står for nærmere 70 prosent av utslippene. Når fisken går på fly til Asia, derimot, står transporten for mer enn halvparten av utslippene. Dermed får en endring på 17 prosent stor effekt på de totale utslippene også, som dermed reduseres med 8-9 prosent, påpeker Audun Iversen.

FRIPRO-midler til Forskerprosjekter for unge talenter har fått søknadsfrist

Bjørn Vilberg

Etter at Forskningsrådet fikk 1,64 milliarder kroner i det reviderte statsbudsjettet i november og på den måten sikret videre finansiering, la administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, vekt på at dette var gode nyheter for yngre forskere.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sa hun da.

Gjennom Fri Prosjektstøtte-programmet FRIPRO gir Forskningsrådet stønad til tre typer prosjekter:

  • Forskerprosjekt er prosjekter som skal ledes av etablerte forskere.
  • Unge forskertalenter er beregnet på unge forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
  • Mobilitetsstipend er et treårig, personlig stipend for forskere som er på et tidlig stadium i karrieren, der forskeren tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge.

Fristen er klar

Nå har Forskningsrådet satt frist for søknader til prosjekter for Unge forskertalenter: 15. mars 2023.

Det aktuelle temaet denne gang er «Banebrytende forskning». Det betyr, ifølge Forskningsrådet, prosjekter med potensial til å flytte forskningsfronten.

Samfunnet møter utfordringer

Totalt er det inntil 240 millioner forskerne skal konkurrere om, og Forskningsrådet vil kontinuerlig oppdatere utlysningen, som åpner for søknader fra og med 1. februar 2023.

– Norge og verden står overfor store og alvorlige samfunnsutfordringer. Skal vi klare å møte disse, må vi investere i morgendagens forskere og forskning, og nettopp derfor er denne tildelingen særlig viktig, sier Sundli Tveit i en pressemelding.