Bedriftenes tiltak for å nå mål om reduksjon av engangsplast

Torsdag 29. august inviterte Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster til webinar om hvordan bedrifter vil bli påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje.

Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortalte om Plastpartnerskapet mellom næringsliv og myndigheter, og hva bedrifter kan forvente fra det kommende regelverket for take-away-emballasje.

Det er flere rettsinstanser som regulerer plastemballasje til engangsbruk. Blant annet engangsplastdirektivet (SUP) og EUs kommende forordning Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR).

Dette inkluderer blant annet festede plastkorker og -lokk til drikkevareemballasje som rommer inntil 3 liter, påbud om innhold av materialgjenvunnet plast i drikkeflasker til engangsbruk, og forbud mot engangsemballasje i plast for ubehandlet frisk frukt og grønt når vekten på frukten/grønnsakene er under 1,5 kg.

Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco, fortalte om hvordan de jobber med plastreduksjon i praksis etter å ha tatt både Plastløftet gjennom Grønt Punkt Norge og tilsluttet seg Plastpartnerskapet.

Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, presenterte deres pilotprosjekt i Aarhus i Danmark, hvor det er innført pant på kaffekopper, og hvilke erfaringer de har gjort seg med prosjektet siden oppstarten i januar 2024.

Hvordan blir din bedrift påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje?

Bli med på webinar 29. august.

På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).

I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.

Fullstendig program kommer.

Nofima-forskere kan nå lage spesialtilpasset emballasje

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.

Av Georg Mathisen

Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

Pakker inn mat

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Millionsatsing for å redusere plastbruk, øke gjenbruk og sikre økt gjenvinning

Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast: Reduce, Reuse, Recyle har fått tildelt 67 millioner og vil utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, og dermed legge grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

– Vi er virkelig stolte av å skulle lede dette omfattende samarbeidsprosjektet, som vil bidra til redusert plastforbruk og grønn omstilling. For å lykkes har vi har samlet 18 sentrale aktører fra verdikjedene for mat, emballasje, gjenbruk og gjenvinning. Vi vil dekke hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt, sier Bente Torstensen, adm. direktør i Nofima.

Emballasjeforeningens rolle

Det er Nofima som leder prosjektet. Prosjektets eier er Nortura.

Emballasjeforeningen vil delta i prosjektets styringsgruppe sammen med prosjekteier, prosjektleder, Emballasjeforsk og representanter fra de største aktørene i prosjektet. Slik skal prosjektets fremdrift og måloppnåelse sikres.

Kommunikasjon og formidling inkluderes i prosjektadministrasjon for å sørge for at kunnskap og resultater deles. Dette gjøres i tett samarbeid med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge.

Prosjektgruppen består av forskere fra Nofima, Norner, Sintef og NORSUS, med dedikerte FoU-medarbeidere fra bransjepartnere i hele verdikjeden; næringsmiddelindustrien (Nortura, TINE, SalMar, Orkla CSN), emballasjeleverandørene BEWI Norge og Südpack, maskinleverandøren Multivac, etikettprodusenten MCC, Plastretur, Tomra, ROAF og Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen.

Store samfunns- og næringsgevinster

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima har vært ansvarlig for søknaden og vil være prosjektleder

– Vi vil legge vekt på å utvikle velfungerende gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning. En annen viktig ambisjon er å redusere materialbruken slik at forbruket av jomfruelig plast går ned, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima

Lavere materialbruk og teknologiutvikling innen resirkulering vil redusere bruken av plast med minimum 42.000 tonn.  Disse besparelsene gir et direkte redusert CO₂-avtrykk på ca. 50.000 tonn CO₂- ekvivalenter. I tillegg vil teknologien som utvikles bidra til økt gjenvinning og bruk av gjenvunnet emballasje fra andre aktører. Dette vil gi en reduksjon på minimum 133.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Verdiskapingen fra prosjektet er estimert til over 2,1 milliarder kroner.

Aktuelle samfunnsgevinster vil være:

  • Mindre plastavfall sendes til forbrenning eller eksport og reduserte mengder plastråstoff importeres
  • Kvalitet og holdbarhet på norske matvarer sikres
  • Ny teknologi utvikles med mulighet for bruk i annen industri som har eller vil få krav om økt gjenvinning og bruk av resirkulert plastmateriale
  • Minimum 400 nye norske arbeidsplasser og opprettholdelse av norsk matproduksjon.

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Møt de nye styremedlemmene i Emballasjeforsk

Ved Emballasjeforsks årsmøte ble det valgt tre nye styremedlemmer i nettverket. Her kan du bli bedre kjent med Johannes Daae, Hanna Nedreberg Burud og Pieter Callewaert.

Johannes Daae, Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge

Johannes Daae er Utviklingssjef i Grønt Punkt Norge. Som styremedlem ønsker han å bidra til å frembringe kunnskap om emballasjeproblemstillinger som er nødvendige for at utviklingen skal gå raskt, ressurseffektivt, faktabasert og i riktig retning.

– Det er mange krefter som bidrar til å presse frem utvikling i emballasje i ulike retninger. For at denne utviklingen faktisk skal løse de problemene verden og emballasjesystemene står overfor, er det avgjørende at den skjer på grunnlag av kunnskap som forskningen kan frembringe, sier han.

Daae forteller at det vil være naturlig for ham, som ansatt i Grønt Punkt Norge, å fokusere på de delene av emballasjens kretsløp som foregår etter at emballasjen har blitt avhendet og utviklingen av emballasje som påvirker denne delen av kretsløpet. Det innebærer blant annet design for kildesortering, design for gjenvinning og design mot forsøpling.

– Jeg tror det vil være lærerikt å sitte i styret sammen med dyktige aktører fra ulike deler av verdikjeden, samtidig som det vil være en mulighet til å bidra til at kunnskap jeg ser behov for frembringes.

Hanna Nedreberg Burud, Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil.

Hanna Nedreberg Burud er Jr. Fagsjef Bærekraftig Emballasje i Unil. I Emballasjeforsk ønsker hun å fremme og bidra til gode forskningsprosjekter på emballasje som tilfører innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft i bransjen.

– Med en bakgrunn som sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi, samt med erfaring med emballasjearbeid innen dagligvare og storhusholdning i Unil, så håper jeg å kunne bidra til gode faglige diskusjoner og engasjement, sier hun.

Burud forteller at forskning er helt essensielt for utvikling innen emballasje, og fremhever at bransjen står overfor en del utfordringer som må løses for å kunne oppnå en sirkulær verdikjede for emballasje uten at det går på bekostning av produktkvalitet og mattrygghet.

Hvordan vi kan redusere forbruk av fossilplast og hva som er fremtidens løsninger og materialer, er problemstillinger hun trekker fram som må løses.

– Emballasjeforskning er viktig for å utforske disse spørsmålene og stake ut noen retninger for veien videre. Det er også disse spørsmålene jeg sitter med som jeg ønsker å se mer på. Emballasjeforsk er i en unik posisjon til å drive emballasjeutvikling i Norge og sørge for at vi er i front på dette feltet, sier hun.

Pieter Callewaert, forsker i Norsus

Pieter Callewaert er forsker i Norsus. Som styremedlem i Emballasjeforsk ønsker han å sørge for at forskningen tar hensyn til bærekraft og at nye løsninger bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

– Jeg er mer opptatt av «emballasjesystemet» enn av individuelle emballasjeløsninger, så alt som handler om systemet er interessant for meg, forteller han, og legger til:

– Jeg tror det blir nyttig å bli bedre kjent med andre medlemmer og forstå deres synspunkter og behov. I tillegg håper jeg dette vil føre til noen interessante søknader og prosjekter.

Hvordan gjør man matemballasje av papp bedre?

Det nystartede forskningsprosjektet ReFiberPack skal utvikle fiberbaserte emballasjeløsninger som ikke reduserer matkvalitet eller resirkuleringsgrad, samtidig som det senker klimafotavtrykk.

I prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye emballasjeløsninger for kyllingfilet og potetchips i returfiber. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.

Det var nettstedet til Norsus som omtalte prosjektet først.

Fiberbaserte emballasjeløsninger til matvarer har en rekke utfordringer. Én av dem er at mange matvarer inneholder mye vann, og at fibermaterialer tiltrekker seg fuktighet og på den måten ødelegger både mat og emballasje.

Emballasje i fiber er attraktivt. Over 60 prosent av europeiske forbrukere mener matemballasje av papp og papir er mer miljøvennlig enn alternativet i plast. Det eksisterer allerede mange fiberalternativer med plastbarrierer, men problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.

– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

I tillegg til å utvikle emballeringsløsninger som tåler matkontakt, lagring i fuktige omgivelser og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer, må forskerne forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering. Denne forbrukerkunnskapen ønsker de å bruke til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet.

Først skal det kartlegges hvilke deler fra returfibre som egner seg å bruke, før forskerne og fiberemballasjeprodusentene skal utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.

Så skal det utvikles prototyper til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter skal disse emballasjeløsningene testes for om de sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.

– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.

Fakta om ReFiberPack
Kortnavn: ReFiberPack

Beskrivende norsk navn: Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert fiber og avtagbare barrier

Prosjektet mål er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.

Bakgrunn

Matemballasje spiller en viktig rolle i å beskytte matvarer og bevare kvaliteten gjennom hele forsyningskjeden til forbrukerne, og dermed bidra til å redusere matsvinn. I motsetning til plast er fiberbaserte materialer som papir og kartong ikke bare resirkulerbare, men også laget av fornybare ressurser. Dette gir sistnevnte en fordel fra et bærekraftssynspunkt. Som svar på FNs bærekraftsmål er det en økende interesse og etterspørsel etter å redusere bruken av plastmaterialer til matemballasje og erstatte dem med fiberbaserte alternativer.

ReFiber-Pack bidrar på følgende måter

  1. De nye fiberbaserte løsningen som skal utvikles i prosjektet vil redusere plastforbruk for matemballasje
  2. De nye løsningene øke materialgjenvinningen ved å bruke resirkulert cellulosefiber og være resirkulerbare
  3. Utvikle ny kunnskap og løsninger som setter forbrukerne i stand til å velge miljøvennlige og klimavennlige produkter, samt fremme en mer effektiv kildesortering hos forbrukerne.

Hovedmål

Utvikle innovative og resirkulerbare løsninger for matemballasje basert på resirkulerte trefibre og avtakbare barrierer, for å muliggjøre bruk av resirkulerte materialer til bruksområder med høy verdi uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og dermed bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.

Positive effekter for industri og samfunn

ReFiberPack vil gi ny kunnskap og løsninger innen bruk av resirkulerte materialer til matemballasje. Disse kan norsk industri dra nytte av og implementere tidlig. Resultatene vil også være nyttige for matindustriens verdikjede, som gjennom å redusere bruken av plastemballasje og redusere miljøpåvirkningen, kan nå bærekraftsmål.

Prosjektet vil ha en positiv miljøpåvirkning ved å stimulere til økt bruk av resirkulerte og resirkulerbare materialer til matemballasje, og dermed økt resirkulering og sirkulær bruk av materialene. Bevart og/eller forlenget holdbarhet på mat kan bidra til å forebygge matsvinnet.