Kan bakterier løse plastforsøplingsproblemer?

For å bekjempe plastforsøpling, håper forskere ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås å finne bakterier som kan bryte ned plast.

Forsker ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, forteller at tannbørster og oppvaskkoster som ble dumpet i Solør for femti år siden, kan være med på å løse problemer knyttet til plastforsøpling.

Fra sitt laboratorium i Ås håper Vaaje-Kolstad å finne bakterier på børstene som kan bryte ned plast, slik at gammel plast kan bli til nye produkter.

– Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi skal finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier Gustav Vaaje-Kolstad til forskning.no.

Plast brytes veldig sakte ned i naturen. Denne prosessen tar gjerne flere hundre til tusen år.

– Det er sant i menneskets tidsperspektiv at den ikke brytes ned. I naturens tidsperspektiv derimot, er det langt fra sant. Plasten er en karbonkilde som mange bakterier vil synes det er fint å få tak i, sier forskeren.

Vaaje-Kolstad og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvilke enzymer bakterier bruker for å bryte ned plast, slik at de kan produsere flere slike enzymer raskere enn bakteriene klarer å produsere alene.

Ønsker å få en sirkulærøkonomisk løsning

Tannbørstene og oppvaskkostene som ble dumpet for femti år siden, har tiltrukket seg bakterier og sopp som eventuelt kan bryte ned plasten, forklarer forskeren.

– Det gir oss håp om at det kan være noe spennende her. For oss som jobber med biologisk nedbrytning og enzymer, er dette en gullgruve, sier han.

Med funn av bakterier som spiser plast, ønsker Vaaje-Kolstad og hans kollegaer Sabina Leanti La Rosa, Ronja Marlonsdotter Sandholm og Esteban López Tavera å opprette en sirkulærøkonomisk og bærekraftig løsning som gjør mer enn å bryte ned plasten:

– De fleste flaskene pantes jo og går tilbake igjen. Hvis vi kunne gjort det samme med plastposer, betale for eksempel ti kroner per plastpose og få tilbake åtte når vi leverer den, ville det vært en fantastisk løsning. Så kunne plasten leveres inn til et avfallsanlegg som kanskje maler den opp i små biter og heller på en enzymløsning som vi har utviklet. Så kan den brytes ned raskt til et løselig stoff som vi kan selge videre til industrien, som så setter den sammen til ny plast, sier han.

Dette prosjektet heter Enzyclic, og Emballasjeforeningen er en del av samarbeidet.

Nofima forsker på redusert filmtykkelse i sjømatnæringen

Klimaforskere undersøker om det er mulig å opprettholde kvalitet og mattrygghet med redusert filmtykkelse på plastemballasjen til sjømat.

Norge eksporterer store mengder laksefilet, og kvaliteten må ivaretas også under langtransport. Emballasje skal beskytte laksefiletene, og for å oppnå best mulig kvalitet og ønsket holdbarhetstid, må filetene beskyttes mot oksygen.

Les videre

Fire nye prosjekter om plastforsøpling i sjømat startes opp

Formålet med forskningen er å øke kunnskapen om plast i havet-

Formålet med de fire nye prosjektene er å øke kunnskapen om omfanget av plastforsøpling fra sjømatnæringen. De skal også se på hvordan utslippene kan reduseres. Prosjektet skal også øke kunnskapen om mikro- og nanoplast i fisk.

FHF lyste i vår ut midler til prosjekter som skulle se på hvor mye plastutslipp som stammer fra næringen, hvordan næringen kan redusere sine utslipp og hvor mye mikro- og nanoplast som er i fisken.

Les videre

Egenskapene til plast er enestående – men kommer ikke fram

Avfallsproblemer overskygger plastens fantastiske egenskaper. Avfallsmengden kan trolig reduseres gjennom forskning på gjenbruk og bedre materialer. Det er også viktig å optimere emballasjen slik at vi bruker riktig mengde plast. 

Plast er egentlig ikke farlig, hvis den ikke havner på feil sted. NRK har laget en omfattende artikkel om plastens betydning for å redde liv.

Les videre