HoldbarSjekken vant Holdbarhetsprisen

Testsystemet for valg av riktig emballasje til frukt og grønt vant Holdbarhetsprisen. TINE vant pris for økt bruk av resirkulert plast.

HoldbarSjekken er et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning for frukt, bær og grønnsaker for best mulig kvalitet og minimalt matsvinn. Det er utviklet av Emballasjeforsk-medlem BAMA, Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima.

I HoldbarSjekken er det utviklet maler for systemisk planlegging, dataregistrering og rapportering av forsøk for testing av effekt av ulik emballasje og ulike lagringsbetingelser på kvalitet og holdbarhet for frukt og grønt.

– Mer aktuelt enn noen sinne

Prosjektleder Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA, mottok prisen på vegne av alle samarbeidspartnere i prosjektet.

– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU-krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier hun i en pressemelding.

Juryens begrunnelse: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.

Nok en Emballasjeforsk-vinner

Også TINE vant pris under årets utdeling av Plastløfteprisene, i kategorien «Økt bruk av resirkulert plast». Denne prisen får de for arbeidet sitt med rømmebeger i gjenvunnet polypropylen (PP).

Juryen ga dem anerkjennelse for hvordan de har prøvd, feilet og prøvd på nytt, helt til de fant en løsning som sørget for mer bærekraftig rømmebeger.

– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier Fredrik Wangen, emballasjeutvikler i TINE.

Juryens begrunnelse: Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje,

Backe Vestfold Telemark vant prisen i kategorien «Reduksjon av unødvendig plast» og Nortura vant i kategorien «Design for gjenvinning».

Hva er plastløftet:

Plastløftet ble lansert i 2019 og er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I 2022 var det 74 bedrifter som gjennomførte Plastløftet.

Årets jury: Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).

Kan pasjonsfruktskall erstatte plast?

En ny studie, utført av forskere ved Universitetet i Johannesburg, har funnet at skall fra pasjonsfrukt muligens kan erstatte plastemballasje til frukt i butikkene. På sikt, vel og merke.

Pasjonsfrukt har så høyt innhold av antioksidanter og polyfenoler at den kan brukes konserverende på andre matvarer.

Forskere fra Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika har frysetørret og laget pulver av skallet fra pasjonsfrukt. Deretter lagde de en mikrofilm av pulveret som de testet for ulike egenskaper.

Barriereegenskaper

Den biologiske filmen fra pulveret har vist seg å være en fungerende oksygenbarriere, som er nødvendig for å beskytte frukt fra ytre påvirkning.

– Tildekkingen reduserer både den skadelige påvirkningen av mye oksygen i luften og uttørking, ved at fuktigheten holder seg på innsiden, sier professor ved Johannesburg-universitetet, Olaniyi Fawole.

Dette kan for eksempel være nyttig til oppkuttet frukt, som gjerne blir offer for uttørking.

Antioksidanter er viktig

En slik biologisk film bør også innhole mye antioksidanter, fordi de hindrer oksidasjon og forhindrer vekst av skadelige mikrober.

Når antioksidanter blir utsatt for industriell behandling, høy temperatur, oksygen og lys, kan de bli ødelagt. Derfor har forskerne brukt ulike tilsetningsstoffer – også kalt bærer – for skallet og testet dem ut for å se hvilket potensiale det har som belegg.

Mye må gjøres før det kan brukes

Seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen, forklarer at de sørafrikanske forskerne slik fant ut at kvaliteten og effekten av pulver fra pasjonsfruktskall var avhengig av type bærer som ble brukt.

– Nytteverdien av akkurat denne spiselige emballasjen er foreløpig uviss, fordi den ennå ikke er testet ut på mat, sier hun til Forskning.no.

Vil ta tid

Hun påpeker at spiselig emballasje må testes for evnen til å binde olje og vann, struktur, bioaktive forbindelser og evnen som antioksidant.

Før spiselig emballasje eventuelt kan tas i bruk, må det kunne bevises at den faktisk kan beskytte mat og øke holdbarhet. De sørafrikanske forskerne har foreløpig ikke testet pasjonsfruktskallet på matvarer.

Derfor er det all grunn til å tro at det vil ta tid før de kan si om det kan ha effekt på produktets kvalitet.

FRIPRO-midler til Forskerprosjekter for unge talenter har fått søknadsfrist

Etter at Forskningsrådet fikk 1,64 milliarder kroner i det reviderte statsbudsjettet i november og på den måten sikret videre finansiering, la administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, vekt på at dette var gode nyheter for yngre forskere.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sa hun da.

Gjennom Fri Prosjektstøtte-programmet FRIPRO gir Forskningsrådet stønad til tre typer prosjekter:

  • Forskerprosjekt er prosjekter som skal ledes av etablerte forskere.
  • Unge forskertalenter er beregnet på unge forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
  • Mobilitetsstipend er et treårig, personlig stipend for forskere som er på et tidlig stadium i karrieren, der forskeren tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge.

Fristen er klar

Nå har Forskningsrådet satt frist for søknader til prosjekter for Unge forskertalenter: 15. mars 2023.

Det aktuelle temaet denne gang er «Banebrytende forskning». Det betyr, ifølge Forskningsrådet, prosjekter med potensial til å flytte forskningsfronten.

Samfunnet møter utfordringer

Totalt er det inntil 240 millioner forskerne skal konkurrere om, og Forskningsrådet vil kontinuerlig oppdatere utlysningen, som åpner for søknader fra og med 1. februar 2023.

– Norge og verden står overfor store og alvorlige samfunnsutfordringer. Skal vi klare å møte disse, må vi investere i morgendagens forskere og forskning, og nettopp derfor er denne tildelingen særlig viktig, sier Sundli Tveit i en pressemelding.

Ingen nye kutt i Forskningsrådet

Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, og direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit (foto:Cicero og forskningsrådet).

Da Sosialistisk Venstreparti kom til enighet med regjeringspartiene om statsbudsjett for 2023, ble forskningsrådet sikret videre finansiering.

Regjeringen foreslår nå å sette av 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette betyr at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak, og bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Kuttene som allerede er gjennomført, blir værende.

Det var lenge fryktet at Forskningsrådet måtte kutte mer i budsjettet etter at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere i år kastet hele styret i mai, men slik blir det altså ikke.

– I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Vi er inne i en tid der vi står overfor store samfunnsutfordringer både i Norge og i verden. Da er det viktig med langsiktig satsning på forskning. Nå kan vi se framover, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Endringen i statsbudsjettet gjør at det tidlig i 2023 vil bli utlyst midler til FRIPRO for yngre forskere. Tildelingen for dette vil foregå førstkommende høst. Grunnet tidligere kutt i Forskningsrådet på 1,9 milliarder kroner, vil den neste ordinære FRIPRO-utlysningen komme i 2023, med tildeling tidlig i 2024.

– Jeg er i dag særlig glad på vegne av alle de yngre forskerne som nå får tilbake gode og stabile muligheter til å søke midler gjennom Forskningsrådet. Dette er utrolig viktig, og gjør at disse unge forskerne får de forutsetningene de trenger for å fortsette en karriere innen forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Kan bakterier løse plastforsøplingsproblemer?

For å bekjempe plastforsøpling, håper forskere ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås å finne bakterier som kan bryte ned plast.

Forsker ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, forteller at tannbørster og oppvaskkoster som ble dumpet i Solør for femti år siden, kan være med på å løse problemer knyttet til plastforsøpling.

Fra sitt laboratorium i Ås håper Vaaje-Kolstad å finne bakterier på børstene som kan bryte ned plast, slik at gammel plast kan bli til nye produkter.

– Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi skal finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier Gustav Vaaje-Kolstad til forskning.no.

Plast brytes veldig sakte ned i naturen. Denne prosessen tar gjerne flere hundre til tusen år.

– Det er sant i menneskets tidsperspektiv at den ikke brytes ned. I naturens tidsperspektiv derimot, er det langt fra sant. Plasten er en karbonkilde som mange bakterier vil synes det er fint å få tak i, sier forskeren.

Vaaje-Kolstad og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvilke enzymer bakterier bruker for å bryte ned plast, slik at de kan produsere flere slike enzymer raskere enn bakteriene klarer å produsere alene.

Ønsker å få en sirkulærøkonomisk løsning

Tannbørstene og oppvaskkostene som ble dumpet for femti år siden, har tiltrukket seg bakterier og sopp som eventuelt kan bryte ned plasten, forklarer forskeren.

– Det gir oss håp om at det kan være noe spennende her. For oss som jobber med biologisk nedbrytning og enzymer, er dette en gullgruve, sier han.

Med funn av bakterier som spiser plast, ønsker Vaaje-Kolstad og hans kollegaer Sabina Leanti La Rosa, Ronja Marlonsdotter Sandholm og Esteban López Tavera å opprette en sirkulærøkonomisk og bærekraftig løsning som gjør mer enn å bryte ned plasten:

– De fleste flaskene pantes jo og går tilbake igjen. Hvis vi kunne gjort det samme med plastposer, betale for eksempel ti kroner per plastpose og få tilbake åtte når vi leverer den, ville det vært en fantastisk løsning. Så kunne plasten leveres inn til et avfallsanlegg som kanskje maler den opp i små biter og heller på en enzymløsning som vi har utviklet. Så kan den brytes ned raskt til et løselig stoff som vi kan selge videre til industrien, som så setter den sammen til ny plast, sier han.

Dette prosjektet heter Enzyclic, og Emballasjeforeningen er en del av samarbeidet.