Kan bakterier løse plastforsøplingsproblemer?

For å bekjempe plastforsøpling, håper forskere ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås å finne bakterier som kan bryte ned plast.

Forsker ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, forteller at tannbørster og oppvaskkoster som ble dumpet i Solør for femti år siden, kan være med på å løse problemer knyttet til plastforsøpling.

Fra sitt laboratorium i Ås håper Vaaje-Kolstad å finne bakterier på børstene som kan bryte ned plast, slik at gammel plast kan bli til nye produkter.

– Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi skal finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier Gustav Vaaje-Kolstad til forskning.no.

Plast brytes veldig sakte ned i naturen. Denne prosessen tar gjerne flere hundre til tusen år.

– Det er sant i menneskets tidsperspektiv at den ikke brytes ned. I naturens tidsperspektiv derimot, er det langt fra sant. Plasten er en karbonkilde som mange bakterier vil synes det er fint å få tak i, sier forskeren.

Vaaje-Kolstad og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvilke enzymer bakterier bruker for å bryte ned plast, slik at de kan produsere flere slike enzymer raskere enn bakteriene klarer å produsere alene.

Ønsker å få en sirkulærøkonomisk løsning

Tannbørstene og oppvaskkostene som ble dumpet for femti år siden, har tiltrukket seg bakterier og sopp som eventuelt kan bryte ned plasten, forklarer forskeren.

– Det gir oss håp om at det kan være noe spennende her. For oss som jobber med biologisk nedbrytning og enzymer, er dette en gullgruve, sier han.

Med funn av bakterier som spiser plast, ønsker Vaaje-Kolstad og hans kollegaer Sabina Leanti La Rosa, Ronja Marlonsdotter Sandholm og Esteban López Tavera å opprette en sirkulærøkonomisk og bærekraftig løsning som gjør mer enn å bryte ned plasten:

– De fleste flaskene pantes jo og går tilbake igjen. Hvis vi kunne gjort det samme med plastposer, betale for eksempel ti kroner per plastpose og få tilbake åtte når vi leverer den, ville det vært en fantastisk løsning. Så kunne plasten leveres inn til et avfallsanlegg som kanskje maler den opp i små biter og heller på en enzymløsning som vi har utviklet. Så kan den brytes ned raskt til et løselig stoff som vi kan selge videre til industrien, som så setter den sammen til ny plast, sier han.

Dette prosjektet heter Enzyclic, og Emballasjeforeningen er en del av samarbeidet.

Forskningstrender i fokus på Emballasjedagene

Under Emballasjedagene 2022 holdt Emballasjeforsk et 40 minutters innlegg med tittelen «Bærekraftig emballering: trender og utvikling».

– Det er fint vi satt fokus på trender og fikk fortalt litt om prosjekter i vår portefølje. Det var spesielt bra at to industrirepresentanter fra Nopla og Norsk Kylling deltok og fortalte om sine prosjekter og hvordan det har ført til spennende løsninger og økt lønnsomhet for bedriftene, sier styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs.

Prosjektene det er snakk om, er RECReATE i Nopla og ReducePack i Norsk Kylling. RECReATE handler om gjenvinning av resirkulerte matvare-godkjente plastkasser, mens ReducePack skal redusere plastforbruket og de miljømessige utfordringene knyttet til plast uten å gå på bekostning emballasjens funksjon, nemlig å bevare matkvalitet og unngå matsvinn.

Næs mener Emballasjedagene er en fin arena for å treffe aktører fra hele emballasjens verdikjede.

– Det er også en måte å kunne avdekke utfordringer og forskningsbehov. I tillegg er det en måte å bygge større nettverk på, og få vist fram Emballasjeforsk og hva vi tilbyr, slik at vi kan være med og bidra til å løse utfordringer, sier hun.

Totalinntrykket av programmet på Emballasjedagene var veldig spennende og «matnyttig», ifølge Næs, med konkrete temaer som ble tatt opp. Mange av presentasjonene handlet om viktige tema innen sortering, innsamling og gjenvinning. Næs var også spesielt interessert i innleggene som omhandlet hva som skjer i EU.

– Det er alltid spennende å høre om arbeid med emballasje i EU, for det rammer oss veldig, all den tid vi er forpliktet til å ta EUs regelverk, føringer og mål inn i norsk lovgivning, sier hun.

Veien fremover

Emballasjeforsk har nettopp gjennomført et webinar om forskningsfinansiering og hvordan bedrifter skal få finansiert sine gode ideer og behov. 6. juni holdes det årsmøte, hvor det samtidig vil bli arrangert fagseminar.