Bli med på webinar 29. august.
På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).
I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.
Fullstendig program kommer.
REDYSIGN er et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på å utvikle flere ressurseffektive prosesser til produksjon og sirkularitet av biobaserte, materialgjenvinnbare og smarte fiberbaserte emballasjealternativer til bruk i distribusjon av kjøtt.
Dette prosjektet er igangsatt for å prøve å redusere både bruk og produksjon av plastemballasje til ferskvarer.
Bruken av fiberbaserte emballasjer har økt betydelig de siste årene. Dette skyldes både lovgivning som fremmer det grønne skiftet, teknologiske fremskritt og økt forbrukerbevissthet rundt klimakrisen.
Prosjektet erstatter plast med trefiberbaserte materialer og tilbyr smarte løsninger for økt resirkulering. REDYSIGN fokuserer også på å redusere energiforbruket ved produksjon av emballasje og kutte CO₂-utslipp gjennom forbedring av eksisterende prosesser og utvikling av nye teknologiske tilnærminger.
Prosjektet er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål og bidrar betydelig til EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
Målet er å skape en fullstendig biobasert, smart og resirkulerbar emballasjeløsning for kjøtt. Alle mellomprodukter, inkludert brett, barrierebelegg, absorberende underlag og transparent film, skal bestå nesten utelukkende av fiberbaserte løsninger. Emballasjen vil også inneholde to sensorer for å forhindre matsvinn og en riktig merking for å forbedre sortering før resirkulering.
For å oppnå dette hovedmålet arbeider REDYSIGN med fem delmål:
Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er en støtteordning for bedrifter som skal gjennomføre innovasjonsprosjekt med høy grad av forsknings- og utviklingsinnhold, skriver Forskningsrådet.
Det er nå satt av én milliard kroner til denne støtteordningen.
Prosjektene skal også bidra til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv.
IPN-ordningen er åpen for bedrifter som er registrert i det norske foretaksregisteret og som har økonomisk aktivitet i Norge.
I år går også utlysningen av midler til Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet innunder IPN-utlysningen. Dette gjelder spesielt forprosjekt innen petroleum.
Den fullstendige utlysningen kommer i juni, og bedrifter kan søke fra august.
Nylig lanserte regjeringen en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.
– Forskning og utvikling er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne. Innovasjonsprosjekt i næringslivet bidrar til verdiskapning gjennom utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester i bredden av norsk næringsliv, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Dette er Innovasjonsprosjekt i næringslivet:
Støtte fra forskningsrådet til prosjekter hvor partnere jobber sammen for fornyelse og verdiskapning og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.
Partnere skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelig for flere.
Anlaug Ådland Hansen, seniorforsker i Nofima, har ledet forskningsarbeidet i prosjektet SupremeFilet. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima.
Forskere i Nofima har, sammen med samarbeidspartnere, utviklet ny emballasje og prosesseringsmetode som sørger for betydelig reduksjon i klimafotavtrykket for torskeprodukter.
Gjennom bruk av ny emballasje og effektivisert prosessering, har man oppnådd en 30% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittlige torskprodukter på markedet.
– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima.
Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.
Den nye emballasjen i SupremeFilet består i hovedsak av ett enkelt gjenvinnbart plastmateriale, noe som reduserer både materialbruk og avfall. I tillegg foregår all pakking og prosessering på ett sted i Vesterålen, slik at unødvendig transport blir eliminert.
Forskerne sammenligner tallene i SupremeFilet-prosjektet med både tidligere tall fra Gunnar Klo, bedriften som har bearbeidet fisken, og analyser fra Norsus. Resultatene viser betydelige forbedringer i miljøpåvirkningen, inkludert redusert forbruk av ressurser og andre utslipp.
– Det er ikke bare klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.
Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.
Funnene i SupremeFilet-prosjektet peker på potensialet for lokal prosessering av norsk fiskeråstoff for å redusere miljøpåvirkningen fra sjømatbransjen.
Fakta om SupremeFilet:
22. – 23. mai 2024
Bli med på en spennende faglig og sosial begivenhet i Trøndelag.
Vi inviterer deg til å delta på fagseminar, bedriftsbesøk og årsmøte i Emballasjeforsk. Arrangementet vil finne sted i Trøndelag 22. og 23. mai 2024.
Program:
22. mai:
Kl. 10:00: Ankomst Værnes
Kl. 10:30: Årsmøte med faglig innlegg, Scandic Hell Hotell
Kl. 12:30: Lunsj, Scandic Hell Hotell
Kl. 13:30: Bedriftsbesøk, BEWI Norplasta Stjørdal
Kl. 15:00: Reise til Frøya
Kl. 18:00: Ankomst Frøya Hotell
Kl. 19:00: Middag, Frøya Hotell
23. mai:
Kl. 07:00: Frokost
Kl. 08:30: Avreise, foredrag og besøk hos Salmar
Kl. 11:00: Tur til Titran fyr
Kl. 12:00: Lunsj, Frøya Hotell
Kl. 13:00: Bedriftsbesøk, BEWI Frøya
Kl. 14:30: Bedriftsbesøk, BEWIs nye anlegg på Hitra
Kl. 18:00: Ankomst Værnes
Deltakelse:
Arrangementet er åpent for alle ansatte i medlemsbedrifter i Emballasjeforsk.
Reise og overnatting:
Deltakere må dekke reisekostnader og eventuell overnatting selv. Vi har reservert rom på Frøya Hotell.
Viktig:
På grunn av begrensede overnattingsmuligheter på Frøya, ber vi om snarlig tilbakemelding om du ønsker å bestille overnatting.
Vi vurderer også å arrangere fellestransport fra Stjørdal til Frøya dersom nok deltakere melder seg på.
Påmelding:
Send din påmelding til post@emballasjeforeningen.no innen 22. april 2024. Ta kontakt med adm.dir Kari Bunes, Emballasjeforeningen ved ev spørsmål: kari@emballasjeforeningen.no, tlf: 951 44 973.
Innkalling og sakliste til årsmøtet sendes kontaktpersoner i Emballasjeforsk senest to uker før møtet.
Vi gleder oss til å se deg på Frøya!
Emballasjeforsk feirer en vel overstått påske med flunkende ny utgave av nyhetsbrevet.
I denne utgaven av nyhetsbrevet står det blant annet om EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall, som nå er til avstemning i unionen. I tillegg kan man lese om oppstarten til Grønn plattform-prosjektet Re3-plast, som i fjor høst fikk 67 millioner kroner i statlig støtte til å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.
Nyhetsbrevet inneholder også en statusoppdatering på IPN-utlysnigner fra Forskningsrådet, og noen av Emballasjeforsks medlemsbedrifter forteller om fordelene ved å være med i nettverket.
TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.
Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.
TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.
Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.
16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:
Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.
I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.
Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.
Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast: Reduce, Reuse, Recyle har fått tildelt 67 millioner og vil utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, og dermed legge grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.
– Vi er virkelig stolte av å skulle lede dette omfattende samarbeidsprosjektet, som vil bidra til redusert plastforbruk og grønn omstilling. For å lykkes har vi har samlet 18 sentrale aktører fra verdikjedene for mat, emballasje, gjenbruk og gjenvinning. Vi vil dekke hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt, sier Bente Torstensen, adm. direktør i Nofima.
Emballasjeforeningens rolle
Det er Nofima som leder prosjektet. Prosjektets eier er Nortura.
Emballasjeforeningen vil delta i prosjektets styringsgruppe sammen med prosjekteier, prosjektleder, Emballasjeforsk og representanter fra de største aktørene i prosjektet. Slik skal prosjektets fremdrift og måloppnåelse sikres.
Kommunikasjon og formidling inkluderes i prosjektadministrasjon for å sørge for at kunnskap og resultater deles. Dette gjøres i tett samarbeid med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge.
Prosjektgruppen består av forskere fra Nofima, Norner, Sintef og NORSUS, med dedikerte FoU-medarbeidere fra bransjepartnere i hele verdikjeden; næringsmiddelindustrien (Nortura, TINE, SalMar, Orkla CSN), emballasjeleverandørene BEWI Norge og Südpack, maskinleverandøren Multivac, etikettprodusenten MCC, Plastretur, Tomra, ROAF og Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen.
Store samfunns- og næringsgevinster
Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima har vært ansvarlig for søknaden og vil være prosjektleder
– Vi vil legge vekt på å utvikle velfungerende gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning. En annen viktig ambisjon er å redusere materialbruken slik at forbruket av jomfruelig plast går ned, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima
Lavere materialbruk og teknologiutvikling innen resirkulering vil redusere bruken av plast med minimum 42.000 tonn. Disse besparelsene gir et direkte redusert CO₂-avtrykk på ca. 50.000 tonn CO₂- ekvivalenter. I tillegg vil teknologien som utvikles bidra til økt gjenvinning og bruk av gjenvunnet emballasje fra andre aktører. Dette vil gi en reduksjon på minimum 133.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Verdiskapingen fra prosjektet er estimert til over 2,1 milliarder kroner.
Aktuelle samfunnsgevinster vil være:
Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.
Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.
Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.
Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.
Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.
Fakta om SupremeFilet:
Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.
Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.
Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.
