Gjenvinning

Nå kan man søke prosjektmidler fra bærekraftsfondet HANDLE

Bjørn Vilberg

HANDLE er NorgesGruppens bærekraftsfond, og skal støtte finansiering av relevante prosjekter i verdikjeden for mat og drikke. Fondet vil støtte prosjektene med størst potensial for konkrete resultater.

Søknadsfristen er 1. november. Fondet ble opprettet i 2020, med en programerklæring om å dele ut 100 millioner kroner til ulike prosjekter i årene fram mot 2025. Målet er å bidra til en enda raskere bærekraftig utvikling av bransjen gjennom hele verdikjeden.

Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen, forteller at de siden den gang har støttet 26 prosjekter med til sammen 56 millioner kroner. – Flere av prosjektene har gitt gode og konkrete resultater. Mange av disse er nå synlige i norske butikkhyller, sier hun i en pressemelding.

HANDLE åpner nå en ny søknadsrunde, hvor alt av produsenter, leverandører, gründere, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner kan søke.

– Ingen er for store til å søke, ingen er for små. Prosjektene kan dreie seg om klimagassreduksjon, teknologi, råvarer, produksjon, arbeidsforhold, eller noe annet. HANDLE vil gi støtte der vi ser størst potensial for konkrete resultater, sier Bunkholt Sæter.

Hun trekker også fram emballasje og matsvinn som to veldig aktuelle temaer for satsning.

– HANDLE har blant annet støttet prosjekter som adresserer utfordringer på områder som matsvinn, ernæring, klimagassutslipp, sirkularitet og ressursutnyttelse. To hyperaktuelle tema er emballasje og matsvinn. Vi håper å se lovende prosjekter som adresserer utfordringene på disse områdene i denne søknadsprosessen, forteller bærekraftsdirektøren.  

Prosjekter som tidligere har fått støtte fra HANDLE:

  • Sirkulære tomater
  • Frukt- og grønnsaksjuice med råvarer som er «reddet» fra matsvinn
  • Fjerning av karragenan i mange produkter
  • Øl med karbonfanget kullsyre
  • Ferdigretter med lavere klimafotavtrykk

Les mer om HANDLE-fondet og hvordan man søker her.

Hvordan blir din bedrift påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje?

Bjørn Vilberg

Norge har store ambisjoner for reduksjon av engangsplast frem mot 2026, og PPWR stiller sterke krav som skal innfris innen 2030.

I webinaret får du et innblikk i hva dette innebærer for din virksomhet og mulige løsninger knyttet til take-away-emballasje.

BILDE: Daniel Albany, pixabay

Norge skal i henhold til artikkel 4 i EU-direktivet om plastprodukter redusere forbruket av engangs matbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat og drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast, og det skal oppnås en ambisiøs reduksjon allerede i 2026 sammenlignet med 2022.

I webinaret vil TOMRA, Lyreco, Nofima og Emballasjeforeningen bidra med sin kompetanse og sine erfaringer.

Program:

  • Helga Næs, forskningssjef i Nofima og styrelder i Emballasjeforsk, ønsker velkommen
  • Plastpartnerskapet og Norges engangsplastambisjoner
    Kari Bunes, adm. dir. i Emballasjeforeningen, gir oss oversikten over Plastpartnerskapet koblet opp mot EUs forordning PPWR – Packaging & Packaging Waste Regulation
  • Plastreduksjon i praksis
    Tone Haugen-Flermoe, Sustainability and Communications Director og Ailin Johannessen, Teamlead Manager Merchandising i Lyreco
  • TOMRAs erfaringer og løsninger
    Rui Quadrado, Business Development Manager i TOMRA Reuse, forteller om deres erfaringer innen take-away-emballasje og mulige løsninger på utfordringene

Vi avslutter med en liten mentimeter-måling, der vi ønnsker innspill på utfordringer som deltakerne har fokus på.

Webinaret er et samarbeid mellom Emballasjeforsk og Circular Packaging Cluster og inngår i klyngens Sirkulære frokoster.

Påmelding

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen stiller til emballasjeprat med næringslivet

Bjørn Vilberg
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. FOTO: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

EU har vedtatt ny forordning for emballasje og emballasjeavfall, og Miljødirektoratet jobber med endringer i den norske produsentansvarsordningen. Hva vil dette bety for næringslivet, og hvordan kan næringsliv, industri og myndigheter samarbeide for å nå målene?

Statsråden deltar i panelsamtale med representanter fra næringslivet for å snakke om muligheter og dilemmaer i den nye forordningen.

Når: 14. august kl. 14:00 – 15:00
Hvor: Bankgården, Hotell Arendal, Østre gate 2

Samtalen, som ledes av adm.dir. i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, består av følgende deltakere:

  • Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister
  • Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør, NHO – politikk og myndighetskontakt
  • Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker, Nofima
  • Gunvor Dingstad, direktør kvalitet og bærekraft i kategori og innkjøpsavdelingen, NorgesGruppen
  • Per Hynne, direktør for samfunnskontakt, kommunikasjon og bærekraft, Coca-Cola Europacific Partners Norge
  • Jeanett Bergan, SVP ESG & Sustainability, Orkla

Statsråden signerer tilslutningserklæringer til Plastpartnerskapsavtalen med aktører fra næringslivet:

  • Lyreco
  • Circle K
  • Orkla

Hvordan blir din bedrift påvirket av det nye regelverket for take-away-emballasje?

Bjørn Vilberg

Bli med på webinar 29. august.

På webinaret vil bl.a. Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, fortelle kort om plastpartnerskapet som er inngått med myndighetene og de mulighetene det er for å tilslutte seg avtalen. Der vil hun presentere hvilke mål det jobbes etter, og hvordan det er koblet opp mot EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall (PPWR).

I tillegg vil sentrale aktører i verdikjeden dele sine tanker og erfaringer rundt regelverket.

Fullstendig program kommer.

Påmelding

Forskningsprosjekt vil erstatte plastemballasje med fiberløsninger til fersk mat

Bjørn Vilberg

REDYSIGN er et stort, europeisk forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på å utvikle flere ressurseffektive prosesser til produksjon og sirkularitet av biobaserte, materialgjenvinnbare og smarte fiberbaserte emballasjealternativer til bruk i distribusjon av kjøtt.

Dette prosjektet er igangsatt for å prøve å redusere både bruk og produksjon av plastemballasje til ferskvarer.

Bruken av fiberbaserte emballasjer har økt betydelig de siste årene. Dette skyldes både lovgivning som fremmer det grønne skiftet, teknologiske fremskritt og økt forbrukerbevissthet rundt klimakrisen.

Prosjektet erstatter plast med trefiberbaserte materialer og tilbyr smarte løsninger for økt resirkulering. REDYSIGN fokuserer også på å redusere energiforbruket ved produksjon av emballasje og kutte CO₂-utslipp gjennom forbedring av eksisterende prosesser og utvikling av nye teknologiske tilnærminger.

Prosjektet er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål og bidrar betydelig til EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Målet er å skape en fullstendig biobasert, smart og resirkulerbar emballasjeløsning for kjøtt. Alle mellomprodukter, inkludert brett, barrierebelegg, absorberende underlag og transparent film, skal bestå nesten utelukkende av fiberbaserte løsninger. Emballasjen vil også inneholde to sensorer for å forhindre matsvinn og en riktig merking for å forbedre sortering før resirkulering.

For å oppnå dette hovedmålet arbeider REDYSIGN med fem delmål:

  1. Å utvikle en sirkulær, resirkulerbar fiberbasert løsning for kjøtt som kan erstatte produkter laget av plast.
  2. Å utvikle innovative og ressursvennlige prosesser for å produsere høytytende fiberbaserte materialer (funksjonelle fibre og trebestanddeler) og deretter biobaserte mellomprodukter.
  3. Å designe smart fiberemballasje for kjøtt som reduserer matsvinn, forbedrer sorteringsarbeid før resirkulering og muliggjør sporbarhet og datahåndtering.
  4. Å utvikle en effektiv resirkuleringsprosess for fiberbasert emballasje som er forurenset med organisk avfall, samt demonstrere sirkulariteten til det nye produktet gjennom produksjon av ny fiberbasert emballasje med resirkulerte fibre.
  5. Å kommersialisere løsningene, identifisere det maksimale utnyttelsepotensialet i andre applikasjoner, og utarbeide retningslinjer for maksimal resirkulering.

Les Emballasjeforsk nyeste nyhetsbrev

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk feirer en vel overstått påske med flunkende ny utgave av nyhetsbrevet.

I denne utgaven av nyhetsbrevet står det blant annet om EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall, som nå er til avstemning i unionen. I tillegg kan man lese om oppstarten til Grønn plattform-prosjektet Re3-plast, som i fjor høst fikk 67 millioner kroner i statlig støtte til å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.

Nyhetsbrevet inneholder også en statusoppdatering på IPN-utlysnigner fra Forskningsrådet, og noen av Emballasjeforsks medlemsbedrifter forteller om fordelene ved å være med i nettverket.

Les nyhetsbrevet her

Ny forskning kan føre til at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger

Bjørn Vilberg

Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens

Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.

I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.

Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.

– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.

Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.

Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.

– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.

Webinar i opptak: Norners arbeid med TERMINUS-prosjektet

Bjørn Vilberg

TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.

Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.

TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.

16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:

Se opptak

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Påmelding

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Nofima-forskere kan nå lage spesialtilpasset emballasje

Bjørn Vilberg

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.

Av Georg Mathisen

Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

Pakker inn mat

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.