Mattrygghetens betydning i et bærekraftsperspektiv
16 august, 2019
Nofima inviterte til seminar på Arendalsuka for å belyse et underkommunisert tema: Mattrygghetens betydning i et bærekraftperspektiv.
Emballasje har en viktig rolle
Ett av temaene for dagen var hva som skal til for at matemballasje fremmer bærekraftig utvikling og samtidig sikrer at maten har god holdbarhet.
Senior emballasjeforsker Marit Kvalvåg Pettersen minnet forsamlingen om at man ikke bør stirre seg blind på emballasjematerialet i seg selv men se konseptet i sin helhet.
– På et shoppingsenter i Milano så jeg at de pakket matvarer i store EPS-pakninger til små produkter. Dette er ikke nødvendigvis feil, dersom varene pakkes i butikken og omsetningen er høy. Man må velge riktig emballasje til det aktuelle produktet og de faktiske lagringsbetingelsene, sa hun.
– Ikke konkluder om noe er bærekraftige eller ikke uten å se på hele konseptet, da bærekraft berører mer enn selve emballasjematerialet.
Å fjerne plast skaper nye problemer
Hun fortalte videre at plast har fantastiske egenskaper som gir lang holdbarhet og god beskyttelse, samtidig som den både veier og koster lite. Plastemballasje kan også settes sammen for å gi de egenskapene du ønsker.
Forskeren foreslo at man må ser på endringer i et videre perspektiv for å redusere antall varer på markedet.
– Fordelen med plast er at den ikke brytes ned. Det er de samme egenskapene som utgjør problemet. Kanskje må man se på om det er nødvendig å ha 10 varianter av hvert produkt i butikkene. Kanskje må forbrukerne bli flinkere til å fryse den maten de ikke spise.
– Å fjerne all plast skaper bare nye problemer. Det er bedre å samle den inn, gjenvinne den og bruke plasten om igjen, fastslo hun.
For høy kjøleskaptemperatur gir mer matsvinn
Reduksjon av matsvinn er et viktig bærekraftmål, men hvordan kan dette gjøres samtidig som man sikrer at maten er trygg?
Solveig Langhus fortalte om prosjektet SafeConsume, som inngår i EU-programet Horizon 2020 og har med seg 32 partnere i Europa.
– Vi har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen i norske kjøleskap er 6 grader. Den bør være maksimalt 4 grader. Mange tror at det er farlig å spise restemat som pasta og ris. I et ordentlig kjøleskap kan pasta og ris fint holde seg i en uke, opplyste hun.
Holdningsendring blant forbrukerne
De fleste forbrukere er opptatt av bærekraft og ønsker å spise sunt. Og ifølge Øydis Ueland er det en holdningsendring blant forbrukerne. Folk prøver å følge med og tror de vet en del. Men ifølge Ueland får de ikke med seg så mye.
– De får med seg kriser og influencernes historier fenger mer enn fakta. Det medfører at barn blir redde og voksne blir apatiske.
Ueland mener at vi er inne i et skifte der det er åpent for innovasjon.
– Forbrukerne er ekstremt skeptiske til emballasje. Og det hjelper ikke å fortelle dem at plast er bra, de vil ikke ha det!
Helst vil de plukke selv, og da får de god samvittighet fordi de ikke kaster mat. Men det de glemmer er at butikkene må kaste den maten som ikke blir kjøpt.
– Butikkene bør øke prisen på selvplukkede produkter for å synliggjøre hva som er bærekraftig, sa hun.
Emballasje er et nødvendig gode
Etter de innledende innleggene ble det arrangert en paneldebatt der Bjørn Malm, bærekraftsjef i Tine, Thomas Eie, senior emballasjeutvikler i Bama og Anne Grethe Haugen fra Matvett var blant debattantene.
– I Bama har vi et mål om å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden. Livsløpsanalyser viser at det er bærekraftig å bruke emballasje for å redusere svinn, men vi bruker alltid minst mulig av den, fortalte Thomas Eie.
Bama benytter emballasjeoptimeringsverktøyet PackMan som de selv har utviklet i samarbeid med Østfoldforskning og Emballasjeforeningen.
– Det er få som snakker om de problemene som emballasjen løser. Emballasje er ikke et nødvendig onde, men et nødvendig gode.
Holdbarhetsdato gir matsvinn
Anne Grethe Haugen kunne opplyse at matsvinnet går ned i matbransjen men ikke hos forbrukerne. Den viktigste årsaken til at spiselig mat kastes er fortsatt holdbarhetsdatoen.
– Vi ser også at folk glemmer måltidsrester i kjøleskapene, og de er redde for å bli syke av å spise maten. Vi i Matvett ser gjerne at det brukes mer emballasje dersom den tar bedre vare på maten. Tydeligere merking er også bra.
De yngste debattene. Hege Skarrud i Spire og Torleik Svelle i Senterungdommen foreslo å redusere utvalget av varer og unngå å selge sesongvarer hele året for å redusere klimabelastningen.
Dette falt ikke i god jord hos Thomas Eie.
– Matproduksjon er krevende, men mat må vi ha. Og skal vi redusere kjøttforbruket, slik FN vil, må vi satse mer på andre matvarer som frukt og grønt. Dersom vi reduserer utvalget etter sesonger, vil andre aktører tilby helårsprodukter, sa han.