Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Nofima-forskere kan nå lage spesialtilpasset emballasje

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan lage sine egne materialer, og de klarer seg med mye mindre plast.

Av Georg Mathisen

Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv. – Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis. Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (Polyhydroksyalkanoater, en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, forteller Kloce Dongfang Li

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

Pakker inn mat

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som for eksempel essensielle oljer fra planter som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte. Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: En minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3Demballasje i forskjellige former som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, sier Kloce Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon,eller plastfilmer inneholder som en liten mengde spesielle partikler som kan øke materialenes barriereegenskaper. Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om de er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre med å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.

Er du klar for å spise emballasjen?

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Millionsatsing for å redusere plastbruk, øke gjenbruk og sikre økt gjenvinning

Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast: Reduce, Reuse, Recyle har fått tildelt 67 millioner og vil utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, og dermed legge grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

– Vi er virkelig stolte av å skulle lede dette omfattende samarbeidsprosjektet, som vil bidra til redusert plastforbruk og grønn omstilling. For å lykkes har vi har samlet 18 sentrale aktører fra verdikjedene for mat, emballasje, gjenbruk og gjenvinning. Vi vil dekke hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt, sier Bente Torstensen, adm. direktør i Nofima.

Emballasjeforeningens rolle

Det er Nofima som leder prosjektet. Prosjektets eier er Nortura.

Emballasjeforeningen vil delta i prosjektets styringsgruppe sammen med prosjekteier, prosjektleder, Emballasjeforsk og representanter fra de største aktørene i prosjektet. Slik skal prosjektets fremdrift og måloppnåelse sikres.

Kommunikasjon og formidling inkluderes i prosjektadministrasjon for å sørge for at kunnskap og resultater deles. Dette gjøres i tett samarbeid med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge.

Prosjektgruppen består av forskere fra Nofima, Norner, Sintef og NORSUS, med dedikerte FoU-medarbeidere fra bransjepartnere i hele verdikjeden; næringsmiddelindustrien (Nortura, TINE, SalMar, Orkla CSN), emballasjeleverandørene BEWI Norge og Südpack, maskinleverandøren Multivac, etikettprodusenten MCC, Plastretur, Tomra, ROAF og Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen.

Store samfunns- og næringsgevinster

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima har vært ansvarlig for søknaden og vil være prosjektleder

– Vi vil legge vekt på å utvikle velfungerende gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning. En annen viktig ambisjon er å redusere materialbruken slik at forbruket av jomfruelig plast går ned, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima

Lavere materialbruk og teknologiutvikling innen resirkulering vil redusere bruken av plast med minimum 42.000 tonn.  Disse besparelsene gir et direkte redusert CO₂-avtrykk på ca. 50.000 tonn CO₂- ekvivalenter. I tillegg vil teknologien som utvikles bidra til økt gjenvinning og bruk av gjenvunnet emballasje fra andre aktører. Dette vil gi en reduksjon på minimum 133.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Verdiskapingen fra prosjektet er estimert til over 2,1 milliarder kroner.

Aktuelle samfunnsgevinster vil være:

  • Mindre plastavfall sendes til forbrenning eller eksport og reduserte mengder plastråstoff importeres
  • Kvalitet og holdbarhet på norske matvarer sikres
  • Ny teknologi utvikles med mulighet for bruk i annen industri som har eller vil få krav om økt gjenvinning og bruk av resirkulert plastmateriale
  • Minimum 400 nye norske arbeidsplasser og opprettholdelse av norsk matproduksjon.

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.

Les Emballasjeforsks ferskeste nyhetsbrev

Årets andre utgave av Emballasjeforsks nyhetsbrev er klart.

I denne utgaven kan man lese om Re3-Plast-prosjektet som er grunnlag for årets Grønn plattform-søknad. Dette prosjektet skal utvikle kunnskap og teknologiløsninger for grønn omstilling av emballasjeverdikjeden slik at bruken av jomfruelig plast og plastavfall reduseres.

Man kan lese om to av høstens viktigste emballasjearrangementer, nemlig Plastdagen og Emballasjedagene, man blir kjent med Emballasjeforsks tre nye styremedlemmer, og man en oppsummering av det felles styringsgruppemøtet Emballasjeforeningen arrangerte i august, og tilhørende punkter derfra Emballasjeforsk skal jobbe videre med.

I tillegg er det presentasjon av et forskningsprosjekt fra SINTEF Manifacturing og SINTEF Ålesund, hvor de har sett på mulighetene til å erstatte konvensjonell plastemballasje med en bionedbrytbar type for sjøfrossen fiskefilet.

God lesning!

Nytt prosjekt skal kommersialisere pakketeknologi

Bilde: congerdesign, Pixabay

Forskere fra NMBU, Nofima, NTNU og Ard Innovation skal ta eksisterende teknologi fra tidligere prosjekter og gjøre det klart for faktiske produksjonsforhold.

I BacPress-prosjektet skal deltakerne jobbe med å utvikle en patenterbar konserverings- og pakkemetode for sjømatprodukter. Arbeidet går ut på å forlenge holdbarheten og matsikkerheten til ferske sjømatprodukter, ved å ta i bruk innovativ teknologi som kombinerer antimikrobielle peptider (bakteriociner) og høytrykkspåvirkning, skriver Ard Innovation.

De eksisterende metodene for å konservere sjømat som salting, tørking og røyking, viser seg ofte å være utilstrekkelige for å eliminere risikoen for mulig skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, og spesielt Listeria-bakterien er vanskelig å eliminere. Denne bakterien kan gi en sjelden, men alvorlig infeksjon hos mennesker, skriver Mattilsynet.

Samtidig skal ikke eventuelt nye konserveringsmetoder gå på bekostning av produktets tekstur eller smak. Målet med dette prosjektet er å utvikle en metode som kan forbedre holdbarheten og matsikkerheten hos denne typen produkter. I tillegg skal prosjektet verifisere effektiviteten av å ta i bruk en kombinasjon av bakteriocinet garvicin KS og prosessen med høyt trykk.

BacPress-prosjektet bygger videre på flere tidligere prosjekter. I et tidligere kvalifiseringsprosjekt ble BacPress-teknologien bekreftet å fungere godt i en laboratoriesetting, og nå skal BacPress demonstrere at det også fungerer under faktiske produksjonsforhold. Nå skal forskerne også prøve å forstå hvordan behandlingen med bakteriociner og trykk eliminerer Lesteria-bakterien, da dette fremdeles ikke er kjent.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet.

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Lofot-torsken kommer nå i gjenvinnbar skinpack

Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen leder forskningen i prosjektet SupremeFilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Matforskningsinstituttet Nofima har, sammen med Südpack og Multivac, utviklet en gjenvinnbar plastemballasje for hvit fisk. Snart er produktet ute i butikkene.

Gjennom to år har forskerne og deres samarbeidspartnere utviklet den nye emballasjeløsningen: en tettsittende skinpack som erstatter skålemballasje med pakkegass.

– Dette er det første produktet som er pakket med gjenvinnbar emballasje til skinnpakking, sier Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen.

Det er hun som leder prosjektet, hvis resultat snart vil bli å se i butikkhyllene.

Nofima omtalte prosjektet først.

Sparer rundt 30 prosent

Skinpack består av en stiv plast på den ene siden av produktet, og stram plastfolie trukket over på den andre. Tidligere har problemet vært at slik type pakking krever mer av plastfolien, og at folien har bestått av flere typer plast for å sikre en trygg barriere, noe som har gjort at den ikke kan bli materialgjenvunnet til ny matemballasje.

– Nå har vi klart å utvikle og teste en ny emballasje. Den er tynnere slik at vi bruker mindre plast, for denne typen pakke sparer vi i underkant av 30 prosent, sier prosjektlederen.

Selv om folien fortsatt settes sammen av flere lag, er den nå laget i monomateriale, slik at den kan materialgjenvinnes.

Testing med lokal fisk

Gunnar Klo AS har fiskebruk i Stø og Myre i Vesterålen. Det er her emballasjeprodusenten Südpack, maskinleverandøren Multivac og forskerne i Nofima har testet ut den nye forpakningen i praksis.

Produktene er allerede i handelen, og den nye emballasjen gjør sin inntreden på markedet innen kort tid.

– Produktene er basert på fisk som er fisket i nærheten av fiskemottakene og så prosessert og pakket lokalt, sier Adland Hansen.

Det er tidligere dokumentert at den nye emballasjen bevarer kvaliteten på fisken minst like godt som den gamle, ikkegjenvinnbare emballasjen.

Skal prøve med gjenvunnet emballasje

I neste del av prosjektet skal forskerne teste ut emballasje av gjenvunnede materialer. Ådland Hansen forklarer at vil være et viktig sted videre som de antar vil bli gjennomført inneværende halvår.

– Emballasjens viktigste funksjon er å ta vare på maten. Det er viktig at vi sikrer god kvalitet på produktet for å forebygge matsvinn hjemme hos forbrukeren. Gjennom arbeidet med ny emballasje har vi også jobbet med å sikre forutsigbarhet og kvalitet på produktet, sier hun.

Fakta om forskningen og emballasjemateriale

Fakta om prosjektet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.