Bærekraft

Prisdryss på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Under Emballasjedagene ble det delt ut tre priser. Les om dem her.

Optimeringsprisen gikk til BAMA Gruppen for Kryssplasting med strekkfilm

Juryens begrunnelse: Bama har jobbet frem en ny pakkemetode med sterkere strekkfilm som kryssplastes for tomater. Dette har resultert i reduksjon i materialbruk på 34% og tidsbruk på 15%. I tillegg har det resultert i bedre ventlasjon og mindre mugne tomater, og terminalene anser den nye plasten som bedre å jobbe med.

Juryen ser det som meget positivt at det jobbes med å finne nye måter å løse utfordringer i distribusjonen av varer på. At Bama her har lykkes med å øke holdbarheten samtidig som materialforbruk reduseres, og dette gjøres på en måte som er lettere å jobbe med og sparer tid og penger, må det ansees som en meget god forbedring.

Optimeringsprisen ble delt ut av Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen for å skape oppmerksomhet rundt og hedre emballasjeforbedringer i Norge.

Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA og styremedlem i Emballasjeforsk, vant Emballasjefagprisen 2024.

Juryens begrunnelse: Årets vinner tildeles Emballasjefagprisen for sin enestående innsats og engasjement innen emballasjefaget. I flere år har hen vært en sentral pådriver og nøkkelperson på sin arbeidsplass, hvor vinnerens åpne og systematiske tilnærming til komplekse problemstillinger har vært avgjørende for selskapets arbeid og fokus innen emballering og emballasjeutvikling.

Vinnerens dyptgående kunnskap, presisjon og genuine engasjement går langt utover det som kan forventes i hens rolle. Emballasjefagprisvinneren viser imponerende innsikt og forståelse for bærekraftsutfordringer og fremstår som både ydmyk og realistisk i møte med endringer og krevende prosesser. Samtidig er hen nysgjerrig og fremoverlent, med et brennende ønske om å utforske innovasjonens og forskningens muligheter.

Hens evne til å dele av sin kunnskap og inspirere andre gjør hen til en enestående representant for sitt fagfelt. Med sin erfaring, kreativitet og sterke fokus på bærekraft har vinneren gjort en formidabel innsats både som medlem i Emballasjeforeningens fagnettverk og som foredragsholder.

Emballasjefagprisen deles ut av Emballasjeforeningen til enkeltpersoner som, utover stilling og tittel i bedriften, har utmerket seg med et spesielt engasjement og har bidratt med kunnskapsdeling om emballasje og emballering i Emballasjeforeningen.

Juryen besto av Morten Aas, leder for emballasjeutvikling i TINE, Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, og fjorårets Emballasjefagprisvinner Ole-Anton Bakke, emballasjesjef i Jotun.


Helga Næs, forskningssjef i Nofima og styreleder i Emballasjeforsk fikk Emballasjeforeningens hederspris.

Juryens begrunnelse: Helga Næs har vært styreleder i Emballasjeforsk siden 2012, og har tidligere vært styremedlem i Emballasjeforeningen gjennom flere år.

Som styreleder i Emballasjeforsk har hun ledet et nettverk som har sett en gledelig vekst i forskningsvolum målt i kroner, fra 40 MNOK i 2012 til ca. 90 MNOK i 2024.

Næs har vært sentral i arbeidet med å dra opp felles prosjekter: Senter for forskningsdrevet innovasjon, Smartpack-prosjektet som fikk finansiering fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune over flere år, Circular Packaging Cluster som fikk tildelt Arenastatus i Innovasjon Norge med finansiering over tre år, og sist, men ikke minst, Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast, som er det største emballasje- og emballeringsprosjektet vi noensinne har hatt, med en tildeling på 67 MNOK fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.

I tillegg har hun aktivt fremmet og markedsført både Emballasjeforsk og Emballasjeforeningen på en god måte.

Re3-Plast på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima og Solenne Roudot, fagleder for emballasje i TINE SA og styremedlem i Emballasjeforsk, presenterte Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast på Emballasjedagene 2024.

Grønn plattform er en nasjonal satsing som støtter forskning- og innovasjonsbasert omstilling i næringslivet. Re3-Plast har som mål å utvikle tekniske løsninger som adresserer sentrale utfordringer knyttet til EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall. Prosjektet skal bidra til å redusere behovet for ny plast i matkontaktemballasje, samt kutte klimagassutslipp fra både produksjon og energigjenvinning av plastemballasje.

Prosjektet ledes av Nofima og eies av Nortura, med et bredt konsortium av samarbeidspartnere, inkludert Emballasjeforeningen. Re3-Plast er strukturert rundt tre hovedpilarer: Reduce, Reuse og Recycle, som igjen består av flere underprosjekter. Fokusområdene inkluderer utvikling av nye emballasjeløsninger, maskiner, pakkemetoder, materialsammensetninger, design for ombruk og design for gjenvinning.

Så langt i prosjektet har TINE testet holdbarheten til spann brukt til naturell yoghurt ved gjentatt bruk. Spannene ble utsatt for simuleringer som inkluderte fjerning av yoghurt med skje, sklling, vasking, tørking og ny fylling av yoghurt. Testene ble utført i henhold til TINEs hygienekrav. Spannets mekaniske egenskaper ble ikke svekket med gjentatt bruk og vask, men bruk av metallskje førte imidlertid til riper i bunnen av spannet, noe som kan gi mikrobiologiske utfordringer.

Veien videre for denne delen av Re3-Plast-prosjektet blir mer testing, med fokus på materialtype, mengde og emballasjedesign. I tillegg vil TINE stressteste vaskerutinen, og simulere kretsløpet med fokus på logistikk og sporbarhet.

Sirkelsnakk med foredragsholderne: Marit Kvalvåg Pettersen

Bjørn Vilberg

I denne spalten stiller vi en rekke av foredragsholderne på Emballasjedagene 2024 fem kjappe emballasjespørsmål. I tråd med tidens ånd gjenbruker vi spørsmålene i hver artikkel. Her får du svarene deres.

Neste ut er Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.

– Hvordan jobber din arbeidsplass med emballasje?

– Nofima er et matforskningsinstitutt med mange fagfelt hvor emballering av mat er et område. Vi har jobbet med forskning innen emballering av mat i mange år, og jobbet med norsk industri (emballasje og matindustri), andre norske institutter og utenlandske institutter og universitet i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter – i tillegg til direkte oppdrag for norsk industri. Nofima har ledet mange emballasjeprosjekter. Det største prosjektet nå er et Grønn Plattform prosjekt, Re3-Plast. Nofima har i tillegg sekretariatet for Emballasjekonvensjonen.

– Har du deltatt på Emballasjedagene tidligere? Har du et favorittminne derfra, et spesielt foredrag som har satt seg i minne?

– Ja, jeg har deltatt tidligere – nesten hvert år de siste 10-15 årene.  Det har vært mange gode og interessant foredrag opp gjennom årene – og vanskelig å dra frem et spesifikt foredrag, men setter stor pris på ærlighet og når produsenter fremhever positive egenskaper ved andre emballasjematerialer enn de selv representerer.  

– Kan du oppsummere foredraget ditt i tre stikkord?

– Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast jobber for å

  • redusere bruken av plast i matemballasje,
  • forbedre, oppskalere og utvide resirkuleringsanlegg og sikre bedre sortering
  • sikre at endringer ikke skal gå på bekostning av matkvalitet og trygghet.

– Hvordan vil du beskrive status i emballasjeverden i dag?

– Forbruk at plast er stort, og utfordringene er knyttet til både selve forbruket av jomfruelig plast og manglende etterbruk, og plast på avveie. Dette har resultert i nye krav som PPWR. Det hersker nok en del usikkerhet knyttet både til kravene og effekten av disse i mange bransjer. For forbruker kan det oppfattes som at fokuset er å kutte plast – og fjerne emballasje helt eller kanskje erstatte med annet materiale – og det veldig ofte uten å inkludere matemballasjens viktigste rolle; ta vare på maten.  

– Hvorfor burde folk komme for å høre ditt foredrag?

– Vi vil fortelle om hvordan Norge kan gå foran for å kutte plast og om prosjektet som vil hjelpe norsk industri til å imøtekomme kravene ved innføring av EUs nye emballasje -og emballasjeavfallsdirektiv (PPWR). 

Kvalvåg Pettersen holder foredrag med Solenne Roudot, Fagleder emballasje i TINE og styremedlem i Emballasjeforsk, torsdag 21. november kl. 12:15 – 12:35.

Påmelding

Program

Nå kan man søke prosjektmidler fra bærekraftsfondet HANDLE

Bjørn Vilberg

HANDLE er NorgesGruppens bærekraftsfond, og skal støtte finansiering av relevante prosjekter i verdikjeden for mat og drikke. Fondet vil støtte prosjektene med størst potensial for konkrete resultater.

Søknadsfristen er 1. november. Fondet ble opprettet i 2020, med en programerklæring om å dele ut 100 millioner kroner til ulike prosjekter i årene fram mot 2025. Målet er å bidra til en enda raskere bærekraftig utvikling av bransjen gjennom hele verdikjeden.

Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen, forteller at de siden den gang har støttet 26 prosjekter med til sammen 56 millioner kroner. – Flere av prosjektene har gitt gode og konkrete resultater. Mange av disse er nå synlige i norske butikkhyller, sier hun i en pressemelding.

HANDLE åpner nå en ny søknadsrunde, hvor alt av produsenter, leverandører, gründere, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner kan søke.

– Ingen er for store til å søke, ingen er for små. Prosjektene kan dreie seg om klimagassreduksjon, teknologi, råvarer, produksjon, arbeidsforhold, eller noe annet. HANDLE vil gi støtte der vi ser størst potensial for konkrete resultater, sier Bunkholt Sæter.

Hun trekker også fram emballasje og matsvinn som to veldig aktuelle temaer for satsning.

– HANDLE har blant annet støttet prosjekter som adresserer utfordringer på områder som matsvinn, ernæring, klimagassutslipp, sirkularitet og ressursutnyttelse. To hyperaktuelle tema er emballasje og matsvinn. Vi håper å se lovende prosjekter som adresserer utfordringene på disse områdene i denne søknadsprosessen, forteller bærekraftsdirektøren.  

Prosjekter som tidligere har fått støtte fra HANDLE:

  • Sirkulære tomater
  • Frukt- og grønnsaksjuice med råvarer som er «reddet» fra matsvinn
  • Fjerning av karragenan i mange produkter
  • Øl med karbonfanget kullsyre
  • Ferdigretter med lavere klimafotavtrykk

Les mer om HANDLE-fondet og hvordan man søker her.

Plastdagen 2024 arrangeres 10. oktober

Bjørn Vilberg

Torsdag 10. oktober inviterer Ingeniører Uten Grenser til Plastdagen 2024. Dette er fjerde år på rad hvor organisasjonen legger til rette for en møteplass for alle som er opptatt av global plastproblematikk.

Plastdagen finner sted på Tekna Møtesenter i Oslo, og består av to deler. Fra kl. 08:00 – 10:00 er det frokostmøte med tema «Kan vi resirkulere oss ut av plastproblemene?». På scenen står representanter fra næringsliv, forskning, humanitær sektor og forvaltning, som alle tar del i internasjonalt plastarbeid.

Klokken 10:45 – 17:00 er det fagseminar med tittelen «Innovasjon og muligheter». Her samles aktører med erfaring fra internasjonalt arbeid med plastproblematikk. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og case-arbeid legger arrangørene til rette for kunnskapsdeling og samarbeidsmuligheter på tvers av ulike sektorer.

Les mer om Plastdagen

Ny forskning kan føre til at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger

Bjørn Vilberg

Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens

Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.

I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.

Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.

– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.

Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.

Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.

– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Påmelding

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Er du klar for å spise emballasjen?

Bjørn Vilberg

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Bjørn Vilberg

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Les den nyeste utgaven her

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.