Bærekraft

Ny forskning kan føre til at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger

Bjørn Vilberg

Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens

Nye studier ved Karlstad Universitet i Sverige kan gi kunnskap som gjør at papirfiber kan gjenvinnes flere ganger uten å miste kvaliteten sin.

I dag antas det at papirfiber kan gjenvinnes mellom fem og syv ganger før det må tilsettes nytt råstoff for å ikke miste kvaliteten i produkter. Når papir gjenvinnes, blir fiberen stivere under avvanning og tørking. Dette kalles «forhorning», skriver Kretsløpet.

Den nye forskningen fra det svenske universitetet viser hvordan forhorning foregår, og kan brukes til å resirkulere papirfiber flere ganger. Ifølge Björn Sjöstrand, dosent i kjemiteknikk ved Karlstad Universitet, viser studiene at forhorningen starter allerede ved et tørrstoffinnhold på 20 prosent.

– Vi vet også ved hvilke temperaturer forhorningen starter. Det skjer ved temperaturer helt ned til 40 grader celsius, men de største forskjellene er ved temperaturer over 100 grader celsius. Løsemiddelet spiller også en rolle. Erstatter vi vannet i papirmassen med andre væsker, reduseres forhorningen, sier han.

Dette, forklarer Sjöstrand, kan tyde på at hydrogenbindingene som kan dannes i vannmiljøet, bidrar til forhorning av fibrene.

Kunnskapen som fremkommer i forskningen, kan gjøre at skogsindustrien bedre forstår den skiftende bindingsevnen til trefiberen under tørking. Forhorningen skjer gjennom kjemisk binding i fibrene. Dette hindrer fiberens evne til å svelle, samtidig som den reduserer fleksibiliteten og påvirker de såkalte ytre fibriller. Fleksible fibre og ytre fibriller er viktige for styrkeegenskaper ved produksjon av papp og papir, skriver Kretsløpet.

– Håpet er at denne forskningen kan bidra til at papirfiberen kan gjenvinnes mange flere ganger enn i dag. I tillegg kan økt kunnskap om forhorning føre til muligheter for å bruke mindre råstoff i papirproduksjonen, fordi vi i større grad kan kontrollere styrkeegenskapene til papirmaterialene vi produserer, sier Sjöstrand.

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Påmelding

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Er du klar for å spise emballasjen?

Bjørn Vilberg

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Bjørn Vilberg

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Les den nyeste utgaven her

Forskningsfokus på Emballasjedagene

Bjørn Vilberg

Fra øverst til venstre: Trond Keller-Storrud, Kjersti Øverbø Schulte. Nede: Helga Næs.

Emballasjedagene 2023 gikk av stabelen 9. og 10. november. Emballasjeforsk var som vanlig representert i programmet.

Styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef for trygg og holdbar mat i Nofima, Helga Næs, holdt innledningsforedrag om Emballasjeforsk generelt, før hun introduserte Trond Keller-Storrud fra FreshPL AS.

Han holdt foredrag om deres forskningsprosjekt SupremeFilet.

Dette prosjektet har utviklet en ny og gjenvinnbar skinpack i mono-PP for fiskefileter. Tall fra Norsus viser at denne emballasjeendringen har ført til 67,7 prosent nedgang i CO2-utslipp.

Fakta om SupremeFilet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Deretter var det Kjersti Øverbø Schultes tur til å innta talerstolen. Hun er seniorforsker i SINTEF Manufacturing, og presenterte Remsjø-prosjektet.

Dette prosjektet, gjennomført med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har utviklet og testet fiskesekker i vevd PP til bruk om bord i båt for å fryse ned fisk. Denne løsningen er noe glattere enn dagens løsning, som består av 58 prosent fiber, 42 prosent plast og som ikke er resirkulerbar.

Siden den er noe glattere enn dagens løsning, har de testet ut forskjellige typer festealternativer. De gjennomførte en test med skismøring, men gikk ikke videre med denne løsningen, fordi skismøring ikke er matvaregodkjent. Det de til slutt landet på, var en type matvaregodkjent smeltelim, som sørger for at sekkene ikke velter over mannskapet ved høy sjø.

Her kan man se bilder fra Emballasjedagene.

Les Emballasjeforsks ferskeste nyhetsbrev

Bjørn Vilberg

Årets andre utgave av Emballasjeforsks nyhetsbrev er klart.

I denne utgaven kan man lese om Re3-Plast-prosjektet som er grunnlag for årets Grønn plattform-søknad. Dette prosjektet skal utvikle kunnskap og teknologiløsninger for grønn omstilling av emballasjeverdikjeden slik at bruken av jomfruelig plast og plastavfall reduseres.

Man kan lese om to av høstens viktigste emballasjearrangementer, nemlig Plastdagen og Emballasjedagene, man blir kjent med Emballasjeforsks tre nye styremedlemmer, og man en oppsummering av det felles styringsgruppemøtet Emballasjeforeningen arrangerte i august, og tilhørende punkter derfra Emballasjeforsk skal jobbe videre med.

I tillegg er det presentasjon av et forskningsprosjekt fra SINTEF Manifacturing og SINTEF Ålesund, hvor de har sett på mulighetene til å erstatte konvensjonell plastemballasje med en bionedbrytbar type for sjøfrossen fiskefilet.

God lesning!

Les hele nyhetsbrevet her

Nytt prosjekt skal kommersialisere pakketeknologi

Bjørn Vilberg

Bilde: congerdesign, Pixabay

Forskere fra NMBU, Nofima, NTNU og Ard Innovation skal ta eksisterende teknologi fra tidligere prosjekter og gjøre det klart for faktiske produksjonsforhold.

I BacPress-prosjektet skal deltakerne jobbe med å utvikle en patenterbar konserverings- og pakkemetode for sjømatprodukter. Arbeidet går ut på å forlenge holdbarheten og matsikkerheten til ferske sjømatprodukter, ved å ta i bruk innovativ teknologi som kombinerer antimikrobielle peptider (bakteriociner) og høytrykkspåvirkning, skriver Ard Innovation.

De eksisterende metodene for å konservere sjømat som salting, tørking og røyking, viser seg ofte å være utilstrekkelige for å eliminere risikoen for mulig skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, og spesielt Listeria-bakterien er vanskelig å eliminere. Denne bakterien kan gi en sjelden, men alvorlig infeksjon hos mennesker, skriver Mattilsynet.

Samtidig skal ikke eventuelt nye konserveringsmetoder gå på bekostning av produktets tekstur eller smak. Målet med dette prosjektet er å utvikle en metode som kan forbedre holdbarheten og matsikkerheten hos denne typen produkter. I tillegg skal prosjektet verifisere effektiviteten av å ta i bruk en kombinasjon av bakteriocinet garvicin KS og prosessen med høyt trykk.

BacPress-prosjektet bygger videre på flere tidligere prosjekter. I et tidligere kvalifiseringsprosjekt ble BacPress-teknologien bekreftet å fungere godt i en laboratoriesetting, og nå skal BacPress demonstrere at det også fungerer under faktiske produksjonsforhold. Nå skal forskerne også prøve å forstå hvordan behandlingen med bakteriociner og trykk eliminerer Lesteria-bakterien, da dette fremdeles ikke er kjent.

BacPress-teknologien kan tilby en ny aktiv emballasjeteknologi for en bransje med en årlig omsetning på 500 milliarder dollar. Dette prosjektet søker å verifisere at resultatene oppnådd i en kontrollert laboratorieinnstilling kan replikeres i virkelige omgivelser.

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet.

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Bjørn Vilberg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Påmelding

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Program

Lofot-torsken kommer nå i gjenvinnbar skinpack

Bjørn Vilberg

Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen leder forskningen i prosjektet SupremeFilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Matforskningsinstituttet Nofima har, sammen med Südpack og Multivac, utviklet en gjenvinnbar plastemballasje for hvit fisk. Snart er produktet ute i butikkene.

Gjennom to år har forskerne og deres samarbeidspartnere utviklet den nye emballasjeløsningen: en tettsittende skinpack som erstatter skålemballasje med pakkegass.

– Dette er det første produktet som er pakket med gjenvinnbar emballasje til skinnpakking, sier Nofima-forsker Anlaug Ådland Hansen.

Det er hun som leder prosjektet, hvis resultat snart vil bli å se i butikkhyllene.

Nofima omtalte prosjektet først.

Sparer rundt 30 prosent

Skinpack består av en stiv plast på den ene siden av produktet, og stram plastfolie trukket over på den andre. Tidligere har problemet vært at slik type pakking krever mer av plastfolien, og at folien har bestått av flere typer plast for å sikre en trygg barriere, noe som har gjort at den ikke kan bli materialgjenvunnet til ny matemballasje.

– Nå har vi klart å utvikle og teste en ny emballasje. Den er tynnere slik at vi bruker mindre plast, for denne typen pakke sparer vi i underkant av 30 prosent, sier prosjektlederen.

Selv om folien fortsatt settes sammen av flere lag, er den nå laget i monomateriale, slik at den kan materialgjenvinnes.

Testing med lokal fisk

Gunnar Klo AS har fiskebruk i Stø og Myre i Vesterålen. Det er her emballasjeprodusenten Südpack, maskinleverandøren Multivac og forskerne i Nofima har testet ut den nye forpakningen i praksis.

Produktene er allerede i handelen, og den nye emballasjen gjør sin inntreden på markedet innen kort tid.

– Produktene er basert på fisk som er fisket i nærheten av fiskemottakene og så prosessert og pakket lokalt, sier Adland Hansen.

Det er tidligere dokumentert at den nye emballasjen bevarer kvaliteten på fisken minst like godt som den gamle, ikkegjenvinnbare emballasjen.

Skal prøve med gjenvunnet emballasje

I neste del av prosjektet skal forskerne teste ut emballasje av gjenvunnede materialer. Ådland Hansen forklarer at vil være et viktig sted videre som de antar vil bli gjennomført inneværende halvår.

– Emballasjens viktigste funksjon er å ta vare på maten. Det er viktig at vi sikrer god kvalitet på produktet for å forebygge matsvinn hjemme hos forbrukeren. Gjennom arbeidet med ny emballasje har vi også jobbet med å sikre forutsigbarhet og kvalitet på produktet, sier hun.

Fakta om forskningen og emballasjemateriale

Fakta om prosjektet:

  • Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
  • Gunnar Klo AS eier prosjektet og har med seg Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
  • Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet består av Mono PP, et materiale som kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.

Bionedbrytbar plast trenger riktige forhold

Bjørn Vilberg

Illustrasjonsfoto: Erik Joner

Hvordan brytes bionedbrytbar plast under norske forhold? Det har et forskningsprosjekt ledet av Nibio prøvd å finne ut.

Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, har forskere forsøkt å finne svaret på hvor nedbrytbar en rekke bionedbrytbare plastvarianter er under norske forhold. Blir den fullstendig brutt ned, eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?

FN rapporterer at det blir produsert mer enn 400 millioner tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes én gang, og mindre enn 10 prosent blir gjenvunnet. Av dette, havner et sted mellom 19 og 23 millioner tonn i innsjøer, elver og hav.

En rekke bionedbrytbare plastvarianter har gjort sitt inntog på markedet de siste årene, også i Norge. Nå har forskere prøvd å finne ut hvor nedbrytbar denne typen plast er.

Det var forskning.no som omtalte dette prosjektet først.

I prosjektet slår forskerne fast at plasten brytes ned kun hvis forholdene ligger til rette for det. Resultatene baserer seg på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og komposteringsforsøk med nedbrytbare glass fra Øyafestivalen i Oslo.

– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder Claire Coutris, til forskning.no.

Hun slår fast at det er viktig hvor plastproduktene havner:

– Havner de for eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives, vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom prosjektet. 

Trengs mer infrastruktur

Bionedbrytbare engangsglass fra Øyafestivalen er blitt sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn. I stor skala ble det satt opp komposteringsforsøk, hvor nedbrytingen av glassene ble fulgt av forsøkene. Resultatene var gode.

– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.

Problemet er at det finnes få selskaper som tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast i Norge. 

– I vanlig kompost ville nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde gått lang tid, sier Coutris.

Jordbruksfolie ga resultater

Det brukes mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig i jordbruket i Norge. For det meste er det rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. I tillegg brukes landbruksfolie for å dekke jorden og sørge for bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet.

– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.

Over to år overvåket forskerne jordbruksplast i nylonposer som ble gravd ned i jorda på seks ulike gårder med forskjellige jord- og klimaforhold. Resultatene viste store variasjoner fra gård til gård. Jo høyere temperatur i jorda og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.

– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.

Jordbruksfolien er altså nedbrytbar, men forskerne anbefaler å ikke bruke det oftere enn hvert tredje til fjerde år, for å forsikre at plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.