Intelligent embalalsje

Webinar i opptak: Norners arbeid med TERMINUS-prosjektet

Bjørn Vilberg

TERMINUS står for Triggered Enzymes to Recycle Multi-layers: an INnovation for USes in plastic packaging. Dette er et forskningsprosjekt som skal gjøre det mulig å resirkulere plastemballasje som består av flere lag og/eller komponenter.

Plastemballasje i flere lag består av en kompleks struktur, gjerne med flere typer plast, noe som gjør den vanskelig å materialgjenvinne. Dermed havner store mengder av slik emballasje i forbrenningsanlegg.

TERMINUS-prosjektet vil bruke ny teknologi basert på smarte polymerer med enzyminnhold. Disse polymerene fungerer som lim eller bindelag i emballasjen, og kan nbrytes ned biologisk under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å separere de forskjellige lagene i emballasjen, slik at de kan materialgjenvinnes ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Prosjektet ble koordinert av SIGMA Clermont i Frankrike, og involverte 12 partnere fra 7 land, inkludert Emballasjeforsk-medlem Norner fra Norge.

16. februar arrangerte Emballasjeforsk webinar om Norners del av prosjektet, og det kan sees i opptak her:

Se opptak

Terminus – innsikt fra et F&U-prosjekt i EU for resirkulering av laminater

Bjørn Vilberg

Emballasjeforsk inviterer til webinar den 16. februar kl. 09:00 – 10:00.

Påmelding

Plastemballasje kommer i mange former og fasonger. Med sine mange egenskaper gir den beskyttelse til de emballerte varene. Det bidrar også til å redusere karbonfotavtrykket, som et mye lettere alternativ til andre materialer.

De kombinerte egenskapene til materialene i flerlagsemballasje er det som gjør det spesielt effektivt for beskyttelse av varer, forlenget holdbarhet, og derfor også optimalt når det kommer til matsvinn.

Men den komplekse strukturen er også det som gjør det nesten umulig å resirkulere, noe som fører til den økende mengden flerlags emballasjeavfall.

Målsetningen med forskningen i TERMINUS-prosjektet har vært å utvikle smarte ensymholdige polymerer som limsjikt i laminatene som kunne utløses, slik at en iboende biologisk nedbrytning ville skje.

Agenda for webinaret:

  • Bakgrunn for prosjektet og deltakerne – Ole Jan Myhre, markedssjef i Norner
  • Norners rolle og utvikling av limsjikt til laminater – Ravindra Chowreddy, seniorforsker, Norner
  • Prosjektets resultater og løsninger – Tanja Radusin, seniorforsker, Norner
  • Spørsmål og diskusjon

Er du klar for å spise emballasjen?

Bjørn Vilberg

Forskere ved Danmarks tekniske universitet (DTU) skal utvikle en spiselig emballasje som forsvinner under matlagningen.

Et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt skal utvikle en ny type film som ligner plast, beskytter maten, men forsvinner i gryten. Den spiselige filmen blir en del av kjøttsausen, helt uten avfall.

Innovationsfonden har investert 10,1 millioner danske kroner i prosjektet EAT-pack, og DTU Fødevareinstitutt leder det hele.

Årlig utgjør plastemballasjeavfall 367 millioner tonn globalt. Prosjektet skal utvikle en spiselig film av pulver fra citrus- og appelsinskall til næringsmidler. Dette pulveret er rest fra juiceproduksjon. EAT-pack skal forske på hvilke ingredienser pulveret må blandes med for å gi de rette egenskapene som en slik spiselig film trenger. Kokeposer til ris, frossenpizza og kjøttdeig skal testes ut med denne typen film. I tillegg skal filmen sikre produktets matsikkerhet, ikke forringe holdbarheten, heller ikke endre produktets utseende eller smak, men også «forsvinne» under tilberedning.

Filmen skal være klar i 2028, og vil da, i tillegg til å redusere bruken av plastfilm, også skape verdi for en sidestrøm fra pektinindustrien. Slik reduseres både matavfall, vannforbruk og CO2-utslipp. Prosjektet regner med at danske utslipp kan reduseres med omtrent 5400 tonn CO2-ekvivalenter årlig

– Når vi viser at det vil være fremtidige alternativer til næringsmiddelemballasje, håper vi at det kun er starten på utviklingen i riktig retning. Dette er forskning som når helt ut til forbrukernes kjøkkenbenk, og vi håper de er klare for spiselig plastfilm. Alternativt kan filmen ende i kompostdunken hjemme, mens storkjøkken vil kunne bruke det fra starten av, sier prosjektleder Susan Løvstad Holdt, lektor ved DTU Fødevareinstitutt, i en pressemelding.

Les den nyeste utgaven av nyhetsbrevet

Bjørn Vilberg

Rett før jul gikk årets siste nyhetsbrev fra Emballasjeforsk ut til alle abonnenter.

I denne utgaven kan du lese om hvordan Re3-plast-prosjektet er blitt tildelt 67 millioner kroner i statlig støtte for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, som igjen skal føre til et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Nyhetsbrevet inneholder også en oppdatering om Emballasjeforsks deltakelse på Emballasjedagene, informasjon om bransjedataprosjektet som nettopp har startet opp, og artikler om RISE PFIs resirkulerbarhetsanalyse og hvilke tiltak som trengs for økt plastresirkulering i Norge.

Les den nyeste utgaven her

Årets emballasjehøydepunkt nærmer seg

Bjørn Vilberg

Gjør dere klare for Emballasjedagene 2023!

Torsdag 9. og fredag 10. november går vår årlige konferanse av stabelen med foredragsholdere fra inn- og utland som kommer for å fortelle om aktuelle trender, utfordringer og innovasjoner innen emballasje og emballering.

Emballasje er for alvor satt på den politiske dagsorden og behovet for kunnskap om emballasje og emballering er større enn noen gang tidligere. I årets program forsøker vi å belyse og diskutere de utfordringene vi står overfor i fellesskap, og hvordan ulike aktører i emballasjens verdikjede jobber for å bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Påmelding

Forskningen er en stor del bidragsyter til nettopp overgangen til en sirkulær økonomi, og derfor er det gledelig at Emballasjeforsk står på årets program. I tillegg kommer Sales Manager Scandinavia i Wipak, Kjetil Pettersen, for å snakke om komplekse materialer og Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, vil fortelle om design mot forsøpling.

Arrangementet finner sted på Scandic Park Hotell i Sandefjord.

Dette blir to dager stappet fulle av kompetanse, sosialt samvær og oppdateringer fra denne bransjen vi er så glade i.

Følg med på våre offisielle kanaler og nettsider for mer informasjon om program, deltakelse og påmelding.

Vi ser frem til å ønske dere velkommen til to spennende og lærerike dager.

Program

Hvordan gjør man matemballasje av papp bedre?

Bjørn Vilberg

Det nystartede forskningsprosjektet ReFiberPack skal utvikle fiberbaserte emballasjeløsninger som ikke reduserer matkvalitet eller resirkuleringsgrad, samtidig som det senker klimafotavtrykk.

I prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye emballasjeløsninger for kyllingfilet og potetchips i returfiber. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.

Det var nettstedet til Norsus som omtalte prosjektet først.

Fiberbaserte emballasjeløsninger til matvarer har en rekke utfordringer. Én av dem er at mange matvarer inneholder mye vann, og at fibermaterialer tiltrekker seg fuktighet og på den måten ødelegger både mat og emballasje.

Emballasje i fiber er attraktivt. Over 60 prosent av europeiske forbrukere mener matemballasje av papp og papir er mer miljøvennlig enn alternativet i plast. Det eksisterer allerede mange fiberalternativer med plastbarrierer, men problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.

– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

I tillegg til å utvikle emballeringsløsninger som tåler matkontakt, lagring i fuktige omgivelser og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer, må forskerne forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering. Denne forbrukerkunnskapen ønsker de å bruke til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet.

Først skal det kartlegges hvilke deler fra returfibre som egner seg å bruke, før forskerne og fiberemballasjeprodusentene skal utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.

Så skal det utvikles prototyper til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter skal disse emballasjeløsningene testes for om de sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.

– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.

Fakta om ReFiberPack
Kortnavn: ReFiberPack

Beskrivende norsk navn: Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert fiber og avtagbare barrier

Prosjektet mål er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. De nye løsningene vil muliggjøre bruk av resirkulerte cellulosefibre til høyverdige emballasjeapplikasjoner i kontakt med mat uten at det går på bekostning av deres neste resirkulering.

Bakgrunn

Matemballasje spiller en viktig rolle i å beskytte matvarer og bevare kvaliteten gjennom hele forsyningskjeden til forbrukerne, og dermed bidra til å redusere matsvinn. I motsetning til plast er fiberbaserte materialer som papir og kartong ikke bare resirkulerbare, men også laget av fornybare ressurser. Dette gir sistnevnte en fordel fra et bærekraftssynspunkt. Som svar på FNs bærekraftsmål er det en økende interesse og etterspørsel etter å redusere bruken av plastmaterialer til matemballasje og erstatte dem med fiberbaserte alternativer.

ReFiber-Pack bidrar på følgende måter

  1. De nye fiberbaserte løsningen som skal utvikles i prosjektet vil redusere plastforbruk for matemballasje
  2. De nye løsningene øke materialgjenvinningen ved å bruke resirkulert cellulosefiber og være resirkulerbare
  3. Utvikle ny kunnskap og løsninger som setter forbrukerne i stand til å velge miljøvennlige og klimavennlige produkter, samt fremme en mer effektiv kildesortering hos forbrukerne.

Hovedmål

Utvikle innovative og resirkulerbare løsninger for matemballasje basert på resirkulerte trefibre og avtakbare barrierer, for å muliggjøre bruk av resirkulerte materialer til bruksområder med høy verdi uten at det går på bekostning av resirkulerbarheten, og dermed bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.

Positive effekter for industri og samfunn

ReFiberPack vil gi ny kunnskap og løsninger innen bruk av resirkulerte materialer til matemballasje. Disse kan norsk industri dra nytte av og implementere tidlig. Resultatene vil også være nyttige for matindustriens verdikjede, som gjennom å redusere bruken av plastemballasje og redusere miljøpåvirkningen, kan nå bærekraftsmål.

Prosjektet vil ha en positiv miljøpåvirkning ved å stimulere til økt bruk av resirkulerte og resirkulerbare materialer til matemballasje, og dermed økt resirkulering og sirkulær bruk av materialene. Bevart og/eller forlenget holdbarhet på mat kan bidra til å forebygge matsvinnet.

Riktig væskeabsorbent forhindrer tørr kylling

Bjørn Vilberg

Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima. FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Ferskt svin, biff og kylling inneholder opptil 75 prosent vann, og avgir derfor mye væske når de ligger i forpakningene sine. For å unngå uttørking av produktene, er det viktig å velge riktig væskeabsorbent i emballasjen.

En væskeabsorbent er en liten «pute» som ligger under kjøttstykket i emballasjen, og trekker til seg væsken som kjøttet avgir. Uten absorbenten, vil kjøttsaften bli liggende i bunn av skålen, og dette oppfatter forbrukere gjerne som uappetittlig.

En annen antakelse, skriver Nofima, er at synlig kjøttkraft i bunn av pakningen fører til større bakterievekst.

– Våre studier viser at det er ingenting som tyder på at det er mer bakterievekst i pakninger med synlig væske/kjøttkraft, sier seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun har ledet forskningen.

Siden forbrukere ikke ønsker synlig kjøttkraft i forpakningene de kjøper, kan det være at matprodusenter velger en væskeabsorbent som sikrer at all væske blir sugd opp.

– Våre forsøk viser at økt kapasitet kan trekke til mer væske ut av kjøttproduktet. Dermed blir væsketapet unødvendig høyt, og vekten på selve produktet ved forbruk blir noe lavere, sier Kvalvåg Pettersen.

Analyse av tekstur og sensoriske kvaliteter

Forskerne i prosjektet har undersøkt om det er en forbindelse mellom pakkemetode og tørre kyllingfileter. Ved å analysere både tekstur og sensoriske egenskaper som saftighet og mørhet, har de funnet at teksturen forandret seg i proporsjon med væsketapet. Den sensoriske opplevelsen, derimot, ble ikke påvirket, forklarer Kvalvåg Pettersen.

Gass og antall absorbenter er viktig

Opp gjennom årene er det foretatt flere studier om hvordan man kan påvirke væsketap i kjøttprodukter, men det har vært få studier på ulike emballasjeløsninger.

I dette prosjektet har forskerne sett på effektene ved to ulike løsninger:

  • Valget av gass-sammensetning (innhold av CO2, N2 eller O2)
  • Antallet væskeabsorbenter (absorpsjonskapasitet)

Ved å lagre kyllingen i ulike emballasjeløsninger i seks, fjorten og tjue dager, viser det seg at mesteparten av væsketapet oppstår de første dagene.

Gass-sammensetningene var den vanligste sammensetningen til bruk i Norge: 60 % CO2 og 40 % N2, og en som ellers er mye brukt i Europa: 75 % O2 og 25 % CO2.

De undersøkte effektene av ingen, én eller to væskeoppsamlere i forpakninger med de ulike gasskombinasjonsvariantene.

– Våre resultater er tydelige. Det er mindre væsketap i forpakningene der oksygen er den dominerende pakkegassen. I pakninger med mye CO2 vil CO2 gå inn/løses i produktet. Det fører til såkalt vakuum-effekt eller undertrykk i pakkene, og gjør at produktet trykkes mer sammen. Dermed blir væskeslippet større. Men total-mengde gass vil også påvirket hvor stort væskeslippet blir. På den annen side er mye CO2 positivt med tanke på vekst av bakterier, og førte til lavere andel av noen bakterier som påvirker holdbarheten, sier Kvalvåg Pettersen.

Uavhengig av pakkemetode, er det en klar sammenheng mellom væskeabsorbentens oppsamlingskapasitet og hvor mye kjøttsaft kyllingfileten gir fra seg.

Pakkegass er viktig for kyllings holdbarhet

Bjørn Vilberg

CO2-gass hemmer bakterievekst og sørger for mindre vond smak og lukt.

Forskere ved matforskningsinstituttet Nofima har undersøkt hvordan emballering kan beskytte maten best mulig, sørge for god kvalitet og dermed forebygge matsvinn.

Forsker Anlaug Ådland Hansen og hennes kollegaer har funnet ut hvilke bakterier som gjør kylling sur, og hva slags lukt de lager.

– Det er ulike bakterier som begrenser holdbarheten til kyllingfilet. Den økte kunnskapen gjør at vi i større grad kan kontrollere kvaliteten. Vi vil jo at all mat som produseres, skal bli spist, sier hun.

Det var Nofima selv som omtalte forskningen først.

Profesjonelle neser

Forsøket har tatt for seg seks ulike bakterier som er vanlige på kjøtt, og som også kan finnes på fisk. Denne typen filetprodukter pakkes enten med eller uten bakteriehemmende CO2-gass.

Kyllingen er blitt påført de seks bakterietypene, og så blitt pakket i emballasje med og uten CO2-gass. Deretter er kyllingen blitt lagret i kjøleskapstemperatur på fire grader.

Ved hjelp av et eget dommerpanel bestående av ti profesjonelle neser, har det også blitt vurdert når kjøttet lukter surt, fermentert, stikkende og emment.

Hemmer bakterievekst

– Det vi så, er at alle bakterietypene vokste uten CO₂ i pakken, forteller Hansen.

Med CO2, var det to av bakteriene som ikke formerte seg, mens to andre oppførte seg likt som uten CO2 i pakken.

– Pakking uten CO₂ gir raskt dårligere kvalitet enn pakking med CO₂. Vi så at når vi pakket med CO₂, så var det bare to av disse seks bakteriene som viste tydelig negativ lukt ved et visst bakterienivå. Vi visste fra før at CO₂ hemmer bakterievekst, sier hun, og fortsetter:

– Det som er nytt her, er at gassen ikke bare forlenger holdbarheten fordi den gir lavere bakterievekst, men vi ser i tillegg at forekomsten og intensiteten av den negative lukten blir redusert.

Forskeren ønsker mer kunnskap om hva som faktisk begrenser holdbarheten.

– Det er gjort mange studier som grenser opp til dette, men ikke som studerer enkeltbakterier og hva de produserer av ulike luktegenskaper, sier hun.

Jakten på smartere emballasje pågår for fullt

Per Øyvind Nordberg

Divisjonsdirektør Tom Egil Klausen i BAMA-gruppen presenterte ferske forskningsprosjekter i jakten på smartere emballasje i regi av Emballasjeforsk på Emballasjedagene i Sandefjord.

– Vi tenker fremtid. Forskning er krevende, men lærerikt, og det er viktig å ha backing fra industrien, da kampen om midler er hard, sa Klausen som sitter i styret i Emballasjeforsk.

Les videre →

SmartPACK ble «sparket i gang» på Dronningen

Per Øyvind Nordberg

På ærverdige Dronningen på Bygdøy var det oppstartsmøte for klyngeprosjektet smartPACK 21. september, og mange tok turen for å høre.

33 bedrifter og interessenter møtte opp for å høre om smartPACK og bli mer kjent med bedriftene som deltar i prosjektet som Emballasjeforeningen har sekretariatet for og som Emballasjeforsk tok initiativ til.

Les videre →