Formålet med de fire nye prosjektene er å øke kunnskapen om omfanget av plastforsøpling fra sjømatnæringen. De skal også se på hvordan utslippene kan reduseres. Prosjektet skal også øke kunnskapen om mikro- og nanoplast i fisk.
FHF lyste i vår ut midler til prosjekter som skulle se på hvor mye plastutslipp som stammer fra næringen, hvordan næringen kan redusere sine utslipp og hvor mye mikro- og nanoplast som er i fisken.
Sjømatnæringen lever av havet. Da er det en forutsetning at havet er rent. Det er i dag et skarpt fokus på plastforsøpling i havet, og det jobbes på flere plan for å få redusert omfanget.
Nå er det gitt tilsagn til fire ulike forskningsmiljøer som skal studere disse problemstillingene. Oppstart i prosjektene er rett rundt hjørnet.
Tema 1: Plastavfall fra sjømatnæringen – to prosjekter
Prosjekt 1 -Avfall fra marine miljøer
Det første prosjektet er tildelt SALT Lofoten ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University, Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen skal hun se på hvordan mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbruksektoren kan reduseres.
Det er stor usikkerhet knyttet til mengder avfall som kommer ut i det marine miljø. Det finnes studier som oppgir anslåtte mengder tilført marin forsøpling, men få studier som tydelig kvantifiserer utslipp fra enkeltkilder eller næringer.
– Prosjektet er viktig fordi det vil øke kunnskapen om kilder og årsakssammenhenger til at plastavfall kommer på avveie fra fiskeri og havbruk, sier Hilde Rødås Johnsen.
– Prosjektet vil også bidra til å identifisere effektive forebyggende tiltak i samarbeid med næringen. Målet er å redusere mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbruksnæringen.
Prosjekt 2: Havbruksnæringen
Det andre prosjektet er tildelt Norwegian Research Centre (NORCE), tidligere IRIS, ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal de studere havbruksnæringen spesifikt.
De skal prøve å identifisere utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. Dessuten skal de studere hvor mye av denne plasten som finnes igjen i omgivelsene rundt anleggene. Det skal kartlegges plastikkutslipp (mikro- og makroplast) fra alle komponenter i anlegget.
Spesifikt går en av arbeidspakkene ut på å studere hvor mye plast som slippes ut i omgivelsene gjennom fôrslangene. Formålet er også å se på hvilke ledd i næringen som er ansvarlig for avfallet og så foreslå direkte tiltak for å redusere utslipp.
En siste viktig hensikt med prosjektet er også å forsøke å oppmuntre til en aktiv utveksling av erfaring og faglige diskusjoner mellom akademia, industrien og andre. Målet er å finne en felles løsning for å minske plastsøppel i havet.
Tema 2 – Undersøke forekomst av plast i fisk – to prosjekter
Innhold av mikroplast
Det første prosjektet er tildelt SINTEF Ocean ved Jannicke Fugledal Remme. Det har som hovedmål å kartlegge innhold av mikroplast og plastmyknere i marine ingredienser til humant konsum og fòr.
Global befolkningsvekst og megatrender innen helse vil øke etterspørselen etter sunne sjømatprodukter. Med en eksport på 2,6 millioner tonn, er sjømat fra Norge en sterk merkevare. Bransjen er også en naturlig leverandør av sunn og ren mat.
Langs hele norskekysten vokser det også fram en innovativ og stadig større bransje innenfpr marine ingredienser. Disse bedriftene produserer ingredienser til dyrefór, fiskefór og til humant konsum fra marint restråstoff.
Innhold av mikroplast og plastmyknere i norsk sjømat er ikke kjent.
Plast i laks
Det siste prosjektet er tildelt NORCE, tidligere Uni Research, ved Marte Haave. I samarbeid med tidligere IRIS (nå en del av NORCE), Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal de undersøke mengden plast i laks. Dessuten skal de undersøke hvilke organer plasten tas opp – og eventuelt akkumuleres i.
Dette gjøres i stor grad for å kunne si noe om hvilke vev det er hensiktsmessig å studere for å kunne si noe om plastopptaket i fisken. Oppdrettsfisk eksponeres for plast i miljøet. Det medfører bekymring for matsikkerhet og et økende behov for dokumentasjon og kunnskapsbaserte råd til oppdrettere, forbrukere og myndigheter.
Per i dag vet man ikke om oppdrettsfisk akkumulerer plast i fileten. Dersom den gjør det, vil forskerne se på hvilken betydning dette har for både fisken og menneskene som spiser fisken.
Det mangler per i dag kvantitative metoder for å måle plastnivå i filet. En av hensiktene med prosjektet er å utvikle dette. Dersom undersøkelsene bekrefter innhold av plast i sjømat, må det gjøres tiltak.