I Fredrikstad har en rekke bedrifter gått sammen med byens forskningsmiljø i prosjektet SirkulærPlast. Målet er å finne ut om og hvordan plast kan resirkuleres i det uendelige.
– Plast har så mange gode egenskaper at det er vanskelig å se for seg en verden uten den. Materialet er lett, formbart og svært holdbart. Men de samme egenskapene gjør også plast til et miljøproblem, sier seniorforsker Cecilia Askham ved Østfoldforskning i Fredrikstad i en artikkel som er publisert på nettstedet til Vekst i Fredrikstad.
SirkulærPlast
Siden i fjor har hun ledet et forskningsprosjekt som skal prøve å løse i hvert fall én av utfordringene som gjør plast til en miljøfiende: Prosjektet SirkulærPlast går ut på å finne ut hvordan plast kan resirkuleres best mulig, slik at brukt plast blir en råvare i stedet for avfall.
– Et av de sentrale spørsmålene vi prøver å løse, er hvor lenge plast kan resirkuleres uten å miste egenskapene, sier Jon Hermansen, delprosjektleder i selskapet som har tatt initiativ til forskningstudien, Fredrikstad-firmaet Biobe.
Biobe har spesialisert seg på å utvikle og produsere herde- og termoplast for kunder over hele verden. Det betyr at de – og de andre plastbedriftene som deltar i prosjektet – må avse produksjonsutstyret til forskningsforsøk innimellom den vanlige driften.
Ingen motsetning mellom forskning og business
– Forsøkene hos Re-Turn har vist at noen plasttyper har så gode egenskaper at gjenbruk ikke gir problemer for neste produkt, sier Cecilie Askham, Jon Hermansen i Plastnett (t.v) og Mads Bugge Amundsen (Biobe).
Hermansen mener likevel at det ikke er noen motsetning mellom å drive forskning og business.
– Sannheten er at det er helt innertier, sier han.
– Våre kunder får stadig flere krav om å dokumentere karbonavtrykket i sine produkter. Hvis vi finner bedre løsninger på å bruke plasten om igjen, reduserer vi dette avtrykket betraktelig. Derfor opplever vi at kundene har stor interesse av SirkulærPlast.
I dag sier bransjekunnskapen at man kun kan bruke 20 prosent gjenbrukt plast i nye materialer uten å redusere kvaliteten betraktelig. Det er denne «sannheten» bedriftene nå utfordrer sammen med forskere.
– Vi vil finne ut om denne begrensningen faktisk er reell. Og vi tester ut hva vi kan gjøre for å heve innblandingen, forklarer Jon Hermansen.
Positive resultater så langt
Med to år igjen av forskningsprosjektet, forteller Cecilia Askham at resultatene så langt er positive.
– Plast er egentlig langkjeder av karbon og hydrogen. Hver gang plasten gjenvinnes, kan den kjeden bli kortet ned, noe som vil gi dårligere kvalitet, sier Cecilia Askham.
– Forsøkene hos Re-Turn har imidlertid vist at noen plasttyper har så gode egenskaper at gjenbruk ikke gir problemer for neste produkt. På andre plasttyper må vi se på muligheter for å blande inn enten ny plast eller andre tilsetninger.
Også Hermansen sier at resultatene så langt har vært svært oppløftende. – Vi har blant annet gjort forsøk med isolatorer som har ligget i jernbanesporet i 40 år. Selv dem har vi klart å gjenvinne på en god måte, forteller han.
Godt samarbeid
En lang rekke bedrifter som produserer eller bruker plast, har blitt med i forskningsprosjektet som Biobe tok initiativ til, og som Oslofjordfondet finansierer sammen med deltakerbedriftene.
I tillegg deltar konsulentselskapene Re-Turn og D&D Consult samt Grønt Punkt Norge og flere renovasjonsselskaper.
Flere av deltakerbedriftene er konkurrenter. Likevel forteller Hermansen at samarbeidet flyter svært godt.