Et tverrfaglig samarbeid med millionstøtte fra Norges Forskningsråd kommer på banen for å finne nye løsninger på plastproblemet.
Plast er et svært slitesterkt og anvendelig materiale som finnes i det meste vi omgir oss med til daglig. Dessverre havner enorme mengder plastavfall i naturen og utgjør en stor trussel for miljøet.
Målet er å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri.
– Dette haster! Det er ekstremt viktig at vi som samfunn utvikler og tar i bruk ny teknologi for bærekraftig produksjon og resirkulering av alle typer plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad, professor ved NMBU.
Vil finne løsninger i fellesskap
NMBUs partnere i prosjektet er Miljøstiftelsen Bellona, teknologi- og ekspertsenter på plast Norner, tekstilprodusenten Aclima og Emballasjeforeningen.
– Det er flott at samspill mellom våre ledende enzymforskere og aktører som vi ikke tidligere har samarbeidet med nå åpner nye muligheter for å løse viktige samfunnsproblemer, sier Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU.
– Som forsker synes jeg det er spennende å samarbeide med ulike samfunnsaktører. Dette er en god måte å utvikle og innføre ny teknologi som kan brukes til å løse ett av de største miljøproblemene i vår tid, sier Vaaje-Kolstad.
Vil gjøre plastemballasje mer bærekraftig
– Emballasjeforeningen er interesseorganisasjon for emballasjeprodusenter og -leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre tilknyttede interessenter, sier Jørgen Ingeberg, prosjektleder for Circular Packaging Cluster i Emballasjeforeningen.
-Klyngeprosjektet Circular Packaging Cluster organiserer en nær komplett verdikjede som arbeider for å gjøre emballasje mer bærekraftig og sirkulær. En betydelig del av dette arbeidet omhandler plast og i særdeleshet plastemballasje i kontakt med næringsmidler.
-Vi ser frem til et spennende samarbeid som vi håper kan gi innsikt og være en spire til innovasjon og utvikling – ikke minst innen plastemballasje.
Norner er medlem i Emballasjeforeningen og deltar også i prosjektet som spesialist på plast.
– Norner vil, som spesialister på plast og polymere, både bidra til utviklingen av plastmaterialene, produksjonsteknologi, egenskaper og anvendelser og resirkulering med basis i våre unike pilotlinjer, laboratorier og kompetanse. Prosjektet er spennende og har en godt sammensatt prosjektgruppe, sier Kim Hed, leder for forskning og utvikling ved Norner Research.
Skal lære av bakterier og insekter
I tillegg til å lære av hverandre og samarbeide, røper professoren ved NMBU også en annen taktikk.
– Vi skal rett og slett lære av naturen. Det meste av plasten vi bruker i dag er faktisk biologisk nedbrytbar, men det tar lang tid og kun noen få organismer har utviklet evnen til å bryte ned plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad.
– For eksempel finnes det både bakterier og insekter som kan spise og fordøye disse plasttypene ved hjelp av spesielle enzymer. Vi har tenkt å kopiere disse enzymene i laboratoriet, slik at vi kan bruke dem til å bryte ned plastavfall til de minste delene det er satt sammen av.
-Disse delene kan renses og deretter settes sammen på nytt til ny plast.
– Vi skal bygge på NMBUs ledende enzymkompetanse. Tidligere arbeid har allerede gitt oss noen helt unike enzymkandidater. Det som gjør prosjektet spesielt, er at vi skal utvikle nye typer plast og nye enzymer som virker på nettopp disse plasttypene. Ved å både tilpasse plasten til enzymene, og enzymene til plasten, håper vi å gjøre store framskritt, forteller Vaaje-Kolstad.
Nye løsninger for tekstilindustrien
Foto: Bellona
– Tekstilindustrien er dessverre en av de største miljøsynderne uavhengig av bransje. Vi som tekstilprodusent har et ansvar til å finne nye og bedre løsninger enn vi har i dag, og særskilt bidra til å bekjempe plastproblematikken. Selv om vi bruker høyest mulig andel ull i våre produkter, kommer vi ikke utenom syntetiske fibre. For oss er det spennende å bidra med vår kunnskap innenfor et tema som er såpass høyt på agendaen om dagen, sier Ole Magnus Halvorsen, markedssjef i Aclima AS.
Innovasjon til bruk i samfunn og industri
I prosjektet skal Miljøstiftelsen Bellona lede arbeidet med å gjennomføre analyser av bærekraft og mulige barrierer for implementering, for å sikre at den nye teknologien egner seg både økonomisk og miljømessig for bruk i samfunnet. En annen viktig oppgave for prosjektet er å spre kunnskap om plastutfordringen og hvordan den kan løses.
– NMBU har en unik kompetanse som kan bli et viktig verktøy for å redusere klimaavtrykk og plastavfall. Samtidig har prosjektet et spennende potensiale for å utvikle fremtidsrettede muligheter for norsk industri. Vi ser frem til å bidra i samarbeidet for at teknologien og kunnskapen får størst mulig positive ringvirkninger i samfunnet, uttaler leder for Bellonas Bio-program, Joakim Hauge.
Prosjektet ENZYCLIC er finansiert av Norges Forskningsråd. Hensikten er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet og næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Prosjektet springer ut fra forskningsgruppen Protein Engineering and Proteomics (PEP) ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Prosjektet er sentralt i en av NMBUs fem bærekraftsarenaer,
SmartPlast, som fokuserer på plastproblemet og miljøbioteknologi.