Cirka 65 deltakere var til stede hos Nofima for å høre siste nytt om bærekraftig emballasje. Forskerne fortalte gladelig om sine funn om emballasje og forbrukeratferd.
-Prosjektet ReducePack eies av Bama Gruppen og har fått støtte fra Forskningsrådet til å finne tiltak som kan redusere bruken av plast, forklarte senior emballasjeutvikler Thomas Eie i Bama Gruppen.
Blir det mindre plast i emballasjen nå?
Den første til å svare på dette spørsmålet var Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.
– Ja, det blir nok mindre plast i emballasjen, anslo hun, og det er flere måter som dette gjøres på; Replace, Reuse, Recycle, og Reduce.
Det er mange gode grunner til at plast har blitt brukt i emballasje. Den har lav vekt, formbarhet, kan tilpasse krav, gir god beskyttelse til produktet, og et varig material som ikke ødelegges lett. Det er ikke materialet i seg selv som er problemet, men hvordan vi bruker den. Vi har hatt et enormt stor forbruk og tidligere delvis manglende fokus på etterbruk. Ca 30% (ifølgeGrøntPunkt Norge) av plasten vi bruker blir materialgjenvunnet, og dette kan bare bli bedre. Her gjelder vel prinsippet at «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!»
Resultater fra ReducePack
– Før ble ferske poteter lagret uvaskede i et mørkt og kaldt rom, gjerne jordkjellere. Nå blir de vasket og utsatt for lys i butikkene, og det gjør at de er mer utsatt for å bli grønne og de kan danne giftige glykoalkaloider (solanin og chaconin), sa Hanne Larsen, seniorforsker i Nofima.
I dagens butikker blir poteter utsatt for lys fra fluoriserende lysstoffrør og LED-lys kilder, og Larsen har testet lagring av poteter i en belysning som tilsvarer butikkbelysning I prosjektet ble det derfor gjennomført forsøk med både lysstoffrør og LED-lys.
-Det er forskjell på potetsorter hvor raskt de blir uakseptabelt misfargede. Misfargingen skjer ved at lys stimulerer til dannelse av klorofyll i poteten. Klorofyll er grønnfarget, og grønnfargen dannes rett under skallet -Men de laveste lysstyrkene er like skadelige som høy lysstyrke, og det er ingen sikker forskjell mellom LED og lysstoffrør. Hovedbudskapet er at også de laveste lysnivåene var mer enn nok lys til å gi misfarging ved 20 grader celsius. Det viser seg også at blått lys er mer skadelig enn rødt.
Det ble gjort forsøk med plastposer med tofarget trykk, lyse og middels lystette fiberposer med tre trykkfarger og lystette fiberposer med to trykkfarger.
Testen viste at ingen av de testede emballasjetypene ga god beskyttelse mot lys, og potetene ble uakseptabelt grønne etter to dager i 20 grader. Ved temperatur på 6 grader tok det ni døgn.
-Av ikke avklart årsak ble potetene uten emballasje mindre grønne ved 6 grader enn de emballerte.
Konklusjonen fra dette og flere andre forsøk ble det samme: Poteter tåler svært lite lys før de blir grønne! Resultatene fra forsøkene skal nå benyttes i utvikling av en ny og tilstrekkelig lystett potetemballasje.
Kokte poteter
Dagens emballasje til kokte poteter (sous-vide poteter) er ikke resirkulerbar. I ReducePack prosjektet har forskerne gjort flere tester med forskjellige resirkulerbare materialer bestående av PE og/eler PP. Potene ble pakket med termoformer hos BAMA i Moss Noe av utfordringen med denne pakkeprosessen er at materialene skal tåle både høy temperatur og mye fuktighet. De første forsøkene viste at de resirkulerbare materialene ikke ga tilstrekkelig beskyttelse og forsøkene ble avsluttet flere uker før ønsket holdbarhet. Senere forsøk har vist man kan oppnå nesten samme kvalitet med resirkulert materiale som med dagens så lenge de lagres mørkt. Utsettes de for lys blir de misfarget. Vi er med andre ord ikke helt i mål, men har håp om å komme frem til noe som vil fungere.