Forsker på plastemballasje laget av tare

Forskningsleder Øystein Arlov og ingeniør Kathrine Fredheim i laben hos SINTEF Industri. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen.

Forskere ved SINTEF og NTNU i Trondheim har utviklet en plast laget av tare som de mener kan brukes til emballering av matvarer.

Plastmaterialet skal ifølge Gemini være nedbrytbart og egne seg til emballasje for en rekke matvarer. Forskerne som har utviklet produktet håper at det kan bidra til å redusere bruken av oljebasert plast i matindustrien.

Vi kontaktet forskningsleder Øystein Arlov for å høre om de er sikre på at dette materialet vil oppfylle regelverket for matkontaktmaterialer?

-Dette er noe vi ser på særlig med tanke på nye formuleringer, men materialet skal i utgangspunktet oppfylle regelverket – i alle fall med tanke på trygghet, svarer han.

– Hvis vi bruker litt mer «grovprosesserte» fraksjoner må vi selvfølgelig se på ting som odør og smak, men eventuelle skadelige komponenter vil ha forsvunnet i prosesseringen eller være så tett assosiert med materialet at det ikke avgis til mat. Foreløpig egner materialet seg best til tørre anvendelser på grunn av tekniske egenskaper, hvor jeg ser for meg at overføring ved kontakt er et mindre problem enn våte produkter.

God tilgang på råstoff

Råstoffet for denne plasten er brunalger som gror langs hele norskekysten. Forskere har beregnet at det finnes rundt 9.000 kvadratkilometer tareskog langs kysten. I Norge vokser det frem en industri for dyrking av brunalger, og det vil øke tilgangen på råstoffet.
Forskerne ser for seg å bruke tare til å fremstille biobasert plast. Dette viser seg å være fullt mulig, om man har det rette utstyret og forskningsbasert kunnskap i bunnen.

Denne kunnskapen blir nå forsket frem i et laboratorium hos SINTEF og NTNU i Trondheim. Forskningsleder Øystein Arlov og hans team har allerede fått svært gode resultater. To industripartnere er også på plass med ideer om hva plasten kan brukes til, ifølge Gemini.

Øystein Arlov sier at det gjenstår en del teknologisk forskning før et pilotprosjekt kan igangsettes.

-Emballasjen skal være bionedbrytbar, men hva skjer hvis den kastes sammen med annen plast i innsamlingen?

-Det vil vel være tilsvarende annen type forurensing av plast til resirkulering. Det smelter ikke på samme måte som plast så det kan muligens separeres på denne måten? Ideelt sett bør materialet komposteres, men kan også gå i restavfall. Viktige anvendelser vil være den type emballasje som sjeldent blir resirkulert, for eksempel engangsartikler i serveringsbransjen og annet.  

Kan produseres på eksisterende utstyr

Forskerne i prosjektet PlastiSea ser nå på hva som må til for at produktet skal bli kommersielt tilgjengelig. De ser på alt fra dyrking av taren, til høsting og prosessering med tilgjengelig industrielt utstyr.

Men kan den nye emballasjen kjøres i eksisterende maskiner?

-De gjennomsiktige filmene produseres ved dehydrering av en løsning og en kjemisk herdeprosess, i stedet for smelting. Men det vil nok kreve nye typer maskiner for storskalaproduksjon. Det jobbes derimot med nye formuleringer som vil kunne ekstruderes og brukes av mer standardisert utstyr.

Kan materialet resirkuleres og brukes på nytt?

-Vi holder på å se på dette i prosjektet nå. Hovedkomponenten, alginat, kan forholdsvis enkelt løses ut, separeres fra de andre komponentene og gjenbrukes, men om dette vil være en lønnsom prosess i storskala er vanskelig for meg å svare på.  

Når regner dere med å kunne gjennomføre en pilot?

-Det krever en del teknologisk utvikling for å ta dette fra å være et lab-prosjekt til å bli et pilot-prosjekt og deretter ut til industriell skala. Vi har planer om minst én pilot før prosjektet avsluttes neste vår, i samarbeid med AITIIP i Spania, avslutter Arlov.