Pelagisk løft og bærekraftig emballering på agendaen

NorgesGruppen var vertskap da Emballasjeforsk inviterte til fagseminar om bærekraftig emballering og pelagisk løft 2. mai.

Finn-Robert Müller og Mounir El’Mourabit.

Fagseminaret ble arrangert i forkant av årsmøtet i Emballasjeforsk samme dag, der Mounir El’Mourabit (Vartdal Plastindustri) og Finn-Robert Müller (Tommen Gram Folie) ble valgt inn i styret. Ut av styret gikk Alf Harald Jørgensen (Tommen Gram) og Ole-Petter Trovaag (Elopak).

Se alle styremedlemmene i Emballasjeforsk her

Fagseminaret

Sekretariatsleder i Emballasjeforsk Kari Bunes ønsket velkommen til fagseminaret der styreleder Helga Næs åpnet med å presentere noen av de pågående forskningsprosjektene:

  • REforEm –  hvordan matsvinn oppstår og hvordan emballering kan redusere matsvinn
  • Seapack – forbedret pakketeknikk for redusert matsvinn på sjømat
  • Futurepack – fremtidens (plast)emballasje basert på bioråverer og bruk av pyrolyse til gjenvinning av emballasje som ikke kan gjenvinnes på vanlig måte
  • Smartpack – Utvikling av smart og bærekraftig emballering i reginal klynge I Oslo, Akershus og Østfold.

    Helga Næs presenterte aktuelle forskningsprosjekter.

– I Smartpack er det åpning for at også andre bedrifter kan være med, vi vil gjerne ha med noen fra sjømatnæringen. Ta gjerne kontakt med meg eller Kari Bunes hvis dere er interesserte, sa Helga Næs.

Norgesgruppen
Halvar Hauer fortalte at Norgesgruppen bruker plast og plastemballasje for å nå sine mål om å bli bærekraftige og klimanøytrale, og er spesielt opptatt av emballasjens brolle for å redusere matsvinn.

Halvar Hauer, NorgesGruppen.

– Plastemballasje (ikke all) har en viktig rolle for å oppnå lavt matsvinn. Vi må samle inn plast fra egen drift først og fremst, og etablerte KING – kildesortering i NG i 2005, fortalte Hauer.

Han fortalte videre at Norgesgruppen er skeptiske til 1. generasjon bioplast men følger utviklingen av 2. generasjon der blant annet skogbruk står for råstoffene. De er også skeptiske til nedbrytbar plast, fordi den kan ødelegge eksiterende plastgjenvinning og ikke brytes ned i naturen men er avhengig av industriell kompostering.

Dagligvarekjeden har blitt klar over utfordringen med carbon black, som er mye brukt på skåler for pakking av kjøtt, og som ifølge Hauer er en billig farge som signaliserer kvalitet og ser bra ut. Men siden den ikke reflekterer lys, kan den ikke detekteres og sorteres i automatiske sorteringsanlegg.

Her ser vi en plansje over pilotlinjen for filetering av makrell.

Pelagisk løft med industriell filetering av makrell
Tom Ståle Nordtvedt i SINTEF Ocean presenterte prosjektet «Pelagisk løft», der måket er økt innenlands bearbeiding av makrell.

– Det dreier seg om å utvikle en høykapasitets produksjonslinje for makrellfilet. Målet er at minimum 25 prosent av makrellen skal fileteres i Norge, fortalte han.

300.000 tonn makrell ble eksportert i 2016, og kun 4-5 prosent av den fileteres i Norge. Mer filetering i Norge gir økt sysselsetting og stort verdipotensial for industrien. Restråstoffet utgjør cirka 40 prosent, og dette kan også utnyttes til økt sysselsetting i Norge.

Fanges, fryses, tines og fileteres
En utfordring er at makrellen kun er tilgjengelig i to måneder. Fanget fisk må derfor fryses og tines for å få til jevn industri. I prosjektet vurderes forskjellige frysemetoder og emballering – både forbruker- og transportemballasje.

– Vi ønsker automatisert produksjon med høy kapasitet og rask innfrysning i naturlig kuldemedium. Markedskravene bestemmer utseende og emballasje, sier Nordtvedt som forteller at en prototypelinje er bygget på Selje ved Nordfjordeid.

I prototypelinjen benyttes et RSW-anlegg som brukes i Japan, med stålbåndfryser, sortering, pakking og emballering. Prosjektet fortsetter ut 2019
– Vi samarbeider med markedet i Japan og Sør-Korea om emballasje, forteller Nordtvedt.

Biopakk

Susie Jahren, SINTEF

Susie Jahren i SINTEF presenterte prosjekte Biopakk som nettopp er avsluttet og hadde som mål å utvikle monomaterialløsninger som er enkle å gjenvinne.

– Problemet med automatisk sortering er at maskinene kun ser det ytre laget. Emballasjen kan bestå av mange lag. Multilagsmaterialer utgjør cirka 13 prosent av all emballasje, og denne kan ikke erstattes uten innovasjon.

Susie Jahren mener at den beste måten å redusere søppelmengden på, er å gi avfallet verdi og å gå over til biobaserte kilder, samtidig som gjenvinningsgraden økes.

– I dette prosjektet fulgte vi to ruter: Film (Clariant) og kartong (BillerudKorsnäs). I neste prosjekt vil vi også ta med dem som tar imot brukt emballasje og gjenvinningsbedriftene, fortalte hun.

Prosjektet FunzioNano har kommet opp med kommersielt tilgjengelige produkter med oksygenbarriere ved hjelp av nanoteknologi. Les mer på http://www.funszuinano.com

Sylvia Lofthus, Bama.

På seminaret presenterte også Sylvia Lofthus det nye emballeringsverktøyet som Bama utvikler i samarbeid med Emballasjeforeningen på vegne av hele bransjen.