Mat i resirkulert plast


Grillpølsene Marit Kvalvåg Pettersen og Tanja Radusin testet er like holdbare ved pakking i resirkuler plast som i komplekse materialer. Foto: Wenche Aale Hægermark © Nofima

Mer plast må resirkuleres, men i dag er det noen hindre for å bruke denne plasten til mat. Forskere undersøker hvordan andelen kan økes.

– For å kunne bruke mer gjenvunnet materiale trenger vi bedre og mer fininnstilte sorteringssystemer, som klarer å skille både ulike plasttyper og undergrupper innen de ulike typene. Det er også nødvendig å kontrollere at helsefarlige komponenter ikke overføres fra plasten til maten, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

I Norge kildesorterer majoriteten av husholdningene plast. Å designe bedre systemer for resirkulering, krever at man benytter kunnskapen som finnes om hvilke typer plast som er vanlige i norske husholdninger.

Nødvendig å skille ulike plasttyper

I syv uker samlet og leverte 60 husholdninger inn plastavfallet sitt til forskningsprosjektet FuturePack. Totalt ble det 60 kg plast, som var noenlunde lik fra uke til uke. Dette ble vasket og sortert i de fem kategoriene PP (Polypropylen), PE (Polyethylene), PS (Polystyrene), PET (Polythylentereftalat) og øvrig plast (enten umerket eller kombinasjon av flere typer plast).


– PP utgjorde den største kategorien, derfor valgte vi å jobbe videre og sortere denne plasttypen i undergrupper. En annen viktig grunn til å se nærmere på PP er at det brukes ulike typer PP til ulike prosesseringsmetoder, forteller Tanja Radusin, postdoktor i FuturePack.


I prosjektets første år har hun konsentrert seg mest om materialer, og vært stasjonert hos Norner, som leder prosjektet.

Migrasjonsanalyser gir svar

Materialer som brukes i matemballasje, må være garantert trygge. I denne sammenhengen brukes gjerne begrepet migrasjon fremfor overføre. Forskerne har sammenliknet visse typer resirkulert plast med ny, jomfruelig plast. Migrasjonen av komponenter må være under gitte grenseverdier.


– Vi har testet ti forskjellige kvaliteter av plast ved tøffe betingelser og ulike temperaturer, for å kartlegge hvorvidt kjemiske komponenter overføres fra plasten til matvarene. Som forventet er det tydelig sammenheng mellom temperatur og migrasjon. Jo høyere temperatur, desto mer migrasjon, sier Tanja Radusin.

Sju resirkulerte og tre jomfruelige

Det ble gjennomført migrasjonsanalyser på syv resirkulerte og tre jomfruelige plasttyper. Jomfruelig plast beregnet til matkontakt kan anses som trygg, men det var store forskjeller mellom de resirkulerte variantene. – Visse resirkulerte kvaliteter av plast vil ikke kunne brukes til matemballasje, mens andre virker lovende.

Basert på testene ser vi at fininnstilt sortering er en forutsetning for å kunne ta i bruk resirkulert plast i matemballasje, avslutter Marit Kvalvåg Pettersen.

Fakta om plast

Det finnes atskillige typer plast kvaliteter. Her beskrives de vanligste hovedkategoriene i norske husholdninger.

• Polypropylen betegnes PP, og kan lages i både fleksible og harde varianter som også kan tåle høye temperaturer. Den brukes gjerne til flasker og emballasje for fersk kjøtt og ferdigretter som skal varmes opp i mikrobølgeovn. Fleksible brukes mye til grønnsaker.

• Polyetylen betegnes PE, og forekommer i mange forskjellige varianter, fra veldig mykt til helt stivt. PE kan brukes til alt fra plastfolie (brødposer, bæreposer) til flasker og skåler/beger.

• Polystyren betegnes PS, og er glass klart, stivt og relativt. sprøtt. Smeltepunktet er relativt lavt. Engangsglass er ofte laget av PS. PS brukes en del til meieriprodukter som yoghurt

• Polytylentereftalat betegnes PET, og er sterkt, stivt og lett å gjenvinne. Plastflasker til brus og vann lages vanligvis av PET.

Mange av de samme produktene kan lages av flere av plasttypene. Det som avgjør hvilken plasttype produsentene velger er hva plasten skal brukes til, hvor lenge den skal holde og om den må tåle slitasje.