I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.
– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen.
-Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.
Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.
– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer.
-Dette vil ha stor betydning for mange forskere, blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.
Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber også sammen om endring av budsjettmodell for Forskningsrådet.
Gode nyheter også for Emballasjeforsk
Styreleder i Emballasjeforsk, Helga Næs, er også fornøyd med forslaget til regjeringen.
-Dette medfører at Emballasjeforsk kan fortsette sitt viktige arbeid med å kartlegge næringsbehov og initiere forsknings- og innovasjonsprosjekter, slår hun fast.
– Arbeidet med ny budsjettmodell er en viktig forutsetning for forutsigbar forskningsfinansiering i fremtiden, sier Kristin Halvorsen. Jeg er veldig positiv til at dette arbeidet nå er satt i gang, sier Halvorsen.
Viktig forutsetning for forutsigbar finansiering
– Regjeringen varsler en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden og Forskningsrådet ser fram til å bidra til ytterligere forbedringer av rammebetingelsene for forskning i framtida, sier Mari Sundli Tveit. – Vi ser også fram til en gjennomgang av Forskningsrådets rolle og funksjoner.
Retur-EU
I statsbudsjettet foreslår regjeringen at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag.
– Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor har overgått forventningene i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU. Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Retur-EU legger til rette for at norske forskningsinstitutter fortsatt skal ha gode forutsetninger for å lykkes i denne knallharde konkurransen, sier Sundli Tveit.