Forskning skal bidra til at plastemballasje brukes på nytt

Helga Næs, styreleder i Emballasjeforsk og forskningssjef i Nofima

Et samarbeidsprosjekt mellom Nofima, Emballasjeforeningen og næringsklyngen SmartPack 2030 skal bidra til økt gjenvinning av plastemballasje.

Viken fylkeskommune har nylig bevilget 350.000 kroner i støtte til prosjektet. Forskningssjef Helga Næs ved Nofima sier til Ås Avis at det fortsatt er et stykke igjen til bruken av emballasje i Norge har blitt sirkulær.

– EU har satt ambisiøse mål for økt bruk av resirkulert materiale. Dette gir utfordringer ved blant annet emballering av mat, der det er veldig strenge krav. Det skal være veldig trygt for stoffer som kan emigrere fra emballasjen til maten. Endringer av emballasje må ikke føre til økt matsvinn.

– Vi har også utfordringer med innsamling og sortering av emballasje, slik at det som kan brukes på nytt eller resirkuleres kan skilles ut. I dag går mye av emballasjen som gjenvinnes til andre typer plastprodukter.

Bærekraftige løsninger

Mange produsenter og leverandører er allerede i gang og kan tilby bærekraftige løsninger. Det er allikevel viktig med forskning på området, for å finne flere løsninger. Går du i butikken ser du produkter som har byttet fra plast til fiberemballasje.

– Jeg tror det kan ligge stort potensial i dette. For eksempel planlegger Fortum å bygge et stort gjenvinningsanlegg i Hobøl. Gjenvinning kan bli en god verdiskapning for landet vårt. Det er ønskelig med mer produksjon av emballasje i Norge, samt gode bærekraftige emballeringsløsninger, sier Næs.

Samler hele næringen

Kari Bunes, direktør Emballasjeforeningen.


Direktør for Emballasjeforeningen, Kari Bunes, sier at bransjen er offensive og ønsker å bidra til en endring, men at teknologi og systemer for å få det til ikke er på plass alle streder.

– Forskningsprosjektet vi er med på er forbundet med utfordringer vi har knyttet til emballasje og overgangen til sirkulær økonomi. I dag bruker vi mye plast som lages av ikke-fornybare ressurser. Kort fortalt må vi bli flinkere til å bruke plasten om igjen.

– SmartPACK er en klynge der bedrifter kan jobbe sammen og få til slike prosjekter i gang. Vi må jobbe sammen i denne verdikjeden for å få til de riktige grepene. En ting er hva de som setter emballerte produkter på markedet velger av løsninger. En annen er at innsamling og gjenvinning må fungerer tilfredsstillende, slik at vi får gjenvunnet det som lar seg gjenvinne. Gjennom SmartPACK samler vi alle aktørene i verdikjeden for å finne løsninger.


Må bevare mattryggheten

Kari Bunes peker på at mye av det som pakkes i plastemballasje i Norge er næringsmidler og mat. Derfor er det ekstra komplisert å finne mer bærekraftig emballasje, samtidig som alle kravene til mattrygghet og holdbarhet skal opprettholdes.

– Oppmerksomheten har virkelig rettet seg mot emballasje de siste årene. Både politikere, næringslivet og forbrukere er opptatt av det.
– Mye av det som pakkes i emballasje i Norge er næringsmidler, som mat.

– Da er mattrygghet veldig viktig. Plasten har mange positive egenskaper, men må brukes flere ganger, sier hun.